Hopp til innhold

Urfolk tar oftere selvmord

Urfolk topper selvmordsratingen: de tar oftere selvmord enn majoriteten, og av andre årsaker.

Aboriginere i Australia

Urfolk topper selvmordsstatistikken i verden, og årsakene til det er komplekse. Dette bildet er av aboriginere i Roebourne i Australia, og har ingenting med artikkelen å gjøre.

Foto: GREG WOOD/AFP

- Mange har levd et vanskelig liv, sier professor.

For mens selvmord i vesten som oftest skyldes psykiske lidelser og alderdom, er årsakene blant urbefolkningen i arktiske områder annerledes.

Les også:
Høye selvmordstall i Finnmark

Først litt generell fakta:

Visste du at det hvert år dør flere mennesker i selvmord enn i krig og drap tilsammen?

At over 1 million mennesker årlig tar selvmord?

Lars Mehlum

Professor Lars Mehlum forteller at urbefolkninger verden over ofte innehar en tung fortid som kan føre til høyere selvmordsrate.

Foto: Raymond Lidal / NRK

Bak selvmordsstatistikkens mange tall og diagrammer, skjuler det seg ulike grunner til at personene som står for statistikken har valgt å ta sitt eget liv.

Og ser man bort fra den mest elementære årsaken; psykiske lidelser, har også bosted, land og bakgrunn overraskende mye å si.

Les også: - Hva var det jeg gjorde galt?

Trøblete forhistorie

- Vi ser et klart mønster i at urfolksgrupper slik som inuitter, indianske befolkninger, aboriginere og en del afrikanske befolkninger oftere begår selvmord enn majoriteten, forteller professor i psykiatri og suicidologi, Lars Mehlum til NRK Sápmi.

Han forklarer det med integrasjonspress og omstillingspress som mange urfolksgrupper har måttet gå og går igjennom.

- Aboriginerne i Australia er en av de urfolksgruppene som tidligere har opplevd direkte forfølgelse. Men mange andre urbefolkninger har opplevd å bli fortrengt gjennom invasjon av immigranter, fortsetter Mehlum.

- Hva med alkoholforbruk, er det en påvirkende faktor?

- Et høyt alkoholforbruk i enkelte urbefolkninger bidrar til å øke risikoen. Men det er ikke bare urfolk som får økt risiko for selvmord ved misbruk av alkohol.

Mehlum kan fortelle at man på generell statisikk over selvmord kan se en klar sammenheng mellom alkoholforbruk og selvmord.

Les også: Psykologen svarte på spørsmål om selvmord

Les også: Vil ha fortgang i katrlegging av selvmord

Selvmord = samfunnsproblem

I dag er over 250 millioner mennesker definert som en del av en urfolksgruppe. Disse er spredt utover alle fem kontinenter, og finnes i like stor grad i utviklingsland som i industriland.

Ser vi noen forskjeller i selvmordstatistikken avhengig av hvor i verden disse urfolksgruppene befinner seg?

Etter initiativ fra Arktisk råd arbeider to team, hvor det ene har sete i Canada, med representanter fra Sápmi, Grønland, Canada og Alaska sammen for å evaluere forebyggende tiltak for selvmord i arktiske strøk.

Anne Silviken

Anne Silviken, forsker og psykolog ved SANKS

Foto: Liv Inger Somby, NRK

Vi ringer til forsker og psykolog Anne Silviken ved SANKS. Hun er en del av det ene teamet, og har mye kunnskap hva gjelder selvmordsrate og forebygging blant urbefolkninger i arktiske strøk.

Hun konkluderer med at evalueringen av forebyggende tiltak i etterkant generelt er for dårlig, men gjør seg noen tanker om hvorfor det er nettopp slik:

- Selvmordsproblematikk er et veldig kompleks fenomen. Selv om man setter i gang ett spesifikt tiltak, er det ikke sikkert det får utslag på selvmordsraten i et område, forklarer hun.

I arktiske områder er unge menn de som topper selvmordsstatistikken. Silviken mener man i den vestlige verden har lett for å forenkle problematikken ved å vise til psykiske lidelser som en hovedårsak til selvmord.

- Det er viktig å forstå selvmordsproblematikken blant urfolk som et samfunnsproblem i stedet for et personlig anliggende som blir forklart med psykiske vansker. Å forstå selvmord i en kulturell kontekst er jo viktig uansett hvor i verden man befinner seg.

Les også: App skal forhindre selvmord

Får konsekvenser

Forskeren mener det er viktig å se selvmordsproblematikken i et større bilde: Generelt sett begynte selvmordstallene å stige på 1960-70 tallet i tråd med at raske samfunnsendringer fant sted – disse forhold kan sannsynligvis knyttes opp mot hverandre.

- Kolonisering og kulturell assimilering er historiske traumer som har konsekvenser for urfolk i flere generasjoner, og i forståelsen av selvmordsproblematikken er det viktig å ta innover seg slike forhold.

Konferanse i Canada om selvmord og forebygging

Fra venstre: leder i SANKS, Gunn Hætta, forsker Ketil Lenert Hansen og forsker og psykolog Anne Silviken, her på konferanse i Yellowknife i Canada.

Foto: Privat

- Hva er typisk for selvmordstallene i arktiske områder?

- Det er flere likhetstrekk når det gjelder selvmordsproblematikken i arktiske strøk. Det er spesielt høye rater blant unge menn i alderen 15-24 år, og det er ikke uvanlig at det forekommer selvmordsbølger. Et annet kjennetegn er at det er stor variasjon internt i befolkningsgruppene og/eller i et område. Et annet felles anliggende i arktisk er at det er lange geografiske avstander. I praksis vil det ofte si at det er lang vei til nærmeste sykehus og det lokale hjelpeapparatet kan være begrenset. Noen bygder i Canada har ikke engang veiforbindelse, og bruker fly som transport. Disse forhold skaper utfordringer med hensyn til å få nødvendig helsehjelp og kan få konsekvenser i forhold til dødelighet.

I tillegg kan Silviken fortelle at det ofte er mangel på ressurser og hjelp i små bygder. Det er også en medvirkende årsak til at folk dør av forsøk på selvmord.

- Hvorfor er det så viktig å forske på selvmord blant urfolk?

- Fordi vi klart ser forskjeller blant majoriteten og urbefolkninger. Derfor må vi forske på hvorfor det er slik, og hvilke forebyggende tiltak som kan iverksettes.

Les også: Sønnen hans tok selvmord

Religion er viktig

Tilbake til Oslo og professor Lars Mehlum:

Om man skal se på selvmordsratene i et verdenspersektiv, er det flere land og områder som peker seg ut som mer prekære enn andre.

Samisk flagg

Urfolk begår oftere selvmord enn andre, men det samiske folket er et unntak fra regelen.

Foto: NTB scanpix


Kina, Japan, Korea og Hong Kong er de mest fremtredende landede på statistikken i Asia, og i Europa blir tallene høyere jo lenger øst vi kommer.

- Det er det gamle jernteppet som trolig kan kobles opp mot de høye selvmordstallene i de østlige landene, sier Mehlum.

Økonomiske problemer og høye arbeidsledighetstall har også en sammenheng med selvmord. I enkelte land er dette mer tydelig enn andre.

Det finnes også områder hvor statistikken er merkbart lav; eksempelvis Afrika og Midtøsten. Grunnen til det kan være enkel: religion.

- I disse områdene har religion betydd mye. Den muslimske kulturen er restriktiv når det gjelder selvmord. Slik var det også i kristendommen i tidligere tider, men ikke nå.

Ingen regler uten unntak

Om man skal trekke en konklusjon ut fra tallene og statistikk, er det altså personer som tilhører urbefolkninger som oftest begår selvmord. Det betyr allikevel ikke at alle urfolksgrupper har like tendenser:

- Tallene taler for at samene er et unntak fra regelen i denne sammenhengen. Det er ingenting som tyder på at den norsk-samiske befolkningen oftere begår selvmord enn den norske befolkningen.

- Dermed er ikke selvmordsproblematikken like stor i Sápmi som den er andre steder i verden?

- Stemmer. Selvmord er et stort samfunnsproblem, men heldigvis er det ingen klar ekstra risiko for selvmord forbundet med å være same i Norge, avslutter Mehlum.

Korte nyheter

  • Lulli-Norga stuorru Sámedikkis: – Sáhttá leat hástalus

    Sámedikki jienastuslohku lea sturron váile 3000 olbmon guovtti jagis.

    Dat maid mielddisbuktá ahte Ávjovári válgabiire massá mandáhta Lulli-Norgii.

    – Dál lea nubbi áigodat go Ávjovárri massá mandáhta válgabirii gos leat stuorra gávpogat. Dál lea nu ahte Lulli-Norga válgabiire lea dat stuorámus válgabiire Sámedikkis, ja dat sáhttá leat hástalus go dat lea dat guovlu mii lea olggobealde daid Sámi guovlluid.

    Nu lohká Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR). Son lea válljejuvvon diggái Ávjováris.

    – Mu mielas lea hástalus ahte mis lea váttis dáppe rekrutteret olbmuid dan jienastuslohkui. Mii diehtit dieđusge ahte dáppe lea veahá stuorát potensiála, muhto mis lea maid dušše vissis potensiála dan olmmošlogu ektui. Mii boahtit oalle jođánit juksat dan bajit robi, lohká Nystad NRK:ii.

    Sámedikki dievasčoahkkinjođiheaddji, Tom Sottinen (Bb) lohká ilolaš go jienastuslohku stuorru.

    – In heađástuva go jienastuslohkku stuorru, in eisige. Ahte olbmot háliidit searvat válggaide Sámediggái ja beassat jienastit, čájeha ahte háliidit searvat Sámi demokratiijai, muitala Sottinen.

    Loga ášši dárogillii dás:

  • Ávžžuhit geavahit 184 miljárdda buoridit Davvi-Norgga johtalusa

    Davvi Norgga ođđa johtolatplánas ávžžuha Stáhta geaidnodoaimmahat geavahit 184 miljárdda ruvnnu buoridit Davvi Norgga johtalusa.

    Muhto Davvi-Norggamáđii huksen Fauskes Romsii ii leat ekonomalaččat gánnáhahtti 281 miljárdda huksengoluiguin, oaivvilda Ruovdemáđiidirektoráhtta, ja nu ii ávžžutge hukset dan. Lassin das livčče heajos váikkuhusat lundui, birrasii, dálkkádahkii ja boazodollui. Dála ruovdemáđijat Nordlánddas ja Ofuohtas ávžžuhuvvojit buoriduvvot mealgat.

  • – Lip mij láddáduvvamijn barggam Divtasvuonan?

    Vuonarijka Sámemisjåvnå guovllojådediddje Gasska- og Lulle-Vuonan Øyvind Fonn guossidij Ájluovtav Hábmera suohkanin vásse vahko, ja lågådaláj Sámemisjåvnå barggohiståvrå birra Divtasvuonan jages 1935 gitta udnátjij.

    Dábálattjat gå Sámemisjåvnnå l Ájluovtan la siján evangelak tjåhkanibme biednadåben Elimin. Valla dán bále usjudallin Árrana siegen tjadádit tjåhkanimev masi luluj almulasj berustibme, dan diehti gå la muddo såbadimijn, ruopptot histåvråjda gehtjadit ja gæhttjat mij la dáhpáduvvam, subtsas Fonn.

    – Mij viessop ájgijn såbadusájn, árvvaladdamijn ja dåbdijdimijn, ja de mij gal vierttip álgget ållu várrogisát. Mij subtsastip iehtjama bargos mijá vuojnnemguovlos. Ja de gatjádijma rabás gatjálvisáv lågådallamin; lip mij láddáduvvamijn barggam Divtasvuonan?

    Fonn subtsas gå institusjåvnåjn barggin de lij dallusj ájádallam ahte da máná majt oattjojga sijá huvson galggin bajedit ja åhpadit Vuonarijka modella ja vuoge milta.

    – Juska lij huvso diehti, de lij duodaj vuona dábij milta. Nav vaj sáme perspektijvva jali identitiehtta máhtij buorebut várajda váldeduvvat. Duohtavuoda- ja semadimkommisjåvnå diedádusán tjuodtju sivilisering ja kultivering vuona mærráj milta lij oasse huvsos, ja dássta láddáduvvam tjuovoj. Dánna ij la nammadum makkirak konkrehta institusjåvnnå, valla vierttip ájádallat dasi mij aj oassálastijma dánna, javllá Fonn.

    Fonn buojkot skåvlå dile birra Fredly-institusjåvnån, gånnå åhpadijga dárogiellaj, jur gåk skåvllåpolitihkka lij dalloj, ja dat lij ham dárojduhttem.

    – Ja jus biedna l dárogiellaj, la dat aj vuohke gåktu dárojduhttá – gå ep guovtegielakvuodav duodastip, duoddi sån.

    – Lijma máhttám ietjáláhkáj tjoavddet majt dalloj dahkin, hæjttá Fonn.

    Åvddålijguovlluj sihtá Sámemisjåvnnå vásádusáj ja histåvråj birra gullat, ja sij båhti vas Hábmerij jage duogen.

    Gulldala ienebuv dánna.

    Odne mii oažžut guossái juoigi gii galgá searvat Norske Talenter gilvvuide, šoš! Ánne Márjá áigu hástalit Kolbjørna, máhttá go son muhtun sámegiel doahpagiid? Odne gullo maid julevmagasiidna, dii 12.04.