Hopp til innhold

Urfolk tar oftere selvmord

Urfolk topper selvmordsratingen: de tar oftere selvmord enn majoriteten, og av andre årsaker.

Aboriginere i Australia

Urfolk topper selvmordsstatistikken i verden, og årsakene til det er komplekse. Dette bildet er av aboriginere i Roebourne i Australia, og har ingenting med artikkelen å gjøre.

Foto: GREG WOOD/AFP

- Mange har levd et vanskelig liv, sier professor.

For mens selvmord i vesten som oftest skyldes psykiske lidelser og alderdom, er årsakene blant urbefolkningen i arktiske områder annerledes.

Les også:
Høye selvmordstall i Finnmark

Først litt generell fakta:

Visste du at det hvert år dør flere mennesker i selvmord enn i krig og drap tilsammen?

At over 1 million mennesker årlig tar selvmord?

Lars Mehlum

Professor Lars Mehlum forteller at urbefolkninger verden over ofte innehar en tung fortid som kan føre til høyere selvmordsrate.

Foto: Raymond Lidal / NRK

Bak selvmordsstatistikkens mange tall og diagrammer, skjuler det seg ulike grunner til at personene som står for statistikken har valgt å ta sitt eget liv.

Og ser man bort fra den mest elementære årsaken; psykiske lidelser, har også bosted, land og bakgrunn overraskende mye å si.

Les også: - Hva var det jeg gjorde galt?

Trøblete forhistorie

- Vi ser et klart mønster i at urfolksgrupper slik som inuitter, indianske befolkninger, aboriginere og en del afrikanske befolkninger oftere begår selvmord enn majoriteten, forteller professor i psykiatri og suicidologi, Lars Mehlum til NRK Sápmi.

Han forklarer det med integrasjonspress og omstillingspress som mange urfolksgrupper har måttet gå og går igjennom.

- Aboriginerne i Australia er en av de urfolksgruppene som tidligere har opplevd direkte forfølgelse. Men mange andre urbefolkninger har opplevd å bli fortrengt gjennom invasjon av immigranter, fortsetter Mehlum.

- Hva med alkoholforbruk, er det en påvirkende faktor?

- Et høyt alkoholforbruk i enkelte urbefolkninger bidrar til å øke risikoen. Men det er ikke bare urfolk som får økt risiko for selvmord ved misbruk av alkohol.

Mehlum kan fortelle at man på generell statisikk over selvmord kan se en klar sammenheng mellom alkoholforbruk og selvmord.

Les også: Psykologen svarte på spørsmål om selvmord

Les også: Vil ha fortgang i katrlegging av selvmord

Selvmord = samfunnsproblem

I dag er over 250 millioner mennesker definert som en del av en urfolksgruppe. Disse er spredt utover alle fem kontinenter, og finnes i like stor grad i utviklingsland som i industriland.

Ser vi noen forskjeller i selvmordstatistikken avhengig av hvor i verden disse urfolksgruppene befinner seg?

Etter initiativ fra Arktisk råd arbeider to team, hvor det ene har sete i Canada, med representanter fra Sápmi, Grønland, Canada og Alaska sammen for å evaluere forebyggende tiltak for selvmord i arktiske strøk.

Anne Silviken

Anne Silviken, forsker og psykolog ved SANKS

Foto: Liv Inger Somby, NRK

Vi ringer til forsker og psykolog Anne Silviken ved SANKS. Hun er en del av det ene teamet, og har mye kunnskap hva gjelder selvmordsrate og forebygging blant urbefolkninger i arktiske strøk.

Hun konkluderer med at evalueringen av forebyggende tiltak i etterkant generelt er for dårlig, men gjør seg noen tanker om hvorfor det er nettopp slik:

- Selvmordsproblematikk er et veldig kompleks fenomen. Selv om man setter i gang ett spesifikt tiltak, er det ikke sikkert det får utslag på selvmordsraten i et område, forklarer hun.

I arktiske områder er unge menn de som topper selvmordsstatistikken. Silviken mener man i den vestlige verden har lett for å forenkle problematikken ved å vise til psykiske lidelser som en hovedårsak til selvmord.

- Det er viktig å forstå selvmordsproblematikken blant urfolk som et samfunnsproblem i stedet for et personlig anliggende som blir forklart med psykiske vansker. Å forstå selvmord i en kulturell kontekst er jo viktig uansett hvor i verden man befinner seg.

Les også: App skal forhindre selvmord

Får konsekvenser

Forskeren mener det er viktig å se selvmordsproblematikken i et større bilde: Generelt sett begynte selvmordstallene å stige på 1960-70 tallet i tråd med at raske samfunnsendringer fant sted – disse forhold kan sannsynligvis knyttes opp mot hverandre.

- Kolonisering og kulturell assimilering er historiske traumer som har konsekvenser for urfolk i flere generasjoner, og i forståelsen av selvmordsproblematikken er det viktig å ta innover seg slike forhold.

Konferanse i Canada om selvmord og forebygging

Fra venstre: leder i SANKS, Gunn Hætta, forsker Ketil Lenert Hansen og forsker og psykolog Anne Silviken, her på konferanse i Yellowknife i Canada.

Foto: Privat

- Hva er typisk for selvmordstallene i arktiske områder?

- Det er flere likhetstrekk når det gjelder selvmordsproblematikken i arktiske strøk. Det er spesielt høye rater blant unge menn i alderen 15-24 år, og det er ikke uvanlig at det forekommer selvmordsbølger. Et annet kjennetegn er at det er stor variasjon internt i befolkningsgruppene og/eller i et område. Et annet felles anliggende i arktisk er at det er lange geografiske avstander. I praksis vil det ofte si at det er lang vei til nærmeste sykehus og det lokale hjelpeapparatet kan være begrenset. Noen bygder i Canada har ikke engang veiforbindelse, og bruker fly som transport. Disse forhold skaper utfordringer med hensyn til å få nødvendig helsehjelp og kan få konsekvenser i forhold til dødelighet.

I tillegg kan Silviken fortelle at det ofte er mangel på ressurser og hjelp i små bygder. Det er også en medvirkende årsak til at folk dør av forsøk på selvmord.

- Hvorfor er det så viktig å forske på selvmord blant urfolk?

- Fordi vi klart ser forskjeller blant majoriteten og urbefolkninger. Derfor må vi forske på hvorfor det er slik, og hvilke forebyggende tiltak som kan iverksettes.

Les også: Sønnen hans tok selvmord

Religion er viktig

Tilbake til Oslo og professor Lars Mehlum:

Om man skal se på selvmordsratene i et verdenspersektiv, er det flere land og områder som peker seg ut som mer prekære enn andre.

Samisk flagg

Urfolk begår oftere selvmord enn andre, men det samiske folket er et unntak fra regelen.

Foto: NTB scanpix


Kina, Japan, Korea og Hong Kong er de mest fremtredende landede på statistikken i Asia, og i Europa blir tallene høyere jo lenger øst vi kommer.

- Det er det gamle jernteppet som trolig kan kobles opp mot de høye selvmordstallene i de østlige landene, sier Mehlum.

Økonomiske problemer og høye arbeidsledighetstall har også en sammenheng med selvmord. I enkelte land er dette mer tydelig enn andre.

Det finnes også områder hvor statistikken er merkbart lav; eksempelvis Afrika og Midtøsten. Grunnen til det kan være enkel: religion.

- I disse områdene har religion betydd mye. Den muslimske kulturen er restriktiv når det gjelder selvmord. Slik var det også i kristendommen i tidligere tider, men ikke nå.

Ingen regler uten unntak

Om man skal trekke en konklusjon ut fra tallene og statistikk, er det altså personer som tilhører urbefolkninger som oftest begår selvmord. Det betyr allikevel ikke at alle urfolksgrupper har like tendenser:

- Tallene taler for at samene er et unntak fra regelen i denne sammenhengen. Det er ingenting som tyder på at den norsk-samiske befolkningen oftere begår selvmord enn den norske befolkningen.

- Dermed er ikke selvmordsproblematikken like stor i Sápmi som den er andre steder i verden?

- Stemmer. Selvmord er et stort samfunnsproblem, men heldigvis er det ingen klar ekstra risiko for selvmord forbundet med å være same i Norge, avslutter Mehlum.

Korte nyheter

  • Sámediggepresideanta jurddaša sin birra geat gillájedje suoidnemánu 22. beaivvi terrordagu maŋŋá

    Les på norsk.

    – Dat lei politihkalaččat movttiidahttojuvvon terrorisma ja njuolggo AUF ja Bb falleheapmi, muhto dat lei maiddái demokratiija ja nuoraid falleheapmi, čállá son Facebook:i.

    Son čállá viidáseappot ahte muhtimin son jurddaša man duostilat sii geat ledje Utøyas dan beaivvi leat, ja man stuorra ovddasvástádusa sii váldet jođihit politihkalaš barggu viidáseappot.

    – Buohkaide earáide: mii fertet muitit áimmahuššat guđet guimmiideamet - vaikko mis muhtimin sáhttet leat iešguđetge oaivilat, de leat mii lihtolaččat eanaš beivviid dan barggus ahte ráhkadit buoremus boahtteáiggi buohkaide, čállá son.

    Silje Karine Muotka
    Foto: Solveig Katarina Fossum Norberg / NRK
  • Ođđa hárjehallanguovddážin háliida nannet ássanmovtta Kárášjogas

    Les på norsk:

    Sámediggi lea juolludan bealle miljovnna ruvnno Delta Iform hárjehallanguovddážii.

    Delta Iform áigu sirdit ja ođasmahttit guovddáža ja sávvet dat sáhttá dagahit ahte olbmot bissot Kárášjogas.

    Guovddáža beaivválaš jođiheaddji, Jørgen Johnsen lea hui duđavaš doarjagiin.

    – Rámálmas ahte oaččuimet ná ollu, dadjá Jørgen Johnsen.

    Dán áigge leaba eamidiin ođasmahttimin hárjehallanguovddáža ođđa báikki, masa leat investeren čieža miljovnna ruvnno.

    Delta Iform rabai 2017:s ja dan rájes lea lokten valáštallanmovtta Kárášjogas. Dál leat sullii 280 miellahtut geat hárjehallet doppe.

    – Dán áiggis mii leat oaidnán mii dáppe váilo. Dál fertejit olbmot vuordit vuoru ja lea veahá unnán sadji. Kánske eai leat ge dat dávvirat maid olbmot háliidit, muitala son.

    Sámedikki doarjagiin áigot oastit ođđa hárjehallandávviriid, maid dadjá leat divrrasin.

    Johnsen ii loga doaimmahit hárjehallanguovddáža bálkká dihte, muhto go háliida nannet ássanmovtta Kárášjogas.

    Statistalaš guovddášdoaimmahat vuordá ahte Kárášjoga ássiidlohku boahtá njiedjat jagiid mielde. Dál orrot Kárášjogas 2550 olbmo, ja 2030:s vurdo leat njiedjan 2508 olbmui.

    – Hárjehallan han lea buorre buohkaide. Erenomážit dáppe Kárášjogas gos lea hui galmmas dálvet ja váttis joatkit hárjehallat. Dalle lea dá buorre fálaldat, dadjá Johnsen.

    Ii leat vel mearriduvvon goas rahpet ođđa hárjehallanguovddáža, muhto sávvamis dadjá geargat ovdal loahpageahčen 2024.

    Doarjut ealáhusdoaimmaid Sámis

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka oaivvilda ahte doarjagat mat leat buorrin álbmotdearvvašvuhtii leat buori.

    – Mii buori mielain doarjut sámi ealáhusdoaimmaid prošeavttain mat maid leat buori álbmotdearvvašvuhtii. Go doarjut UML AS fitnodaga, de mii láhččit dasa ahte fitnodat sáhttá ovdánahttit, dadjá Silje Karine Muotka.

    UML AS lea fitnodat mii eaiggáda Delta Iform.

    Doarjja juolluduvvo doarjjaortnegis mii guoská máŋggabealálaš ealáhusaide. Okta ortnega vuoruhusain lea doarjut doaimmaid mat nannejit ealáhusaid main lea potensiála ovdánahttit, ja mat sáhttet leat mielde loktet ássiidlogu.

    Bilde av Jørgen Johnsen som står i lokaler som holder på å pusses opp.
    Foto: Privat
  • Sametingspresidenten minnes de berørte etter terroren den 22. juli

    Loga sámegillii.

    – Det var politisk motivert terrorisme og et direkte angrep på AUF og AP, men det var også et angrep på demokratiet og ungdommen, skriver hun på Facebook.

    Hun skriver videre at noen ganger tenker hun på hvor modige de hun har møtt som var på Utøya den dagen er, og hvor stort ansvar de tar med å føre det politiske arbeidet videre.

    – Til alle oss andre: vi må huske å ta vare på hverandre - selv om vi kan være meningsmotstandere noen ganger, så er vi allierte de aller fleste dager i arbeidet med å skape den best mulige fremtiden for alle, skriver hun.

    Silje Karine Muotka har Sametinget bak seg
    Foto: Håkon Mudenia / NRK