Hopp til innhold

Byggeflause gir høyere husleie

Leietakerne i det nye vitenskapsbygget i Kautokeino må betale en svært høy husleie.

Samisk vitenskapsbygg
Foto: Åse Pulk / NRK

– Med Statsbygg sine nye kostnads- og arealrammer i byggeprosjektet, vil pris pr. kvadratmeter utgjøre cirka 40.000 kr. Dette tilsvarer en kvadratmeterpris for et sykehusbygg som normalt ligger betydelig høyere enn nybygg for universitets- og høyskolesektoren, skriver Kunnskapsdepartementet i et brev til Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD).

FAD karakteriserer areal-flausen som en "profesjonell svikt".

GULDAL: Diedasiidda huksen

Ifølge et notat NRK Sámi Radio har tilgang til, var den stipulerte husleien beregnet til 2.800 kr pr. kvadratmeter. Dette var ut fra en byggepris på 330 millioner kr. Nå er altså sluttprisen beregnet til 430 millioner.

NRK Sámi Radio avdekket i forrige uke at byggingen av Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino hang i en tynn tråd.

– Høyt nivå

Avdelingsdirektør i etatsstyringsseksjonen i Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Oskar Petter Jensrud kommenterer husleie-nivået slik:

– Her kommer dette med geografisk plassering og hvordan dette prismessig slår ut i markedet. Jeg skal være veldig forsiktig med å si noe bastant om dette, men jeg legger til grunn at man her har gjort sammenligninger med sykehuspriser. Så hvis det er riktig, er det mye som tyder på at man da kommer høyt i prisnivå i Kautokeino.

I brevet fra Kunnskapsdepartementet (KD) som først var unntatt offentlighet, understrekes det at prisøkningen skyldes forhold KD ikke har kontroll over.

– Økt arealramme og styringsramme i prosjektet medfører økte husleieutgifter for våre underliggende virksomheter som skal ta i bruk bygget, skriver KD.

Taus Stoltenberg

NRK har både idag og i forrige uke henvendt seg til statsministerens kontor for å få en kommentar fra regjeringa på at de nå må bevilge over 86 millioner kroner mer enn forutsatt, blant annet fordi Statsbygg har bygd et mye større vitenskapsbygg i Kautokeino, enn det som var bestilt. Men fra statsministerens kontor henviser de til Fornyingsdepartementet.

Avdelingsdirektør Oskar Petter Jensrud kommenterer Statsbygg-flausen slik:

– Det er alltid beklagelig når kostnadene blir større enn planlagt. Dette er et prosjekt som betyr veldig mye for nasjonen Norge å få på beina, og da velger man å gå videre vel vitende om at dette blir 86 millioner kr dyrere enn det man planla.

– Profesjonell svikt

Opprinnelig skulle bygget, der Samisk høgskole etter hvert håper å bli til et nordisk-samisk universitet, koste 297.5 millioner kr. Nå er kostnadsrammen 430.5 millioner kr.

Avdelingsdirektør Oskar Petter Jensrud forklarer at det er flere grunner til at bygget blir 730 kvadratmeter større.

– Det ligger bevissthet bak dette ved at man faktisk trodde at man kunne bygge billigere hvis man holdt seg innenfor den opprinnelige rammen, men det kan også være en profesjonell svikt som kan forklare noe av det utvidede arealet, forklarer direktøren.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.