Hopp til innhold

– Mektig lei av å høre at vi styres fra Youngstorget

Egil Olli hevet stemmen da Aili Keskitalo sa at same-Ap styres fra Oslo. I radioduellen kom også forskjellene mellom Ap og NSR fram.

Egil Olli og Aili Keskitalo
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I ettermiddag var de i radiostudio hos programleder Nils Henrik Måsø i NRK Sámi Radio.

Tordag kveld møttes Olli og Keskitalo på NRK2.

Se debatten mellom Olli og Keskitalo

Debatten gikk på samisk, men nedenfor gjengis det på norsk hva presidentkandidatene sa.

GULDAL: Olli ja Keskitalo radios

Dette er Egil Andreas Olli

Dette er Aili Keskitalo

Fortid og framtid

Mandag sendte Aps visepresidentkandidat Marianne Balto en artikkel til mediene. Hovedbudskapet var at Ap har ryddet opp etter NSR i Sametinget. Noen timer senere svarte NSRs Aili Keskitalo og hevdet at Ap er desperate .

Programleder Nils Henrik Måsø spurte om hvorfor de to store partiene var så opptatt av fortida og ikke fortelle om visjonene.

Egil Olli er ikke enig i at Ap for det meste har fokus på det som skjedde tidligere da NSR styrte Sametinget.

– Vi snakker bare om framtida og jobber med framtidsrettede tiltak. Blant annet følger vi opp læremiddelsituasjonen for samiske barn. I tillegg har vi samarbeid med de store byene om hvordan samenes situasjon der skal følges opp. Vi kommer også til å iverksette likestillingsplanen. Vi har også fått i stand samarbeid med Samisk Høgskole for å fremme språket, sa han.

Aili Keskitalo mente det er viktig å minne om at det samiske samfunnet har hatt en positiv utvikling på de 18 årene NSR har styrt Sametinget.

– Jeg snakker gjerne om framtidsvisjoner, og jeg har klare visjoner for den samiske framtida. Jeg er oppvokst på tampen av fornorskningstida, og da lærte jeg norsk både hjemme og på skolen. I dag får mine barn snakke samisk både hjemme og skolen, og det er NSRs fortjeneste. Min drøm er at om 20 år, om 40 år, så får mine barnebarn og Egils oldebarn snakke samisk med hverandre. Slik klarer vi også å ta vare på og utvikle kulturen vår. For oss er det viktig at samiske barn overalt vil kunne bruke og nyttiggjøre seg av sin kultur.

Hun vil også arbeide for at urfolk andre steder i verden har en trygg tilværelse.

– Vi får gjennomført våre visjoner

Olli mener det er behov for visjoner, og at Arbeiderpartiet også har det.

– Det som er den store forskjellen mellom Ap og NSR, er at vi lager planer og samtidig følger dem opp gjennom konkrete saker. Et annet eksempel er den samiske språkplanen vi har fått i stand sammen med regjeringen. Den følges opp nå med tiltak etter tiltak, sa han.

Dette avviste Keskitalo, og viste til eksempler på tiltak NSR har igangsatt.

– Vi lovte å sette inn mer ressurser på språkfremmende tiltak. Blant annet var det vi som åpnet Samefolkets fond, og brukte penger på å språktiltak. Vi fulgte opp litteraturtiltak. At det nå er inngått et samarbeid med Samisk Høgskole for lære voksne samer sitt eget språk, er en direkte konsekvens av våre visjoner og vedtak som vi har gjort på Sametinget, sa hun.

Olli mener det er viktig å ha et nært samarbeid med regjeringen, Stortinget, fylkeskommuene og kommunene for å nå visjonene for samepolitikken.

– Vårt fortrinn er at våre partifeller er i alle disse nivåene, og derfor klarer vi å fremme språkutviklingen blant annet, sa Olli.

Aili Keskitalo svarte med å vise til NSRs største politiske seier.

– Sametinget var vår største visjon, og det klarte vi å realisere uten Arbeiderpartiet. Samiske organisasjoner fremmet selv denne visjonen, og klarte også å realisere den. Dette viser at det samiske samfunnet utvikler seg når samene selv styrer det.

– Ingen holder oss i nakken

Den største forskjellen mellom Ap og NSR er ifølge Keskitalo denne:

– Vi har ingen i Oslo som holder oss i nakken. På et helt fritt grunnlag kan vi fremme vår egen politikk. Av og til kan det ta litt tid før den realiseres, men til slutt klarer vi det. Nå snakker Arbeiderpartiet om selvbestemmelse, og for oss er dette en stor politisk seier, sa hun.

En annen forskjell er rovdyrpolitikken, mente hun.

– Rovdyrpolitikken er en stor utfordring for samiske næringer, og NSR er ikke enig i den. Det er Aps politikk som er grunnlaget for dagens rovdyrforvaltning, sa hun.

Da den rødgrønne regjeringen presenterte statsbudsjettet i oktober i fjor, var sametingspresident Egil Olli svært misfornøyd med bevilgningene. Nylig kom kulturminister og partifelle Trond Giske til Finnmark og bladde opp ti millioner kr til samisk kultur.

– "Kjøper" Ap stemmer?

– Hvorfor ble ikke disse pengene bevilget over statsbudsjettet, men gitt nå like før valget? "Kjøper" Ap velgere på denne måten, spurte programleder Nils Henrik Måsø.

– Det er ikke slik det er, svarte Olli. – Kulturløftet har vært et prosjekt i Arbeiderpartiet over lang tid. Dessuten har Kulturdepartementet vært det departementet som har bevilget mest penger til Sametinget. Jeg har aldri kritisert dette departementet på samme måte som andre departement som ikke har fulgt opp med bevilgninger. Den samiske kulturen har fortsatt behov for løft. Jeg har også i opposisjon jobbet for den samiske kulturen, og fått penger til det. Dette skal jeg fortsette med.

Aili Keskitalo innrømmer at også hun er takknemlig for hver eneste krone som bevilges til samisk kultur.

– Men alle skjønner at dette er et agn som kommer i forbindelse med valget. Arbeiderpartiet gjør dette for å sikre seg regjeringsmakten. Dersom Ap virkelig hadde ønsket å fremme samisk kultur og også gitt samene selv anledning til å priorietere, så ville det være mer naturlig å doble Samefolkets fond. Da kunne vi hvert år ha brukt ti millioner kr på samisk kultur og språk, sa hun.

Samefolkets fond er på 75 millioner kr, og den årlige avkastningen er på mellom tre og fem millioner kroner.

NSR-lederen mener det er viktig at Sametinget får muligheten til å forhandle om bevilgningene til samiske formål med sentrale myndigheter.

– Mektig lei NSR-retorikken

– Men dere har ikke "rike kamerater" i Oslo slik som Egil Olli har i Ap, spurte programlederen.

– Den "rikdommen" har sin pris; dem forsøker også å styre Ap på Sametinget, svarte hun kort.

Egil Olli reagerte sterkt på dette.

– Jeg begynner å bli mektig lei retorikken som NSR bruker om at vi er styrt fra Youngstorget eller av regjeringen. Dette blir vi ikke. Vi har vår egen samepolitisk konferanse som vedtar vårt eget program. Jeg tror at også folk flest begynner å bli lei av å høre dette, sa han.

Keskitalo viste til hvordan Aps nestleder Helga Pedersen og statsminister Jens Stoltenberg har kommentert Sametingets holdninger til samisk selvbestemmelse.

– Dette dokumenterer en stor uenighet i ditt eget parti, sa hun.

– Men det må da være tillatt for oss i Sametinget å ha et annet syn enn det man har i regjeringen; ellers er det ikke demokrati, svarte Olli.

På tampen av debatten ble også uklarhetene om motorferdselsreglene berørt. Her slo Egil Olli igjen fast at det er Fylkesmannen i Finnmark som har tolket den endrede forskriften feil.

– Folk kan fortsatt søke om dispensasjon som før, sa han.

I kveld ser du presidentkandidatene på NRK2 klokken 22.30.

Her kan du høre den første radioduellen mellom Olli og Keskitalo. Den ble sendt tirsdag 25. august.

Her kan du se den første tv-duellen mellom Aps og NSRs presidentkandidater. Denne ble sendt tirsdag 1. september.

Korte nyheter

  • Aalkoealmetjh Amerikasne klijmakompensasjovne åadtjoeh

    Les på norsk: Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon.

    Aalkoealmetjh Washingtonsne, Amerikasne, 52 millijovnh kråvnah prosjektide åadtjoeh, mij edtja dejtie dåarjodh mah haestemh klæjmajorkestimmeste åadtjoeh. Aaj dejtie mah haestemh åadtjoeh gosse mearoe jïllebe sjædta.

    Beetnegh klæjmanjoelkedasseste båata, mij darjoeh voenges sïelth goh jïjnje klæjmagaassh luejhtieh tjuerieh sïebredahke kompenseeredh. Medtie gaajhke aalkoealmetjedåehkieh beetnegh åadtjoeh, Sameradion tjaala.

    Quinault Nation Stillehavskysten lïhke 13 millijovnh kråvnah åadtjoeh, dah maehtieh nuhtjedh gosse tjuerieh sijjen göökte sjieltieh bæjjese juhtedh, gosse mearoe jillebe båata.

  • Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon

    Amerikanske urfolk i delstaten Washington får 52 millioner dollar til prosjekter, som støtter dem som påvirkes av klimaforandringer og stigende havsnivåer.

    Pengene kommer fra en klimalov som sørger for at lokale foretak med store utslipp kompenserer samfunnet. Nesten alle stammene i Washington får en del av pengene, rapporterer Sameradion.

    Quinault Nation ved Stillahavskysten får 13 millioner dollar som skal hjelpe dem å flytte de to byene sine lengre opp, når havet stiger.

  • Suomabealde Deanu besset luosa bivdit, Norggas ges eai oaččo

    Dál lea njealját jáhki go Deatnu giddejuvvo luossabivdui, dainna ákkain ahte luossanálli ain lea menddo unni.

    Dattetge leat 15 searvvi dál ožžon spiehkastatlobi luosa bivdit – muhto dušše Suomabeale Deanučázádaga.

    Norgga bealde lea okta organisašuvdna ohcan lobi, muhto dat hilgojuvvui.

    – Deanus ii vurdojuvvo ávkkástallanvejolašvuohta atlántalaš luosas 2024:s, čállá Birasdirektoráhtta biehttalanreivves.

    Dat lea Nasjonal Villakssenter Tana – Joddu mii lea ohcan bivdolobi, ja ohcamušas čuožžu ahte áiggošedje doaimmahit guolástanoahpahusa mánáide ja nuoraide Deanus ja Kárášjogas.

    – Vuot ožžot suopmelaččat bivdit ja dat lea heahpat Norgga eiseválddiide, oaivvilda Benn Larsen, gii lea stivralahttu Deanučázádaga Guolástanhálddahusas (DG).

    Deanusoahpamušas čuožžu ahte Norggas ja Suomas galget leat oktasaš bivdonjuolggadusat Deanučázádaga rádjeeanoguovllus.

    Dan oaivvilda Dálkkádat- ja birasdepartemeanta (DBD) ahte sis leat.

    Departemeanta čilge ahte spiehkastatlobit mat leat addojuvvon Suoma bealde gustojit oalgejogaide, eai ge váldojohkii gokko lea rádji. Danne lea Suopma mii mearrida lea go lobálaš dáid jogain bivdit vai ii.

    – Nappo ii leat nu ahte Suoma bealde organisašuvnnat ožžot lobi bivdit rádjaeanu alde ja organisašuvnnat Norggas eai oaččo seamma eavttuid vuođul, čállá departemeanta e-poasttas NRK:i.

    Hege Persen, ráđđeaddi Joddu-guovddážis lohká sii leat behtohallan go eai ožžon spiehkastatlobi.

    Son muitala ahte sii leat Birasdirektoráhtas jearahan mii ferte sajis vai ožžot spiehkastatlobi, liikká eai ožžon lobi luosa bivdit.

    – Dál lea bivdoáigi jo fargga nohkan, muhto doaivvun ahte beassat váldit mánáid mielde luossabivdui boahtte jagi, lohká Persen.

    Fiskefellen i Tana elven

    Finlenderne får fiske laks på sin side av Tanavassdraget, mens det på norsk side er forbudt

    Miljødirektoratet har avslått en søknad om laksefiske og sier det ikke er nok laks i Tana. Styremedlem i Tanavassdragets Fiskeforvaltning raser mot myndighetene.