Hopp til innhold

Skal lære Oslos befolkning om det samiske

I dag kan Oslos befolkning lære mer om det samiske. Magne Ove Varsi skal holde foredrag om samiske rettigheter, i Mangfoldhuset i hovedstaden.

Magne Ove Varsi

Magne Ove Varsi skal holde foredrag om samiske rettigheter, i Mangfoldhuset i hovedstaden i dag klokken 16.30.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK Sápmi

Mangfoldhuset er en organisasjon som prøver å forbedre kommunikasjonen og forståelsen blant mange forskjellige grupper, spesielt innvandrere. Redaktør i det samiske forlaget CálliidLágádus, Magne Ove Varsi, sier han ikke vet hvor mye befolkningen vet om samer.

– Jeg vet ikke hva tilskuerne vet om samer, men vi som jobber i ČálliidLágádus tar oppgaven om å videreformidle informasjonen om samer veldig alvorlig. Vi skal fortelle om hvordan samer lever og om samenes situasjon, sier Varsi.

Varsi sier at han skal fortelle om forskjellene i rettighetene.

Det jeg skal fortelle om er forskjellen mellom urbefolkningers og minoriteters rettigheter. Og samer er jo urbefolkning i Norge, og innvandrere er minoritetsfolkeslag. Og jeg skal opplyse at samer har større rettigheter siden de er urbefolkning, og at for minoriteter så gjelder det internasjonale minoritetsrettigheter, det vil si individuelle rettigheter. Og urbefolkningen har også kollektive rettigheter. Så det er en forskjell, og det vil jeg fortelle til de som kommer, sier han.

Varsi sier at innvandrere som kommer til Norge må lære seg norsk, og slik blir de da fornorsket, slik som samene ble under tvang.

– Innvandrere har kommet til Norge fordi de har lyst til det, eller fordi de måtte. Og de vet at i Norge så er det integrasjonspolitikk til de som kommer til Norge, dvs. at de skal lære seg norsk, de skal bli så norske som det er mulig nå for tiden. Og samer er jo blitt fornorsket under tvang gjennom tidene, og så har politikken endret seg de siste 20–30 årene slik at samer skal kunne bevare og fremme sitt språk og kultur. Der har det skjedd en endring, og der er det også en forskjell når samer skal kunne beholde sitt samiske og innvandrere skal integreres så mye som mulig, de skal lære seg norsk og leve under den norske kulturen, sier han.

Ikke sammenligne samer med andre urbefolkning

Varsi mener at man ikke skal sammenligne samer med andre urbefolkning som lever i fattige kår.

– Jeg og mange andre syns ikke at det er rett å sammenligne samer med urbefolkningen som lever i en situasjon hvor det er mye fare og mye fattigdom. Fordi samer lever i verdens rikeste land, Norge. Og da er det greit å sammenligne oss med den andre befolkningen, som er nordmenn. Fordi Norges stat er bygget opp slik at den skal fremme det norske språket, den norske kulturen, og de rettighetene som vi har her i Norge har vi fordi vi kan og vet om det norske språket og om kulturen. Hvis samiske barn skal få skolegang, så skal man streve og kreve med å ha de rettighetene. Slik er situasjonen i dag, selv om den Norske staten er konstituert i et territorium hvor det er to folkeslag, samer og nordmenn, forteller han.

Tror du den situasjonen blir forbedret, at man slipper å streve?

– Det kommer veldig an på om befolkningen som er i flertall og deres politiske ledere, bekjenner at Norge må løfte den andre befolkningens tilstand og rettigheter, dvs. samers rettigheter. Det betyr at den norske skolen må helt i begynnelsen, i barnehagen allerede, lære barn og andre om det samiske og om samisk kultur. Jeg tror situasjonen blir bedre, men det er slik når samer er både urbefolkning og en minoritet, da er vi alltid bak majoritetens godvilje og vår fremgang er også bak majoritetens godvilje, sier Varsi.

– Så jeg tror at mer opplysninger om oss vil forbedre situasjonen, men det er majoriteten som til syvende og sist bestemmer, hvis samer ikke får de rettighetene som gjør at de kan bestemme sine egne saker. Og da kan vi i felles saker enes med de norske politiske lederne, det hadde vært en bedre situasjon, sier han.

Føler seg noen ganger som en privat opplysningskonsulent

Varsi sier at han noen ganger blir lei av å snakke om det samme hele tiden, men at han mener jobben er viktig, og at det er interessant fordi han bryr seg om samer.

– Noen ganger tenker jeg at jeg er en privat opplysningskonsulent, flirer Vars. Nå når jeg jobber for Čálliidlágádus, så føler vi at vi har et ansvar å formidle opplysninger til andre enn bare samer. Vi tar det veldig alvorlig at urbefolkningenes og samers rettigheter skal formidles. Når det er snakk om man blir lei, ja man blir jo lei av å snakke hele tiden om det samme. Men jeg håper at med tiden så bedres kunnskapen, og at andre slipper å snakke om de samme rettighetene som jeg og mange andre samer gjør.

– Men på en annen side så er det et arbeid som gir meg mye. Det er et interessant arbeid fordi jeg bryr meg om samer, språket vårt og om kulturen vår. Så jeg vil være med på å formidle kunnskap om samer. Man blir jo ikke lei av å fortelle om sitt eget folk, sier Magne Ove Varsi til slutt.

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid álbmotmeahccis

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.


    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahcis njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    - Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.