Hopp til innhold

Mener innvandringen utfordrer helsesektoren

Den kraftige økningen i antallet migranter som kommer til landet, stiller helsesektoren overfor store utfordringer, ifølge helseminister Bent Høie (H).

bent høie

Helseminister Bent Høie holdt sin årlige sykehustale på Rikshospitalet i dag.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

– Vi er et samfunn som er i stadig endring. Økt innvandring og behov for integrering stiller oss overfor store utfordringer. Helsesektoren er også en del av dette, poengterte helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) da han holdt sin årlige sykehustale tirsdag.

Én million flere

Økt innvandring, eldrebølgen og raskere befolkningsvekst stiller velferdssystemet overfor store utfordringer og vil tvinge fram betydelige endringer i årene som kommer. Helsetjenesten holder ikke tritt med befolkningsutviklingen, konkluderte Høie.

– Vi kommer til å bli flere, kanskje er vi én million flere i 2030. Og vi lever lenger. Om 15 år er det over dobbelt så mange av oss som er over 70 år. Disse utfordringene krever endringer, sa Høie i den årlige talen, hvor han gir sykehusene sitt styringsbudskap.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

EUROPE-MIGRANTS/GREECE Syrian refugees arrive on a raft, in rough seas, on a beach on the Greek island of Lesbos

De aller fleste flyktningene som kom til Europa i fjor, kom sjøveien via Tyrkia til Hellas.

Foto: GIORGOS MOUTAFIS / Reuters

– Dette er en virkelighet vi er nødt til å tilpasse oss, konkluderte han.

Høie varslet også at regjeringen vil komme med en stortingsmelding om prioritering innen helsetjenesten, bioteknologi og opptrappingsplan for rehabilitering av ruspasienter.

Flere tusen via Russland

Grensestasjonen Storskog i Kirkenes merket siste halvdel i fjor stor pågang av flyktninger og migranter som ønsket å komme seg til Norge. NRK har fått opplyst at det totalt sett var i overkant av 5500 personer som kom via Storskog og Russland.

I underkant av én million mennesker kom til Europa via sjøveien i fjor. Ifølge International Organization for Immigration (IOM) skal de aller fleste ha kommet fra krigsherjede land.

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.

    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahci láhka njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    – Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.