NRK Meny
Normal

Hjertesaker Sør-Norge - Váibmoáššit Lulli-Norga

ANN-ELISE FINBOG, SAMEFOLKETS PARTI/SÁMEÁLBMOT BELLODAT

Som representant for Samefolkets Parti fronter jeg partiets hjertesaker.
I de fire årene som er gått siden siste sametingsvalg har vi som nr. 1 jobbet med:
Styrking og videreutvikling av Samisk Hus.
Samefolkets Parti mener at i landets største samekommune, kan vi ikke eksistere uten en samisk arena som samler alle samer i regionen. Det har vært viktig for SfP å også lage en arena for uorganiserte samer, som er det største antallet samer i valgkretsen.
Herunder kommer at vi ønsker å fronte det bysamiske. Det har vært viktig for oss å få frem, at som født og oppvokst utenfor de samiske kjerneområdene, skal du ha like stor aksept og regnes like mye som same som om du hadde vært født i Kautokeino.

Språket er den viktigste kulturbæreren i det samiske samfunnet. Derfor er det er viktig at våre barn får tilrettelagt en samiskundervisning og også at voksne, som har mistet språket, blir gitt anledning til å ta det igjen. Vi vil også jobbe for at samisk språk blir gjenopptatt på universiteter og høyskoler i valgkrets 7.
Eldre ligger også vårt hjerte nært. Sosialt samvær er viktig og r må tilrettelegges for disse. Vi vil etter hvert stå overfor, i større og større grad, at eldre samer mister norsk og går over til sitt førstespråk. I valgkrets 7 vil det være en stor utfordring å få samisktalende helsepersonell i institusjoner hvor eldre samer bor. Jeg er valgt inn byaksjonskomiteen, som har TV-aksjonen til høsten, hvor temaet er demens. Her vil min oppgave være å styrke- og synliggjøre det samiske.

Sist, men ikke minst, har SfP en urfolksprofil. Vi er det eneste urfolkspartiet og vi jobber hele tiden med å styrke våre internasjonale relasjoner. Vi har etablert kontakt med Guatemalas, Venezuelas og Cubas ambassader og vi jobber tett med Mapuche-folket fra Chile.

Forskjell mellom de enkelte 1. kandidater i valgkrets 7:
Den største forskjellen mellom oss, er at jeg hele tiden har jobbet aktivt for folket, gjennom Samisk Hus. Jeg har vært leder for 6. februar-komiteen de siste årene, og vært med på å gjøre denne feiringen til en verdig og flott markering som Sápmi snakker om. Jeg har sittet i styret i Samisk Hus de siste 6 år, nå som nestleder og har vært med å bygge Samisk Hus opp til å bli en samisk arene som vil bli større og sterkere.
Samefolkets valgspråk er: Samefolkets Parti jobber for folket, er med folket og er folket!

ELLEN INGA VARSI, ÁRJA

Min hjertesak er de samiske språk og dens fremtid.
Språk er identitet og derfor meget viktig at den blir ivaretatt. Jeg vil at det skal være et bredt tilbud på og i samiske språk for alle samer. Barn, unge, voksne og eldre SKAL ha mulighet til å lære, bruke og høre sitt hjertespråk i hverdagen og når de måtte behøve det. Er viktig at alle ser viktigheten og rikdommen i våres kjære samiske språk, både nordmenn og samer.
Alle må ta ansvar for språket våres om den skal ha en fremtid.

Mu váibmoášši:
Mu váibmoášši lea min sámegielat ja daid boahteáiggi.
Giella lea hui garra identiteta olbmui, min kultuvrii ja danin hui dehálaš ahte mii dan seailluhit.
Mun siđan ahte galgá leahket govda fálaldat sámegilli ja sámegielas buot sápmelaččaidde. Mánáide, nuoraide, ollesolbmuidde ja boarraasiidda GALGÁ leahket vejolašvuohta gullat ja geavahit sin váibmogiela árgabeaivvis ja muđui go sii sihtet.
Lea dehálaš ahte gielddat, Stuorradiggi ja eará ásahusat oidnet man dehálaš ja rikkis min giella lea ja man rašši min gielladilli lea. Go mii fertet singuin ovttaidráđis gávdnat buriid čovdosiid mo mii nannet ja gievrudit min gielaid.
Buohkat fertejit váldit ovddasvástádusa min giela ovddas jos das galgá leahket boahtteáigi.

JØRN ARE GASKI, ARBEIDERPARTIET/BARGIIDBELLODAT

Nesten fire av ti personer har forlatt samiske distrikter og flyttet til en by. Og «sannheten» om at Oslo er landets største samekommune, kan avlives. I tre valgkrets til sametingsvalget bor ca. 50 % av velgerne i by. Disse er Alta, Tromsø og Oslo og utgjør 17 av 39 mandater. Avjovarre valgkrets har mistet et mandat, mens Sør-Norge valgkrets får to nye mandater ved neste sametingsvalg i 2013. Alta har ca. 20 % av alle samiske 1. og 2. språkelever totalt i landet og det er omtrent like mange i Sametingets valgmanntall i Tromsø by som det er i Tana og Porsanger til sammen.

Dette skaper nye utfordringer både politisk og samfunnsmessig for samisk myndigheter og organisasjoner. Den aller største utfordringen er å endre det mentale bilde mange beslutningstager i det samiske samfunn innehar. De har et romantisert bilde av Sapmi og overraskelsen er nok stor når tallenes tale legges på bordet: 4 av 10 samer bor allerede i byer og dette har skjedd siden 50-tallet, mens den samiske befolkning i de tradisjonelle samiske områdene går ned eller flater ut. Dette skaper nye utfordringer for bevaring av samisk språk kultur og samfunnsliv. Samene som folk kan ikke lenger basere seg på at samisk språk videreføres til neste generasjon i bygd og grend naturlig gjennom samiske næringer som reindrift, fiske, jordbruk eller en kombinasjon av dette. For samene i byer og tettsteder vil institusjoner som barnehage og skole være viktig i videreføringen av samisk språk og det er nettopp det som blir etterspurt av bysamer: samiske barnehageplasser, samisk i grunnskolen, samiske møteplasser og etter hvert sikkert tilrettelagt for en alderdom i institusjon.

Målet er at de samene som faktisk flytter til byene skal kunne ha et samisk tilbud. Man slutter ikke å være same selv om man flytter til en by – og i alle de nordnorske byene har det alltid bodd samer – skal de overlates til seg selv eller skal man se på det som en ressurs for det samiske samfunn og samisk språk sin bærekraftighet? Samisk i byene og samisk i bygdene utelukker ikke hverandre, men utfyller hverandre og har forskjellige behov og virkemidler – derfor er de ikke konkurrenter, men vi er alle samer i sammen båt med en felles utfordring: bevaring og utvikling av samisk språk og samfunnsliv. En styrking og synliggjøring av samer i byer og tettsteder betyr ikke en svekkelse av samisk i de mer tradisjonelle samiske sentrale områdene og vi samer som bor i byer og tettsteder trenger også de samiske sentrale områdene, der samisk språk ennå er levende, som kulturelle referansepunkter. For å bevare bosettingen i disse områdene, der folketallet nå går ned eller flater ut, må det skapes nye kompetanse arbeidsplasser. Ensidig satsing på primærnæringer vill ikke være nok til å snu denne utviklingen.

KIRSTI GUVSÁM, NSR

Noen av mine hjertesaker er disse:
Sáme siida i Oslo:
Å videreutvikle Samisk hus i Oslo til en sámesiida. Et stort samisk senter som inneholder kulturhus, språksenter, være knyttet til barnehage og skole, informasjonssenter, kafe, samiske bedrifter og museum. Jeg mener det er naturlig at det er et nasjonalt samisk senter i Norges hovedstad. Dette håper vi å få til. Det vi samtidig må gjøre er å øke bevilgningen til samisk hus i Oslo for å få ansatt en daglig leder.

Samiskundervisning i skolen må gli bedre. Jeg vil at alle barn skal få samiskundervidning uten at foreldrene må kjempe for dette. Slik det er i dag står og faller undervisninga på om foreldrene har mulighet til å jobbe for dette. Det er ikke holdbart, og dette må det gjøres noe med. Et konkret tiltak som vil hjelpe er å få det inn i rutinene når barna skrives inn i skolen. Samt gi kommunene informasjonsplikt om rettigheter til alle barn som skal begynne på skolen.

Våre eldre skal ha en verdighetsgaranti i møte med helsevesenet. Áhkko og áddjá skal kunne snakke samisk hos legen og på sykehjemmene. for å få det til må vi blant annet få bedre tolketjenester og øke kompetansen hos all helsepersonell. Det kan gjøres ved å få inn samisk språk og kultur i utdanningene, samt etablere en samisk sykepleierutdanning. I Oslo ønsker vi at det etableres en egen sykehjemsavdeling med samisktalende personell, samisk språk- og kulturtradisjoner

I forhold til andre partier i kretsen så er NSR det reelle alternativet til ny styring på Sametinget. Det er NSR eller Ap som blir å styre sametinget etter valget, og NSR er et uavhengig alternativ som ikke trenger godkjenning fra norske partier for vår politikk.

MONICA DERVO, FREMSKRITTSPARTIET/OVDDÁDUSBELLODAT

Jeg kan først starte med hva som er den største forskjellen mellom meg som representerer Frp og de andre partiene. Frp lar ikke kretsgrensene bestemme politikken vår. Vi har en politikk, for samer over hele landet.
 
Saker som opptar oss i Sør-Norge:
Det med samisktalende personell på sykehjem er vår hjertesak i Sør-Norge kretsen. Dette er vi for, men ikke som Arbeiderpartiet vil; på alle sykehjem i hele landet. Det er meningsløst og håpløst dyrt da det er svært få mennesker som har samisk som første språk. Ett sykehjem med dette tilbudet i Oslo dekker hele Sør-Norge.
De andre partiene vil være opptatt av å etablere et permanent «samisk Hus» i Oslo, en same Siida. Vi kan være positive til det, men da IKKE i regi av sametinget, men under kommunaldepartementet. Og IKKE i regi samisk hus, som ikke er et hus, men en forening som kaller seg samisk hus. En slik Siida kan være av type museum/opplevelsessenter type folkemuseet på Bygdøy. Frp vil ta vare på den samiske historien og kulturen, og et senter hvor dette stilles ut for turister og fastboende i Oslo, vil kunne bidra til mer kunnskap om samer blant andre nordmenn. Men viktig å ikke involvere sametinget i dette.
 
Språk:
Vi mener det er viktig at det åpnes for at mer digitale læremidler, slik at alle som vil kan lære seg samisk, når de vil.
 
Generelt bør aktiviteter i Sør-Norge konsentreres til Oslo. Ap og de andre vil være opptatt av at alle kommuner skal ha tilbud. Dette blir meningsløst og ikke mulig å gjennomføre i praksis. Vi lever i en digital verden, samt at det er relativt korte avstander i Sør-Norge.
 
Vi støtter IKKE foreningen samisk hus i Oslo med midler fra sametinget. Samiske foreninger må søke kommunen de er i, som alle andre foreninger må gjøre.

RITA LEINAN, HØYRE/OLGEŠ

Mine hjertesaker:
Høyre i Sør-Norge vil prioritere barns muligheter til å lære samisk og stimulere barns tilknytning til samisk kultur.
Høyre vil ta initiativ overfor private og offentlige aktører for å etablere et samisk leirskoletilbud for samiske unge i hele landet, lagt i det samiske kjerneområdet, for ungdom som ønsker en god innføring i samisk hverdag og språk.

HØYRE ønsker et samisk kultursenter i Oslo.
Vi vil starte arbeidet med å planlegge for et lett tilgjengelig senter i/ nær Oslo for å formidle samisk kultur, historie og opplevelse til barnehager og skoler og befolkningen i sin helhet.

MARIE THERESE NORDSLETTA ASLAKSEN, SAMER SØRPÅ/SÁMIT LULLIN

Mine hjertesaker er programmet.

Samer sørpå vil jobbe for å synliggjøre det samiske samfunnet i det
norske storsamfunnet.

KULTUR, SPRÅK, MILJØ OG NÆRING
Samisk kultur og språk er med på å styrke selvfølelsen og identiteten
til samer, spesielt for de som bor utenfor de samiske
kjerneområdene. Kulturaktivitet skaper tilhørighet som gir viktige
ringvirkninger i form av trivsel og livskvalitet.
• Alle samer skal ha rett til opplæring i eget språk og kultur.
• Det bør være en selvfølge at samer i møte med det offentlige
som vil ha tolk, må få tilbud om det. Det må derfor etableres
en samisk tolketjeneste som kan tilkalles ved behov.
• Tilbud om barnedåp, vielser og begravelse på samisk.
• Det må etableres et nasjonalt allsamisk kulturhus i Oslo.
• Samiske kunstnere og kulturarbeidere gis gode arbeidsvilkår.
• Samisk hus i Oslo styrkes og videreutvikles.
• Det må etableres samisk språksenter til Oslo.
• Flere samiske møteplasser i Sør-Norge.
• Det må etableres duodjiverksted og duodjiveileder i Sør-
Norge.
• Det skal øremerkes midler til nærings- og kulturformål i Sør-
Norge.
• Motorferdselsloven endres slik at snøscooterkjøring blir
tillatt over hele landet etter godkjente løyper.
• Utflyttede samer får rett til å høste av utmarka på lik linje
med lokalbefolkningen i sine hjemkommuner.

BARNEHAGE, SKOLE OG UTDANNING
• Barnehager og skoler er de viktigste formidlere av verdier,
kunnskap og holdninger, derfor må de undervise mer om
samisk kultur og språk. Kunnskap om samer og samisk
historie vil bidra til at det blir mindre mobbing og rasisme.
• Rekruttering og utdanning av samisk fagpersonell.
• Det opprettes tilbud om studier i samisk ved universitetene i
Oslo og Bergen.
• Lovfestet rett til samiskundervisning, uansett hvor i landet
man bor, på grunn- og videregående skolenivå.
• Den samiske barnehagen i Oslo styrkes og sikres videre drift.
• Det etableres samiske barnehager andre steder i Sør-Norge.

HELSE
• Det må utdannes og rekrutteres flere samiske helse- og
sosialarbeidere.
• Eldre samer skal få tilrettelagte omsorgstjenester tilpasset den
enkelte.
• Øke kompetansen om samer innenfor helsesektoren.

KJELLRUN ALMA WILHELMSEN, NORDKALOTTFOLKET

Har ikke svart/Ii leat vástidan