Hopp til innhold

Hjertesaker Vesthavet - Váibmoáššit Viesttarmearra

ERLING BRATSBERG, SENTERPARTIET/GUOVDDÁŠBELLODAT

Hjertesaker:

• Styrke de økonomiske rammene til språksentrene slik at den lokale/regionale jobben med revitalisering av det samiske språket blir intensivert.
• Utdanne flere samisktalende lærere/førskolelærere
• Utdanne flere samisktalende sykepleiere/omsorgsarbeidere
• Støtte opp om samiske kulturbærere/kunstnere

I tillegg så mener jeg Senterpartiet har mange gode saker i sitt program som er viktig for den samiske befolkningen. Derfor mener jeg at Senterpartiet bør komme inn med representanter på Sametinget for å påvirke politikken til det beste for samene.

Kan nevne:
• Rovdyrpolitikken
• En levende kyst- gjenreising av kystsamfunn i sjøsamiske områder
• Sikre Sametinget større innflytelse
• At beitegrunnlaget for rein må sikres

GRETHE ANITA ANDERSEN, FREMSKRITTSPARTIET/OVDDÁDUSBELLODAT

Jeg er opptatt av og kommer til å jobbe for spesielt disse sakene:

Å likestille tiltak for samer med tiltak for nordmenn. Det er f.eks. slik jeg ser det ingen forskjell i utfordringene for en samisk fisker eller bonde, og en norsk fisker eller bonde.

Å likestille tiltak for den eldre del av befolkningen. Bortsett fra språk, er det ingen forskjeller i hjelpebehov for samiske eldre og norske eldre.

Å la reindrift og reinforvaltning fortsatt bli en sak for nasjonale myndigheter, og gå imot at Sametinget skal overta forvaltningen av reindrifta.

Å kutte drastisk i midler til og byråkrati i Sametinget.

Å øke midlene som sametinget bevilger til språkformål i skolen.

At all støtte til samiske frivillige organisasjoner, uavhengig av formål, bør forvaltes via de tradisjonelle kommuner og fylkesting, på lik linje med støtte til alle andre frivillige lag og foreninger.

At etnisitet er underordnet når mennesker trenger hjelp med rus og psykiatri. Rusavhengige trenger den samme hjelpen, uavhengig av etnisk bakgrunn.

VIBEKE LARSEN, ARBEIDERPARTIET/BARGIIDBELLODAT

Hjertesak i eget valgområde er vekst og utvikling for språk- og kultursentrene samt enda flere arenaer og møteplasser for samer og samisk kulturell og språklig aktivitet og opplæring.

Topp 3-saker
Vardobaiki-bygg må opp
Pitesamisk museum og hus må styrkes og synliggjøres Flere samiske barnehageplasser må på plass

Den største forskjellen mellom Ap og andre er gjennomføringsevnen. Alle ønsker – Ap gjennomfører.

LARS FILIP PAULSEN, HØYRE/OLGEŠ

Høyre i Vesthavet valgkrets vil arbeide for og fremme følgende prioriterte oppgaver i Sametinget for perioden 2013–2017.

1. HELSE OG OMSORG

Høyre vil arbeide for etablering av tverrkulturelt distriktsmedisinsk senter, lokalisert til Drag i Tysfjord. Målsettingen er å etablere et samordnet distriktshelsetjeneste i et tverrkulturelt (samisk, norsk, minoritets-) perspektiv, herunder blant annet områdegeriatrisk tjenestetilbud. Dette skal også være et regionalt tilbud for den samiske pasient i nordre Vesthavet og Salten-regionen.

2. NÆRINGSUTVIKLING

Høyre vil utvikle næringslivet på en bærekraftig måte, slik at bosettingen opprettholdes og styrkes i hele Vesthavet valgkrets.
Vekst fremfor fraflytting er vårt hovedmål. Høyre vil styrke mottaksanlegg for fjordfiskere og utvikle oppdrettsnæringen på en bærekraftig måte.

3. KULTUR, UTDANNING OG SPRÅK

Høyre vil bidra til å initiere et flerårig og helhetlig språkprogram i lulesamisk. Programmet skal dekke løpet fra barnehage til universitetsnivå. Språkprogrammet kan tilknyttes Universitetet i Nordland i samarbeid med samiske institusjoner og miljøer i lulesamisk område.
(Tanken bak dette er at Sametinget bevilger mange millioner i ulike språktiltak. Dette er selvsagt bra, men hvilken effekt har de? Hvordan måle resultatene av de? Vi velger å tenke nytt og ønsker derfor et språkprogram med kontinuitet og som har målbare resultater).
Høyre vil arbeide for å styrke og synliggjøre språk- og kulturarbeid i pitesamisk område. Her spiller også Duoddara Ráfe en viktig rolle.
Høyre ser behovet for flere arbeidere innenfor helsesektoren som har samisk språk -og kulturforståelse. Høyre ønsker å være "føre var" med tanke på kommende eldrebølge og kommer til å jobbe for at samiske sykepleier- og medisinstudenter får utdanningsstipend.

De aller fleste politikere som ønsker seg inn på Sametinget har jo den formål og ønske om å bevare samiske språk og kultur.
Det er vanskelig å definere forskjellen på meg og de politiske konkurrentene i Vesthavet, men forskjellen vil nok være hvilke løsninger vi velger.
Jeg har erfaring fra å jobbe i samisk barnehage, samiske klasser på skolen, og som (lule)samisk språkrådgiver. Jeg kjenner i stor grad til de utfordringene vi står ovenfor i Vesthavet og dette anser jeg som en stor fordel.

ANN MARI THOMASSEN, NSR

Hjertesaker innenfor egen valgkrets:

Språk: Det er viktig å øke grunntilskuddene til språk- og kultursentrene Duoddará Ráffe i Beiarn, Árran i Tysfjord, Várdobáiki i Evenes/Skånland, Ástavuona giellagoahtie i Lavangen – det betyr flere hender i arbeid og flere positive samiske tiltak for samer. De samiske institusjonene tilbyr ulike språktiltak for barn, unge og voksne som bidrar til flere språkbærere. De bidrar til mer synliggjøring av samisk språk i offentligheten. De samarbeider med barnehager, skoler, videregående skoler og andre institusjoner og bidrar til økt kompetanse om samiske spørsmål overfor barn, unge og voksne. Å styrke de samiske institusjonene medfører også til oppbygging av nødvendig samisk infrastruktur for å rekruttere samiske ungdommer hjem igjen og for å legge til rette for at voksne samer flytter tilbake, de bidrar til økt bosetting i bygdene våre. Det må være arbeidsmuligheter for både mor og far/ eller begge partnere hvis det skal være attraktivt å slå seg ned i bygda. Vi må lage forskjellige pakkeløsninger som må være på plass for å få ungdom og familier til å slå seg ned i de samiske områdene våre. Det er ellers viktig å legge til rette for mer samisk litteratur fra området, mastergrad i lulesamisk bør komme på plass snarest, at Skånland og Evenes blir del av forvaltningsområdet for samisk språk, flere samiske stedsnavn og veinavn synliggjøres på skilt og kart, motivasjonsstipendordningen for ungdom og studenter som leser samisk styrkes.

Helse. Det er viktig med flere samisktalende helsearbeidere innenfor helsesektoren og helsepersonell må ha nødvendig samisk kulturforståelse for å kunne gi et likeverdig helsetilbud. Sykehusene i Harstad, Narvik og Bodø bør få på plass samisk tolketjeneste overfor samisktalende for at det ikke skal kunne oppstå misforståelser mellom den samiske pasienten og helsevesenet. Vi vil jobbe for distriktsmedisinsk helsesenter på Drag, eldreboliger i markebygdene i Evenes og Skånland og at institusjoner for eldre i samiske områder tilbyr samiske matretter som er kjent for de samiske eldre beboerne. Ellers er det viktig å styrke samiske psykisk helsevern i samiske distrikt.

Kultur/samfunnsliv. Vi må satse på samiske tilbud i byer og store tettsteder. I min krets betyr det samiske tilbud/møteplasser i Harstad, Bodø, Sortland, Narvik. Vi vil gå i kompaniskap med kommuner og sammen med samene sjøl lokalt for å få dette til. Natur- og kulturskolen i Musken trenger oppgradering av kjøkken og sanitæranlegget. I Spansdalen vil befolkningen ha et lavterskeltilbud/møteplass ved grendehuset. Det støtter vi. Det bidrar til trivsel. I Bjerkvik vil vi bidra til faste duodjeaktivitetstilbud. Vi vil utvikle Markomeannu og Julevsame Vahkko. I Ballangen må Henrik Kvandal-museet på fast post og flere museer trenger løft. Vi vil stimulerer til flere samiske gründere som kan skape aktivitet og arbeidsplasser – vi bør kunne støtte prosjekter allerede på idestadiet. Vi vil utvikle politikken overfor kulturnæringer med samisk innhold som duodje, kultur, samisk reiseliv. Vi vil realisere bygging av Vardobaiki.

Forskjellen mellom NSR og andre konkurrenter:
NSR sier nei til oljeboring i Lofoten og Vesterålen
NSR er det eneste reelle alternativet til et Ap-styrt Sameting, i motsetning til mindre lister og partier som like gjerne kan støtte Ap
NSR er et samisk alternativ, vi har en stor organisasjon bak oss med lang erfaring

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK