Hopp til innhold

Hjertesaker Nordre - Váibmoáššit Davvi

IVAR PETTERSEN, HØYRE/OLGEŠ

Min/mine hjertesaker.
1. SPRÅK OG KULTUR
Jeg vil ha større fokus på språk og kultur for å styrke Sametinget sin legitimitet, noe som også var opprinnelsen til dannelsen.
Jeg vil jobbe for å styrke de desentraliserte kulturmiljøene og fagmiljøene for å nå ut til et bredere publikum.
Det er også viktig å støtte opp om samiske festivaler i inn- og utland.

2. EVALUERE OG EFFEKTIVISERE SAMETINGET.
Høyre vil styrke lokaldemokratiet, der oppgaver flyttes fra blant annet Sametinget til kommunene. Derfor ønsker Høyre en gjennomgang av organiseringen på Sametinget med sikte på å tydeliggjøre skillet mellom forvaltning og politikk. Høyre mener kommuner er f.eks. bedre rustet til å ta seg av planarbeid, mens Sametinget er bedre til å forvalte språkarbeid. Høyre vil også evaluere organisasjonsstrukturen og effektivisere saksbehandlingen i Sametinget.

Gjennom å fremme Høyres politikk, vil velgere selv kunne se forskjellene på meg og mine politiske konkurrenter.

TORIL B. KÅVEN, NORDKALOTTLISTA

Nordkalottfolkets hjertesaker. Vårt program er utarbeidet som et arbeidsprogram, de kan derfor også inneholde saker som ikke direkte angår sametingsvalget, men som vi vil jobbe med likevel. Jeg velger her heller ikke å fokusere på detaljene, men mer overordnede saker.

– mer balanse og likeverd mellom ulike næringer som reindrift, landbruk, utmarksnæring, reiseliv etc.
– stoppe og ev. reversere verneprosessene som pågår i nord, flere ulike saker både i Finnmark og Troms.
– naturnærheten som viktig del av kulturaspektet. Styrke alle naturnæringene.
– likeverd mellom samisk, kvensk og norsk kultur, bidra til også å løfte kvenkulturen. Fellesting med kvenene.
– respekt for de åndelige verdier vi har i nord, og aksept av tradisjonelle metoder innen psykososiale helsetilbud.
– mer lokal forvaltning av ressurser.
– omfattende lovendringer for å styrke kulturen, bidra til bolyst og god naturbruk. I dette ligger blant annet endre motorferdselsloven, plan- og bygningsloven, naturmangfoldsloven etc.

I tillegg kan det være spesielle saker som angår den enkelte krets, men det har vi valgt å ikke holde fokus på her, men vise et helhetlig bilde.

TROND KARLSEN, ÁRJA

- Vi sier nei til sjø-deponi fra gruveindustrien...Men IKKE nei til gruvevirksomhet. Norge e kun ett av to land i Europa tillater sjø-deponi.
- Opprettelse av et drivgarnsdeponi i alle kommuner hvor det lakseoppdrett, dette for en effektiv gjenfangst av rømt oppdretts laks.
- For endring av reguleringa av sjølaksefiske, slik at den relative fordelinga mellom sjø og elvefiske blir slik den var før dereguleringa av sjølaksefiske begynte.
- For en styrking og utvidelse av begrepet næringskombinasjoner. Målet e en bedre økonomi og en styrket anerkjennelse av denne driftsformen.
- For flere skuter løyper, slik at det e mulig å satse mer på vinterturisme.

- For et politisk uavhengig kultursenter.
- For en styrking av språkopplæringen på alle nivå i utdanninga. Blant annet også sjøsamisk
- For en politisk uavhengig samisk barnehage i Alta, og at det opprettes flere samiskspråklige avdelinger i de kommunale barnehagene.

Når det gjelder forskjellen mellom Árja og de andre partiene, synes jeg at det er riktig at de synliggjør det gjennom deres valgkamp.

SILJE KARINE MUOTKA, NSR

Hjertesaker:
– styrking av samisk språk slik at alle samiske elever får samiskundervisning og styrking av samisk kultur i valgkretsen
– sikre lokalbefolkningens fiskerirettigheter og at leveringsplikt skal overholdes
– nei til utslipp i Repparfjorden og etablering av ny gruvevirksomhet
– sikre lokalbefolkningen i Nord-Troms rettigheter til utmarksbruk og fiskeretten i Reisaelva

Forskjellen mellom NSR og de andre er blant annet at NSR er en aktiv drivkraft i kulturarbeidet i deler av valgkretsen. Vi bretter opp armene, og gjør det som andre politikere snakker om at andre må gjøre – hver eneste dag på lokalt plan. Vi har tre sameforeninger i kretsen som driver kurs, og for eksempel i Alta driver vi Alta Sami Festival samt at vi har etablert barnehage og språksenter. Vi har drevet dette grasrotarbeidet i over førti år.

Det er forskjeller på NSR og AP i forhold til Nussir-saken – hvor Aps toppkandidat Ronny Wilhelmsen er for og vi er mot dumping i Repparfjorden og ny mineralvirksomhet. Det er også stor forskjell på NSR og både AP og Frp i forhold til det å sikre lokalbefolkningen i Nord-Troms rettigheter til utmarksbruk og fiskerett i Reisaelva. Denne saken stemte både Frp og AP mot sist plenum. Senterpartiet i kretsen sier de ønsker "skånsom gruvedrift", men vi sier NEI så lenge mineralloven ikke holder folkerettsstandard.

Det er forskjell på NSR og Nordkalottfolket og Frp i forhold til språkpolitikken, vi er mer opptatt av at samisk språk må få utviklingsmuligheter og at språkarbeidet prioriteres høyt. En annen forskjell på oss og Nordkalottfolket er at de ønsket at Sametinget også skal behandle kvensaker. Vi mener at kvener har selvbestemmelse og at det ikke er rett at Sametinget skal behandle spørsmål knyttet til kvenske saker hvor kvener selv skal behandle dette. Vi støtter i likhet med Nordkalottfolket at det burde opprettes et eget kvenfond.
NSR og Frp er rimelig langt fra hverandre i de fleste saker, men deres hovedsak om at de skal legge ned Sametinget er vi fullstendig uenig i.
Når det gjelder Arja, så har vi en utfordring til dem. Det er at Verddeprosjektet som de har flagget høyt skal være søkerbasert og tilgjengelig for alle tiltak som mener de har en verdde-målsetting. Arja hadde verddeprosjektet (250.000) liggende i sametingsbudsjettet i tre år uten forbruk på et prosjekt de flagget høyt i all offentlighet som et prosjekt som skulle overføre tradisjonskunnskap, hindre mobbing, sørge for at eldres kunnskap ble overført yngre generasjoner. Verddeprosjektpengene var øremerket Alta og Kautokeino kommuner. Denne ordningen burde vært søkerbasert.
Høyre markedsfører bedre løsninger som sitt valgordspråk. Jeg er for dårlig kjent med hvilke nye løsninger de egentlig tenker på til å kunne kommentere det i relasjon til nordre valgkrets. Jeg vil utfordre toppkandidaten Ivar Pettersen, som også er i Alta kommunestyre, om å svare på hvorfor han og Høyre i kommunesammenheng ikke har bevilget penger til drifta av Álttá sámi giellaguovddáš?

RONNY WILHELMSEN, ARBEIDERPARTIET/BARGIIDBELLODAT

Arbeiderpartiet vil jobbe for at samene blir stoltere av sin identitet. Den samiske historien og tilhørigheten må bli mer synlig i vår valgkrets.

Opplæring og språk er viktig både når det gjelder historien og tilhørighet til det samiske. Derfor vil Arbeiderpartiet jobbe for at det samiske barnehagetilbudet blir tilfredsstillende, jobbe for at det rekrutteres flere samiske lærere og jobbe for at det samiske integreres sterkere i kulturskolen. Med Arbeiderpartiet i sametingsrådet er det blitt historisk mange som har lært seg samisk, vi vil fortsette denne jobben rettet mot både barn og voksne.

Kulturen er viktig for å kunne fremme sin egen identitet. Arbeiderpartiet vil jobbe for at de som bor i sjøsamiske områder får muligheten til å fremheve sin historie hva angår språk, kultur og næring.

Innenfor næring vil Arbeiderpartiet jobbe for at jordbruket i de samiske områdene styrkes og jobbe for at de fastboendes behov tas hensyn til av reindrifta slik at det ikke oppstår konflikter mellom de fastboende og de som må bruke beiteland.
Olje, gass og mineralutvinning er viktig i Nordområdesatsingen. Her vil vi jobbe for at denne virksomheten skal gi størst mulig lokale og regionale ringvirkninger. Vi vil også fortsette å jobbe for at den historiske retten til fiske tilbakeføres kyst- og fjordfiskerne i lovs form, samt at den enkelte utøvende fisker sikres leveransemuligheter i sitt nærområde.

Den største forskjellen mellom Arbeiderpartiet og de andre partiene er at vi ønsker vekst og utvikling, også i kyst og fjordstrøkene. Hvert enkelt område må få muligheten til å utvikle og bygge sitt samfunn. Særlig sjøsamiske småsamfunn sliter med en negativ utvikling. Denne negative utviklingen ønsker Arbeiderpartiet å snu, derfor er vi positive til prosjekter som vil skape vekst, styrke samfunnet og skape arbeidsplasser.
Vi er positiv til etableringen av Nussir og følger Sametingets vedtatte mineralveileder for å kunne være en seriøs, ansvarlig og likeverdig part i forhandlingene som foregår. Kun gjennom dialog og gjensidig respekt for hverandres meninger har man muligheten til å fortsette utviklingen av robuste samiske samfunn.

Har man ikke gjensidig dialog og forhandlinger hva er alternativet?
Alternativet er konflikt.
Ved en konflikt uten forhandlinger vil mest sannsynlig den ene parten tape.
Ønsker noen det?
Arbeiderpartiet ønsker forhandlinger og gjensidig dialog.

HELGE GUTTORMSEN, SENTERPARTIET/GUOVDDÁŠBELLODAT

En av de viktigste saker for meg er at Sametinget skal bli styrket, både økonomisk gjennom økte bevilgninger. Det er viktig at Sametinget i mye sterkere grad enn i siste valgperiode, blir tatt med på råd med konsultasjoner med ministre i den norske regjeringen. Her må Sametinget og dets medlemmer gjennom sine politiske debatter og vedtak bidra med nye løsninger som fenger hos dem som ikke er med i samemanntallet. For det er et paradoks når 70 % av opinionen i det norske samfunnet ønsker å begrense Sametingets makt. Jeg tror ikke at dette kun avspeiler et negativt bilde fra det norske folk mot Sametinget, men at en god del av grunnen til dette ligger hos Sametinget selv og hvordan de har opptrådt utad seinere tid.

For meg er samisk kultur og språk viktig og er bakgrunnen for mitt mangeårige engasjement for samepolitikk. Da jeg var med og fikk vedtatt at samisk kulturkunnskap skulle være obligatorisk i den videregående skole i Troms, var det et utrolig viktig vedtak som siden er blitt fulgt opp nasjonalt og også ned i Grunnskolen.

Jeg mener at det er meget viktig at det knyttes bånd mellom Sametinget og de norske samfunnene. Den første samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Troms fylkeskommune av nå avdøde fylkesordfører Ronald Rindestu var et banebrytende pilotprosjekt fordi man i fellesskap fikk avsatt midler til en kulturavtale om en gjensidighet i utveksling av ideer og møter, og da ikke bare innenfor kultur, men også innenfor helse med å sikre at samisk språkkompetanse er til stede ved eldreinstitusjoner rundt om i Nord-Norge og ved UNNs avdelinger. Siden blei dette fulgt opp av slike avtaler mellom Nordland fylke og Sametinget og Finnmark fylke og Sametinget. Vi i Sp synes at samarbeidsavtalen mellom Tromsø by og et samlet Sametinget er god og en oppfølging av de tidligere avtalene som er inngått, men vi i Sp synes det blir helt feil når enkeltpartier på Sametinget, som Árja, hevder å være hovedansvarlig for at denne avtalen ble til.

Vi i Sp ønsker at Sametinget skal kunne styrkes slik at vi bedre kan få ivaretatt den sjøsamiske kulturen, som nå er truet og må reddes. Etter mi vurdering vil dette best skje gjennom at vi får utviklet og styrket arbeidsplasser i de sjøsamiske områdene. Vi i Sp vil ha en levende kyst, og det er viktig at fiskeri som ei gammel sjøsamisk næring blir styrket og modernisert, men da på en slik måte at den aldri kommer i utakt med den sjøsamiske kulturen. Dette vil kreve ei nyorientering av Sametinget, hvor man i sterkere grad setter sjøsamiske fiskerier på dagsorden. Det vil kreve at Sametinget blir støttet opp med økte økonomiske midler til et økt næringsfond rettet inn mot de sjøsamiske områdene.

Ei anna sak som jeg brenner for er at den norsk rovdyrforvaltningen blir satt i fokus av Sametinget. Vi i Sp er enig om at vi skal ha et biologisk mangfold, men da ikke som nå med ei rovdyrforvaltning uten kontroll og tilstrekkelig innsikt i hvor store rovdyrbestandene av ulv, gaupe, jerv og bjørn virkelig er. Vi i Sp forlanger «Ei levelig utmark» for dem som driver beitenæringer med sau og rein. Vi forlanger ei levelig utmark også for turgåere og bærplukkere. Når miljødirektoratet ikke skjønner alvoret i dette, må Sametinget klargjøre at i bruksretten til utmarka gir klare rettigheter for bønder og reineiere, bruksrettigheter som må respekteres! Vi i Sp synes her at Sametinget har vært alt for ettergivende og lite klarsynt i sine vedtak. En rekke internasjonale vedtak foreligger, foruten vedtak gjort i storting og regjering. Disse har ikke Sametinget maktet å innse betydningen av, og vist vilje til å ta dette opp i sine debatter.

ARTHUR TØRFOSS, FREMSKRITTSPARTIET/OVDDÁDUSBELLODAT

Har ikke svart/Ii leat vástidan

Korte nyheter

  • Beitekrise i Karasjok - skuterløyper stengt

    Kriseberedskapsutvalget har erklært beitekrise i store deler av Karasjok. På grunn av dette er flere skuterløyper stengt, skriver Karasjok kommune på sin nettside.

    Løype 5 mellom Láŧevuovdi og Guovžilbohki og løype 17 Badjenjárga til Dákteroavvi stenges midlertidig.

    Løypa stenges fram til 8. april av hensyn til reindriften.

    Karasjok kommune kan stenge skuterløyper etter kommunal forskrift om snøskuterløyper § 7.

    Beitekrisen har rammet flere distrikt i Nordland, Troms og Finnmark, og har så langt berørt i overkant av 60.000 rein.
    Foto: Landbruks- og matdepartementet
  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi