NRK Meny
Normal

Hjertesaker Østre - Váibmoáššit Nuorta

MARIANN WOLLMANN MAGGA, ARBEIDERPARTIET/BARGIIDBELLODAT

Mine hjertesaker i Østre valgkrets er mulighetene til å få et godt samisk barnehagetilbud, opplæring i og på samisk, å ha steder der samer kan møtes og snakke samisk. Videre står primærnæringene meg nært, fordi den samiske naturforståelsen er selve grunnlaget for primærnæringene, og grunnlaget for at mennesker skal klare seg i samiske områder. Beskyttelse av reindriftens arealer, utviklingsmuligheter for jordbruket og sjølaksefiskernes knappe tid til å hente opp den beste råvaren fra havet er vesentlig for en mangfoldig bosetting i samiske områder.

Reiselivets muligheter er store, og den samiske dimensjonen er etterspurt og viktig. Duodji tilfører både en praktisk og en kunstnerisk dimensjon som har gode utviklingsmuligheter.

Opparbeidede samiske rettigheter må ligge til grunn for både Sametingets og Stortingets arbeid.

Forskjellen på meg og mine politiske konkurrenter handler først og fremst om utvikling. Skal vi fortsette med private tilbud og initiativ for den samiske befolkning, eller skal vi systematisk inkorporere det samiske perspektivet i politikken. Vi fortsetter å utvikle det samiske samfunnet. Det er ingen av de andre 1. kandidatene som har vært sametingsrepresentant inneværende periode, og velgerne vet lite om hva og hvordan de vil jobbe. Jeg har jobbet kontinuerlig med både opplærings- og utdanningssaker samt næringssaker siden jeg kom inn på Sametinget. Velgerne vet at jeg både er hardtarbeidende og tør ta opp kampen med både NSR og høyresida når det er påkrevd. Velgerne vet hva de får.

BEASKA NIILLAS, NSR/SÁMEÁLBMOT BELLODAT

Mu váibmoáššit: Sámegiella, buhtis eatnamat ja čázit.

Erohusat Árjja ektui:
NSR-SáB lea áidna molssaeaktu jus háliidat rievdadusaid ja čielga Sámedikki. Árja lea dorvvastan Bargiidbellodaga reaŋgan, ja dohko orru darvánan.

Erohusat Bb ektui:
NSR-SáB váldá sámegiela duođas ja bargá beaivválaččat ja árgabeaivvis ge dan ovddideames. NSR lea evttohan eanet ruđaid omd giellaguovddážiidda, muhto Ap lea jienastan vuostá.
Mii leat čielgasat. Mii duostat bidjat gáibádusaid, eat ge dárbbaš ballat suhttadit bellodatustibiid Oslos. Mii eat speala iežamet luondduriggodagain nu go Ap dahká o.m.d. minerálaealáhusain. Sámediggi lea šaddan menddo láivi Ap stivrejumi vuolde.

KURT WIKAN, SENTERPARTIET/GUOVDDÁŠBELLODAT

Mitt navn er Kurt Wikan, bosatt i Pasvikdalen, jobber innenfor reiseliv og er aktiv lokalpolitiker for Senterpartiet i Sør-Varanger, Kommunestyre rep, leder av plan samferdselsutvalget, gruppeleder og en del styreverv. 1 kandidat for Senterpartiet fra valgkrets 1, Østre valgkrets.

Mine hjertesaker til sametingsvalget er:
Mineralutvinning/gruvedrift. Hvor jeg vil ha en revidering av dagens minerallov så man kan styrke kommunenes sjølråderett i gruve og mineralsaker. I tillegg vil jeg at det innføres mineralavgift til kommunene som er berørt av gruvedrift. Det samme vil jeg om oppdrettsnæringen at de må betale en "festeavgift" for leie av våre fjorder.

Miljø: Forvalte naturresursene basert på lokalkunnskap, sikre at Finnmarks befolkning har fortrinnsrett på høsting av naturen, jakt, fiske og friluftsliv. Vil og redusere rovdyrbestanden til et antall som kan fungere med beitenæringer som reindrift og sauedrift. Og fokusere på forurensning både lokalt og i vårt naboland Russland.

Barn og unge: Satse mer på at barna lærer seg muntlig samisk fra barnehage til og med syvende klasse så barn behersker begge språk når de går ut av grunnskolen. Vil også gi ungdommen en stemme i den politiske hverdagen. La ungdommen fremme sitt syn for å påvirke fremtiden i fylket i en positiv retning. Vi må legge alt til rette for at ungdommen kommer tilbake etter endt utdanning. Vi må legge til rette for at man kan ta høyere utdanning i lokalmiljøet for å hindre utflytting fra fylket.

Vil at Sametinget skal være det rådgivende organ for sentrale myndigheter, og at man må bruke sametinget aktivt for å bedre vilkårene for alle i Finnmark. Det må jobbes aktivt for å flere fra Finnmark forstår betydningen av Sametinget og få flere til å melde seg inn i manntallet. Prøve å snu den negative holdningen som er til Sametinget.

JAN A. ANDERSEN, FREMSKRITTSPARTIET/OVDDÁDUSBELLODAT

Sametingets innsigelser i mineralsaker, næringssaker og byggesaker setter arbeidsplasser og inntekter for bedrifter og arbeidstakere, samt skatteinntekter for kommuner i fare. Sametinget bidrar ikke til å fremme samiske interesser, til tross for gode intensjoner.
Samiske interesser ivaretas best i tradisjonelle folkevalgte organer som kommuner, fylkesting og storting, der samer kan stille til valg på lik linje med
alle andre nordmenn.
Men det betyr ikke at vi ikke skal ta vare på samisk historie, tradisjoner og samisk kultur. Fremskrittspartiet ser det som viktig og berikende for Norge å opprettholde samisk språk, kultur og tradisjoner i de områder hvor samene tradisjonelt har
vært bosatt, og hvor de har hatt sitt virke. Frp erkjenner at det offentlige har et ansvar for å bidra til og holde samisk språk og kultur samt samiske tradisjoner i hevd.

Det som skiller Fremskrittspartiet fra de andre partiene er at vi vil legge ned Sametinget.

HARTVIK HANSEN, ÁRJA

Mitt utgangspunkt er at alle saker er viktige og slik sett er alt viktig eller hjertesaker, men kan trekke frem noe som kanskje ikke de andre fokuserer på.

Forskjellen mellom meg og de andre kandidatene er vel at vi kan ta opp alle aktuelle saker som vi samer bryr oss om. Árja har en grunnfilosofi om at det som ønskes lokalt er viktig og skal ikke feies under teppet. Jeg er veldig positivt innstilt på at hver enkelt kan komme med innspill om hva jeg skal sette politisk fokus på. Jeg er ydmyk og det er den enkelte velger som må finne ut om min og Árjas politikk er mest passende og hensiktsmessig. Jeg tror og at jeg tør tenke i et langsiktig perspektiv og komme med nye og spennende saker. I og med at jeg har vært med i politikken i snart 30 år så har jeg og den erfaring at hvis du presenterer og argumenterer for det du ønsker å få til så lykkes man med det. Jeg er lett å samarbeide med og setter ikke meg selv i sentrum, men det viktigste er å påvirke politikken i riktig retning.

ÁRJAs grunnfilosofi er at lokalbefolkningen skal kunne høste og livnære seg i de naturgitte forholdene som finnes i sine nærområder. Lover og regler må ikke formes slik at lokalbefolkningen blir gjester i sine egne områder.
Árja vil sterkt jobbe for at det utvikles en egen statlig støtteordning for samiske grendeskoler og ordningen må forvaltes av Sametinget. Vi vil og at “ovttas / sammen” prosjektet mellom Sirma og Utsjok skoler må fortsette for at mindre bygdesamfunn skal få beholde skolene sine, da skolen er med på å opprettholde bosettingen i slike samfunn.
ÁRJA vil jobbe for å styrke samiske barns rettigheter slik at alle samiske barn skal få opplæring i og på samisk uavhengig hvor de bor. Det må og fortsatt gis støtte til samisk barneteater til Tana. Vi vil og at det gis fortsatt støtte til utmarksskoleprosjektene i Tana og Billefjord.

ÁRJA vil at Sametinget må bidra til å utvikle en helse- og eldrepolitikk i samråd med de eldre selv. Samiske eldre skal få bo hjemme så lenge de ønsker og sikres forsvarlig pleie og omsorg og rett til å bruke sitt morsmål i kontakt med helsevesenet.
ÁRJA vil aktivt støtte opp om etablering av særlige støtteordninger til det arktiske jordbruket, og tiltak som får særlig ungdom og kvinner til å satse på jordbruk. Reindriftsnæringen må drives på en økologisk måte og reintallet må tilpasses beitegrunnlaget. Det må og arbeides for en bedret “verddevuohta” mellom primærnæringene.
ÁRJA vil støtte opp om en forsvarlig rovdyrpolitikk hvor rovdyrbestanden reduseres i de områder hvor det er nødvendig av hensyn til samiske primærnæringer.
ÁRJA vil trygge bosettingen i kyst- og fjordstrøkene, der den sjøsamiske kulturen avhenger av at lokalsamfunnene har rettigheter til bruk av utmark og havressurser. Fastboende samer og sjøsamer er inne i en kritisk periode hvor de trenger et Sameting som aktivt støtter dem.
ÁRJA støtter Kystfiskeutvalgets forslag om å sikre lovvern for fjordfiskernes rettigheter. At “Røkke-kvotene” skal tas tilbake da leveringsforpliktelsene ikke overholdes og fordeles til lokale fiskere.
ÁRJA vil sikre sjølaksefiskernes historiske rettigheter til fisket, og at sjølaksefisket ikke skal urimelig begrenses. Fisketidene må tilbakeføres slik de var på 1980 tallet, og bidra til at det ikke konsesjonsbelegges.
ÁRJA vil sikre elvelaksefiskernes historiske rettigheter og at hverken garnfisket eller det lokale stangfisket skal begrenses mer i Tanavassdraget. Dersom sentrale myndigheter bestemmer dette må de garnfiskeberettigede gis en økonomisk kompensasjon. Tanavassdragets Fiskeforvaltning, TF, må være varsom med å endre tidligere sedvaner i laksefisket som til slutt kan utradere all garnfiskekultur og lokal utøvelse av dette fisket i vassdraget.
ÁRJA vil at i de øvrige vassdragene skal lokale lag og foreninger få forpakte lakseelvene.
ÁRJA vil jobbe for at Jodduprosjektet etableres i Tana. Sametinget, Karasjok og Tana kommuner må bidra til at det settes press på sentrale myndigheter og regjering for å få dette realisert. Det elvesamiske kultursenteret må på plass og må også bli et forskningssenter.
ÁRJA vil kreve å få redusert selbestanden i fjordene, styrke lokalbefolkningas rett til selfangst og salg av selprodukter.
ÁRJA vil begrense fiskeoppdrett slik at ikke viktige gyte- og fiskeområder for fisk ødelegges og krever at eksisterende oppdrett utøves på en forsvarlig måte. Der hvor oppdrettsanlegg nedlegges skal det ikke tildeles nye konsesjoner.
ÁRJA vil være tydelig motstander av miljøskadelig gruvedrift, og giftige utslipp i fjord og på vidde, av hensyn til mennesker miljø og alt levende i naturen.
ÁRJA vil det skal være oljevernberedskap i alle aktuelle kommuner.

ÁRJA vil at det bygges en kystveiforbindelse fra Hamningberg til Syltefjord. Kostnader for en alternativ bruforbindelse fra Østre Bonakas til Boftsa området må utredes for å bedre fremtidig infrastruktur.
ÁRJA vil bidra til at planen om flytting og gjenbruk av gamle Tana bru oppover dalen til grensetraktene videreføres. Det må utredes en samfinansiering mellom EU / Utsjok kommune, Tana kommune, Finnmark fylkeskommune og Sametingene for å realisere det.
ÁRJA vil være en pådriver for å få til en samfinansiering av flere aktører for å sikre akseptabel vei til den sjøsamiske bygda Njeareveadji / Nervei.
ÁRJA mener og at de som har tilknytning til eks. vis en bygd gjennom slektskap eller familiebånd, men som heller ikke er bosatt i sine hjemlige områder, skal få mulighet til å høste til egen birgejupmi, egen husholdning, i sine hjemområder.
ÁRJA mener motorferdselsloven må endres slik at de fastboende som driver med utmarksbruk og kombinasjonsnæringer, skal kunne benytte motorkjøretøy til anerkjente nytteformål etter tradisjonelle ferdselsårer. Sametinget må bidra til at loven gis en samisk forståelse og dimensjon. Det må og vurderes om nødvendig nyttekjøring kan starte i juni måned. Naturvernforbundet skal ikke få direkte klagerett i dispensasjonssaker. ÁRJA vil at kommunenes selvstyrerett over motorferdsel i egen kommune skal styrkes og Fylkesmannens overprøvingsmyndighet begrenses.
ÁRJA mener at alle skal kunne dyrke sin tro og religion i tråd med egen overbevisning.

ELLEN KRISTINA SABA, HØYRE/OLGEŠ

SAMENE MOT 2030 I ØSTRE VALGKRETS
Det samfunnet vi lever i, og som vi er stolte av, er et samfunn skapt av mange små og store beslutninger. Beslutninger tatt i generasjoner av enkeltpersoner, bedrifter, organisasjoner og politikere som har levd før oss. De beslutningene vi tar vil påvirke kommende generasjoner. Tidsperspektivet mot 2030 mener Høyre at vi må ha når vi nå driver med politikk på Sametinget. Det er også dette vi jobber etter med sametingsprogrammet for 2013–2017. Vi skal gjøre varige endringer som former fremtidens samiske samfunn og vi må velge løsninger som er bærekraftige. Vi snakker ikke om teoretiske konstruksjoner, men vi skal ta konkrete valg som påvirker menneskers liv.
For Østre valgkrets vil Høyre på Sametinget gjøre følgende endringer;
• Samiske språkinstitusjoner taper, derfor vil Høyre evaluere ordningen med tospråklighetsmidler til samiske kommuner med sikte på økt målretting mot skole- og barnehagesektoren. Samiske språk institusjoner får i dag minimalt med økonomiske midler, Høyre ser på bruken av tospråklighetsmidler som lite formålstjenlig da lite er tiltenkt på de områder der samisk blir brukt som et undervisnings språk. Det gjelder alle samiske barnehager og skoler som etter Høyres syn bør tilgodeses mer av offentlige tospråklighets midler, da det er disse institusjonene som produserer flere samisk talende.
• Tilby elever i norsk skole muligheten til å velge et samisk språk i stedet for sidemål. I Øst Finnmark er det mer hensiktsmessig å lære seg samisk enn for eksempel nynorsk, derfor mener Høyre at det er naturlig å heller tilby samisk istedenfor sidemål.
• Gi samisk ungdom økte muligheter til å vende tilbake til sine områder etter endt utdanning. Sametinget må være en premissleverandør for informasjon- og holdningskampanjer som gjør dette attraktivt. Øst Finnmark har et kjempe utviklings potensial, og derfor mener Høyre at Sametinget må være med på å gjøre Øst Finnmark en attraktiv region å vende tilbake til.
• Helse- og omsorgstjenestene berører spesielt samisktalende eldre og demente som ikke behersker norsk, Høyre mener de må sikres helsetjenester på samisk. I dag bor det samer over hele Øst Finnmark som har samisk som sitt morsmål, og statistikken viser økende antall eldre demente i de kommende årene. Mange vil da miste det norske språket først, og de vil da kun kommunisere på samisk. Høyre vil jobbe for at kommuner i Øst Finnmark settes i stand til å møte denne utfordringen. Sametinget har en viktig rolle i å bidra til at kommunene lykkes med dette arbeidet.
• Fiskeri og havbruk er viktig for matproduksjon og bosetting i Øst Finnmark. Gjennom ulike tiltak må både fiskere og produsenter sikres gode økonomiske rammevilkår. Mye av den samiske kulturen har vært knyttet opp mot fjordfiske, gjerne i kombinasjon med landbruk. Dette er en del av kulturen som er i ferd med å forsvinne, da mange samfunn som tidligere ble regnet som sjøsamiske er i ferd med å bli fraflyttet. Jobbe for at fiskeriene i de samiske fjordsamfunnene gis mulighet for utvikling og vekst. Bidra til å forbedre infrastrukturløsningene for mottak av fisk på land tilpasset lokale fjordfiskere.
• Landbruket er viktig for matproduksjon, bosetting, kulturlandskap og som kombinasjonsnæring i samiske områder. Høyre ser det som viktig at Sametinget bidrar til at næringen har en framtid i bygder med en sterk samisk identitet, og ser behovet for nydyrking. For å øke lønnsomheten i landbruket vil Høyre jobbe for å bedre muligheten til kjøp av landbruksarealer, spesielt i Øst Finnmark der storparten av landbruksarealene er festet areal fra FeFo.
• Reindrift er en viktig samisk næring som er regulert gjennom egen lovgiving. Høyre vil videreutvikle reindriften som næring og vurdere endringer i reindriftsloven som følge av det. For Høyre er det også viktig at tradisjonell fagkunnskap, som reindriftssamene selv innehar, skal legge premissene for politikkutviklingen framover. Høyre vil likebehandle bønder og reineiere når det gjelder avgifter på driftsmidler.

Dette skiller Høyre fra våre konkurrenter:
Høyre vil styrke Sametinget gjennom et større fokus på språk, kultur og identitet. Høyre mener oppgaver best løses der innbyggerne bor, og at kommunene kan overta flere av dagens oppgaver i Sametinget.