Verdenshistorisk begivenhet

For fire år siden startet arbeidet, og nå er tiden kommet. Det er første gang i verdenshistorien at statsledere og representanter for verdens urfolk, kommer sammen i denne type toppmøte.

Urfolk fra Afrika under FNs permanente forum for urfolk.

Mandag 22. september starter verdens aller første felleskonferanse mellom statsledere og urfolk, på FN-hovedkvarteret i Ne York. (Dette bildet er fra en tidligere urfolkskonferanse i regi av FN).

Foto: Liv Inger Somby

Mattias Åhren

Leder i Samerådets menneskerettighetsavdeling, Mattias Åhren.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Dette overgår i grunn all forventning.

Det er en henrykt leder i Samerådets menneskerettighetsavdeling, Mattias Åhren, som NRK snakker med i forkant av verdenskonferansen.

Han viser til det såkalte «sluttdokumentet» han selv har vært med å utarbeide, som skal vedtas på konferansen.

Dette dokumentet skal forplikte FN og nasjonalstatene til blant annet:

  • Å etablere et overvåkningsorgan, som skal tilse statenes oppfølging av FNs urfolksdeklarasjon (ekstern lenke).
  • Ettergå hvordan statene behandler sine urfolksgrupper.
  • Gi urfolk særegen status innad FN-systemet.

– Det har hardt arbeid som står bak dette dokumentet, men endelig er vi ferdige, sier Åhren.

Sametingets president holder innlegg

Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Sametingspresident Aili Keskitalo er også en av de som gløder av engasjement, i forkant av FN-møtet.

– Jeg hadde aldri drømt om at dette viktige sluttdokumentet skulle bli så bra, sier hun.

Keskitalo er en av innleggsholderene på verdenskonferansen, som går over to dager.

Det var en stund tvil om hvorvidt urfolk selv, i det hele tatt fikk delta på dette møtet som dreier seg om nettopp urfolk.

FN kom i etterkant med en avklaring om dette, og dermed reiser blant annet en samisk delegasjon med blant annet Keskitalo, til New York.

Styrket rett til å påvirke i inngrepssaker

Sluttdokumentet skal blant annet også regulere urfolks rett til å uttale seg i forkant av planlagte inngrepssaker, som berører deres områder og territorier.

Bestemmelsene vil merkes også i samiske områder, hevder mange.

Dokumentet medfører en sterkere rett til å påvirke i forhold til inngrepssaker, enn såkalt konsultasjonsrett.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Vindkraft

Reindriftas rett til å påvirke i saker som dreier seg om etablering av eksempelvis vindkraft, blir sterkere.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

– Ingen vindkraft eller gruvedrift uten samtykke

Samerådets Mattias Åhren viser blant annet til eventuelle vindkraft- og gruvedrift-inngrep, i reindriftsområder.

– Nå vil det kreves samtykke fra de berørte reinbeitedistriktene, før slike inngrep kan utføres i områdene, sier Åhren.

Han tror ikke verdens urfolks levekår vil endres over natten på bakgrunn av dette FN-dokumentet. Men over tid vil man merke endringer, mener Åhren.

– Det et tungt dokument. Statsledere og regjeringssjefer kan ikke bare ignorere det, sier han.

Korte nyheter

  • 291.000 ruvnnu guossekáijii

    Sámediggi juolluda 291.000 ruvnnu doarjaga guossekáija huksemii Sandland brygge:i, nu čállá Sámediggi preassadieđáhusas.

    – Pandemiija lea váikkuhan positiivvalaččat fitnodahkii, lohká sámediggepresideanta Silje Karine Muotka. Sandland brygge, Láhppi suohkanis Romssas ja Finnmárkkus lea guolástanturistafitnodat mii fállá vásáhusaid ja idjasaji.

    Sandland Brygge
    Foto: Sandland Brygge
  • Ii dáhto gáibidit sámegielddaid ávvudit álbmotbeaivvi

    – Ekstremisma ja kommunisma, dan oaivvilda Nordkalottfolketa bellodatjođiheaddji Toril Bakken Kåven go sámediggepresideanta evttoha sámevuođa buktit eanet oidnosii gielddain.

    Evttohus boahtá das go Sámediggi lea rievdadan vuođđoealáhusaid ja máŋggabealálaš ealáhusaid doarjjaortnega. Ja sámediggepresideanta vuordá ovdamearkka dihtii ahte gielddat, mat ožžot doarjaga, ávvudit Sámeálbmot beaivvi.

  • Nordlánddas guohtunroassu

    Nordlándda Stáhtahálddašeaddji lea cealkán guohtunroasu Ildgruben ja Sáltoduoddara orohagaide, dát mearrádus lea fámus juovlamánu 15. beaivvi rájes gitta ođđajagimánu 31. beaivái.

    Dát guohtunroassu ii leat dábálaš, jahkásaš dáhpáhus. Stáhtahálddašeaddji dáhttu olbmuid vuhtiiváldet bohccuid jus daid deaividit.

    Tamrein på vidda
    Foto: Landbruks- og matdepartementet