NRK Meny
Normal

Mot historisk lav valgdeltakelse

Valgdeltakelsen under årets sametingsvalg kan bli historisk lav. Tre dager etter valget gjenstår fintelling og kontroll. Deltakelsen ser ut til å bli på omlag 60 prosent.

Aili Keskitalo

Valgdeltakelsen i Aili Keskitalos valgkrets - Ávjovárri - blir deltakelsen trolig over 70 prosent.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

For fire år siden var deltakelsen 69,3 prosent, mens den i 2005 var 72,6 prosent. Lavest deltakelse til nå var i 2001 hvor 66,2 prosent av de stemmeberettigede deltok. I det første valget i 1989 var deltakelsen 77,8 prosent.

I tabellene nedenfor kan du se den foreløpige valgdeltalkelsen kretsvis.

Landsoversikt 2013

År

Manntall

Oppslutning i stemmer

Oppslutning i prosent

2013

15005

8942

59,6

2009

13890

9796

69,3

De foreløpige tallene fra årets valg viser at deltakelsen er nede i 59,6 prosent.

Manntallet viktigst?

Forsker Torunn Pettersen drøfter valgmanntallet relatert til deltakelse ved sametingsvalg i boka «Sametingsvalg - Velgere, partier, medier».

Torunn Pettersen

Forsker Torunn Pettersen.

Foto: NRK

– Om man vektlegger Sametingets valgmanntall først og fremst som et valgteknisk redskap, kan det være grunn til å forvente særlig høy deltakelse ved sametingsvalg. Det er fordi den aktive handlingen som det å melde seg inn i valgmanntallet jo er, kan indikere nok politisk interesse til å også ville stemme ved selve valget, skriver hun i boka.

Pettersen skriver at implisitt i dette ligger en antakelse om at personer som er mindre politisk engasjerte, og som ellers kunne inngått i kategorien «hjemmesittere», allerede står utenfor det manntallet som valgdeltakelsen beregnes på grunnlag av.

– Dersom det i stedet legges vekt på Sametingets valgmanntalls potensiale som mobiliserende faktor i enkeltpersoners samisk-etniske bevisstgjøring, eller som arena for markering av samisk identitet, vil selve valgdeltakelsen spille mindre rolle. Det er oppslutningen om selve manntallet som er det betydningsfulle, ikke hvorvidt de innmeldte faktisk avlegger stemme, skriver Torunn Pettersen i boka «Sametingsvalg - Velgere, partier, medier».

Oppslutningen kretsvis

Tabellene nedenfor viser utvikingen i Sametingets valgmanntall og deltakelsen i de tre siste valgene. I 2005 gjaldt enn annen valgordning enn i 2009 og 2013.

Oppslutningen i 2013-valget vil endre seg ettersom alle stemmene ennå ikke er telt opp.

Østre valgkrets - krets 1

År

Manntall

Oppslutning i stemmer

Oppslutning i prosent

2013

2238

1572

70,3

2009

2219

1686

75,8

2005

2140

1634

76,3

Ávjovárri valgkrets - krets 2

År

Manntall

Oppslutning i stemmer

Oppslutning i prosent

2013

3627

2548

70,3 

2009

3565

2647

74,2 

2005 

3521

2610

74,1 

Nordre valgkrets - krets 3

År

Manntall

Oppslutning i stemmer

Oppslutning i prosent

2013

2170

1380

63,7

2009

1972

1357

68,7

2005

1736

1199

69

Gáisi valgkrets - krets 4

År

Manntall

Oppslutning i stemmer

Oppslutning i prosent

2013

2191

1225

56

2009

1977

1344

67,7

2005

1799

1331

73,9

Vesthavet valgkrets - krets 5

År

Manntall

Oppslutning i stemmer

Oppslutning i prosent

2013

1574

848

54

2009

1395

917

65

2005

1226

891

72,6

Sørsamisk valgkrets - krets 6

År

Manntall

Oppslutning i stemmer

Oppslutning i prosent

2013

972

485

49,8

2009

878

549

62,1

2005

731

524

71,6

Sør-Norge valgkrets - krets 7

År

Manntall

Oppslutning i stemmer

Oppslutning i prosent

2013

2247

884

39,3

2009

1849

948

51

2005

1395

919

66,3

Sterk mobilisering i 2005

Tabellene nedenfor viser valgdeltakelsen i de sju valgkretsene. I 2005-valget var kretsinndelingen en annen enn i 2009 og 2013. Likevel er tallene fra 2005 sammenlignbare.

Forsker Torunn Pettersen forklarer i boka «Sametingsvalg - Velgere, partier, medier» en mulig årsak til at økningen i 2005.

– Det er rimelig å anta at oppmerksomheten rundt den synkende kvinneandelen, kombinert med misnøyen vedrørende forholdet mellom mandater og antall stemmer, i kombinasjon bidro til at det i forkant av sametingsvalget i 2005 ble mobilisert spesielt sterkt både til innmelding i manntallet og til det å avlegge stemme, skriver hun.

Sametingets valgmanntall var over 2,5 ganger større i 2009 enn i 1989. Økningen var fra 5505 til 13890 personer.