Hopp til innhold

Forbyr oljeleting for å beskytte isolerte urfolk

For første gang gjøres oljeutvinning ulovlig i Peru. Årsaken er at menneskene som bor i områdene det finnes olje i, skal beskyttes.

Ukontaktede urfolk i Acre i Brasil

ISOLERTE URFOLK: Bildet er tatt for noen år siden i Acre-området i Brasil like ved grensen til Peru. Urfolk er nomader og vandrer over store arealer og de tar ikke hensyn til landegrenser.

Foto: Gleison Miranda / Miranda/FUNAI/Survival

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Dommen er ekstremt viktig og historisk i Peru, sier tidligere leder for Peru- og Colombia-programmet i Regnskogfondet, Anders Krogh til NRK.

Peruansk rett slår fast at myndighetene skal forby oljeleting- og utvinning i nasjonalparken Sierra del Divisor i Peru, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Rettsforhandlingene har pågått uten fornærmede til stede.

NASJONALPARK: Sierra del Divisor i Peru er en nasjonalpark i regnskogen i Amazonas. Området er på 10.000 km². Det vil si større enn Norges største kommune, Kautokeino.

En rettssak uten fornærmede til stede

Det er Regnskogfondets samarbeidspartnere Den regionale organisasjonen for urfolk i øst (ORPIO) og Institute of Legal Defense (IDL) som har representert urfolkene.

De fikk fullt medhold i lagmannsretten i Loreto for sitt søksmål mot staten for ikke å beskytte isolerte urfolk i nasjonalparken.

Anders Krogh

JUBLER: Anders Krogh i Regnskogfondet sier at dommen betyr mye for Perus ukontaktede urfolk.

Foto: Pressebilde / Regnskogfondet

Anders Krogh mener olje- og gassvirksomhet i dette området ville ha vært en total katastrofe, fordi menneskene som bor der er noen av de mest sårbare i verden.

– Bare en enkel influensaepidemi kan utslette hele folkegrupper på kort tid. Det har man mange triste eksempler på i Amazonas i historien, forklarer Krogh.

Ukontaktede urfolk

I Peru fins det en rekke urfolksgrupper, som lever uten kontakt med omverden. Regnskogfondet har jobbet i mer enn 15 år med å dokumentere at disse eksisterer.

– I 2017 anerkjente myndighetene at det finnes ukontaktede urfolk i området, men de ville fortsatt uvinne olje og gass der, forklarer Krogh.

Isolerte urfolk i Peru

FORLATT BOSETTING: Bildet er fra Peru. Det er slike hytter de isolerte bygger når de vandrer.

Foto: Pressebilde / Regnskogfondet

All aktivitet forbys i området. Dette innebærer også turisme og forskning.

Olje- og gass er den eneste økonomiske aktiviteten myndighetene hittil ikke har forbydd i reservater for isolerte urfolk.

– Hvis dommen blir stående så har vi klart å tette det siste hullet som står igjen for å beskytte de siste urfolkene i Peru i lovverket, sier Krogh.

– Anke kan forsterke presedensen

Myndighetene i Peru hadde sammen med det statseide oljeselskapet Perupetro planlagt å utvikle oljesoner inne i nasjonalparken.

Dommen gjør at dette nå må legges på is.

Krogh mener at dersom dommen ikke blir anket, vil den skape presedens. Og dersom den blir anket, så er høyesterett neste nivå.

– Vinner vi der også så har vi skapt en mye sterkere presedens. Da vil det være satt et punktum for at olje- og gassvirksomhet vil være forbudt i disse områdene, forklarer Krogh.

Da kan det komme krav om forbud mot oljevirksomhet i alle områder der det bor ukontaktede urfolk. I Peru vil det si områder på til sammen 135.000 km².

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat