Historiker støtter fjordfiskere

Historiker og førsteamanuensis Steinar Pedersen har holdt foredrag på sjøsamisk seminar som Universitetet i Nordland arrangerte i går og i dag. Pedersen viste forståelse når småbåtfiskere i nord er redd for at de igjen må vike plass til seinotsnurpere i fjordene .

Småtbåtfiskere frykter at ny regjering med Fremskrittspartiet og Høyre i spissen, kan reversere vedtaket om å forby båter over 15 meter å fiske inennfor fjordlinjen slik Stortinget vedtok i fjor på grunnlag av Kystfiskeutvalgets utredning.

• LES OGSÅ: Krever oppmyking av seinotforbudet i fjordene

Historiker Steinar Pedersen mener at denne redselen hadde ikke trengt å være tilstede dersom Stortinget hadde anerkjent Kystfiskeutvalgets konklusjon om historiske rettigheter.

– Et enstemmig Storting avviste at det finnes historiske eller urfolksrettigheter i nord. De borgerlige partiene takket til og med regjeringa at de hadde tatt et så klart standpunkt», sa Pedersen i foredraget.

Nå sitter de samme partiene og sonderer dannelse av ny regjering. Med et flertall på Stortinget, kan de når som helst endre vedtaket som Stortinget gjorde i fjor, mener Pedersen.

Surrealistisk

I sitt innlegg som han holdt på Universitetet i Nordland, brukte han denne tittelen: «Er rettighetene i dag avhengig av at man ror og seiler, slik man gjorde på Ottars tid for mer enn 1100 år side?

– Spørsmålet er surrealistisk for de aller fleste, men dessverre relevant

• LES OGSÅ: Olli venter en avklaring i dag
• LES OGSÅ: Tapte kamp om fiskeretten

I følge Pedersen har den håløygske høvdingen Ottar, på slutten av 800-tallet, en sentral plass i både nordnorsk, samisk, norsk og skandinavisk historie. Denne plassen har han fått fordi det han fortalte om disse områdene ble skrevet ned av den engelske kongen Alfred, og gjort til en del av Orosius’ verdenshistorie.

– Allerede på Ottars tid hadde utnyttelsen av havets ressurser her nord, vedvart i om lag 10 000 år. Det i seg selv burde vært et stort tankekors for beslutningstakere i dag, som fornekter at det finnes historiske eller urfolksrettigheter til å drive fiske i langs kysten eller i fjorden i Nord-Norge.

Han forteller at skattevarene tyder på en meget allsidig utnyttelse ikke minst av havets ressurser - sel og hval, sjøfugl med mer.

– Sjøsamenes bruk av både land og sjø hadde altså svært stor betydning for å sikre matgrunnlaget. Dette står i sterk motsetning til dagens situasjon. I dag har etterkommere av de som har brukt havets ressurs her nord i kanskje mer enn 11 000 år, ikke noe grunnleggende rett til disse ressursene. Dette ble enstemmig slått fast da Stortinget behandlet Kystfiskeutvalgets utredning 4. juni i fjor.

• LES OGSÅ: Smith: – Jeg er meget skuffet
• LES OGSÅ: – Dette er noe folk kan livnære seg med og ikke noen papir-tiger

– En sjelden dramatisk konklusjon

Steinar Pedersen er forundret over den behandlinga som Kystfiskeutvalgets utredning fikk i regjeringa og på Stortinget.

– De viste ingen forståelse for verken historiske eller urfolksrettigheter til fordel for befolkningen i nord. Det er sjelden man opplever en så dramatisk politisk konklusjon i forhold til en utredning med den ekspertise og tyngde som Kystfiskeutvalget hadde. Et enstemmig Storting støttet seg til regjeringsadvokatens høringsuttalelse som nærmest kom på overtid.

- Høringsnotatet var rett og slett en torpedering av alt av ekspertutvalgets konklusjoner, og mente at utvalget ikke hadde faglig dekning for sine forslag.

– Vesentlige forhold mangler

Steinar Pedersen mener at det er mange vesentlige forhold som mangler i uttalelsen. Her viste han blant annet til Lappekodisillen fra 1751 som etter Pedersens mening sikret samene å drive fiske i sjøen.

Men også en annen lov er oversett av myndighetene, mener Pedersen. Nemlig lov av 1775 som etter hans mening gir finnmarkingene førsteretten til å drive fiske inne på fjordene.

– Det er mer enn oppsiktsvekkende at regjeringsadvokaten ikke informerte regjeringen om eksistensen av disse lovene.

Alvorlig mangel

Pedersen presiserte at han ikke har faglig bakgrunn for å påstå bestemte rettskildemessige virkninger av lova fra 1775. Uansett mener han at det er en alvorlig mangel at den ikke ble drøfta i proposisjonen.

– Enda mer alvorlig er det når man vet at Sametinget eksplisitt hadde pekt på denne bestemmelsen i sitt plenumsvedtak.

Vedtaket fra Stortinget betyr at verken fjordbefolkningen i Finnmark eller lengre sør har noen historiske rett til fiske.

– Og når sjøfiske ikke anerkjennes som kulturspesifikk samisk næring, så har det heller ingen folkerettslig beskyttelse. Derfor kan det bli enkelt for ny regjering å endre 15-metersregelen og andre vedtak som ble fattet på Stortinget i fjor på grunnlag av Kystfiskeutvalgets utredning, mener Pedersen.

Verken Høyre eller Fremskrittspartiet ønsker å kommentere saka så lenge regjeringsonderingene og forhandlingene ikke er avklart.