Hopp til innhold

Skutt ned med tysk mauser

Et sjøfly ble på mirakuløst vis hengende fast i en høyspentledning. Les hvorfor flyet måtte skytes ned med en gammel tysk mauser.

Cessnaen opp-ned i 60.000 volt linja, 50 meter over havet

Lite moltebær på norsk side i Nordland var opptakten til den dramatiske hendelsen 18. august for 32 år siden.

Mareno Mikkelsen

Mareno Mikkelsen.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Det var lite bær på norsk side, så vi fant ut at vi skulle dra til Rávdda på svensk side for å plukke moltebær. I den tida begynte man å ta fly innover, og sånn var jo det lettvint å komme seg over til Sverige, forteller Mareno Mikkelsen fra Hellandsberg i Tysfjord.

Sammen med tre andre rekvirerte han fly for å nå de store moltemyrene på svensk side.

Opp-ned

Nå avdøde Sten Lundquist fra selskapet Fiskflyg dro derfor med sjøfly fra Luspebryggan i Jokkmokk til Hellandsberg i Tysfjord på norsk side.

Under innflyging til Hellandsberg oppdaget flygeren 60.000-volt-linja bare 10 meter foran flyet. Piloten forsøkte i siste sekund å unngå å treffe linja, men lyktes ikke. De fremste stagene til flottørene ble kuttet i sammenstøtet med linja, og flyet ble hengende opp-ned etter de to bakerste stagene, 50 meter over havet.

– Jeg så flyet komme i lav høyde, og plutselig var det som det stoppet i lufta, og fór bakover i samme farta. Så hørtes et brak opp etter fjellsida, forteller øyenvitne May Lise Olsen fra Hellandsberg.

– Vinket til oss

– Vi kom inn fra vest, og det var et merkelig syn. En Cessna 206 hang opp-ned i løse lufta. På avstand så vi jo nemlig ikke linja. Vi gikk opp i samme høyde som flyet. Og der så vi at det var liv. En person vinket til oss, og han så riktig pigg ut, forteller daværende pilot på redningshelikopteret fra 330-skvadronen i Bodø, Tor Klemetsen.

Én time etter den fatale ulykken ble Sten Lundquist reddet ved hjelp av en lang wire fra redningshelikopteret. Eneste fysiske skade han fikk etter ulykken var et par blåmerker og noen skrubbsår.

Skutt ned

Følgene av denne ulykken var også at strømmen ble borte, og produksjonen ved sementfabrikken i Kjøpsvik stoppet helt.

Forsvaret nedsatte umiddelbart en kommisjon for å få flyet ned, men ideen bak det som da skjedde sto en av de ansatte ved sementfabrikken for.

Leif Storjord dro til Hellandsberg sammen med noen kolleger, og la an for skyting med en tysk mauser fra hekken på en fiskebåt. Målet var å skyte av stagene som flyet hang etter. Storjord skjøt en rekke skudd mot det vanskelige målet.

– Leif begynte å bli ”skyteblind”, og da spurte vi om ikke vi kunne prøve. Det må jo sies at Torbjørn Edvardsen skjøt også. Jeg la meg da ned på nota på hekken på båten, og skjøt. Etter noen skudd rørte flyet på seg. Det holdt på å falle ned, og det ble da henghende etter bare ett stag, forteller Lars Olle Gerhardsen som da overlot geværet til kollega Ulf Hansen.

– Jeg klarte å fokusere såpass at jeg så det siste staget, og traff det. Og da kom flykroppen ned, sier Hansen som skjøt det siste skuddet i staget til det svenske flyet.

Så kunne strømmen slås på igjen.

Cessna-piloten ble tatt med til observasjon ved sykehuset i Bodø. Etter noen dager ble han hentet fra Sulitjelma med fly fra sitt eget selskap. Sten Lundquist fløy enda noen år for Fiskflyg.

Flyet ligger på havbunnen i Tysfjord, men én av flottørene er nå med i en utstilling ved Flymuseet i Bodø.

Denne artikkelen ble første gang publisert 26. august 2008.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK