30 år etter flukten til Sverige ble hun «kjendis» via Norsktoppen

Året 1974 ble navnet Deanu-Máijá kjent da joiken hennes ble spilt på radio og listet på Norsktoppen som er nåtidens «Topp 20» musikkliste.

Loga sámegillii: Deanu-Máijá navdui spiovdnan go báhtarii duiskka soalddáhiin

Marie Ravna, sullii 1944 Falun guovllus. Ruoŧa álbmotgárvvut badjelis.

HER ER HUN: Bildet fra 1944 viser Marie Ravna på en gård utenfor Falun, dit hun og mange andre norske flyktninger ankom i krigsårene. Hun har på seg en svensk folkedrakt.

Foto: Priváhta govva

Det har blitt spilt inn flere versjoner av joiken til Deanu-Máijá (Tana-Maija), Marie fra Tana, men de færreste av oss har tenkt over hvem hun var og hva ordene i joiken egentlig forteller.

Luohti ja dan dajahusat leat almmuhuvvon Deanuleagi sohkagirjái

HER ER JOIKEN: Den beskriver den vakreste jenta i tre kommuner, og at ingen fikk henne. Denne er hentet fra slektsboka for Tanadalen.

Foto: Wenche Marie Hætta / NRK

Hør joiken på Spotify:

  • Tana-Maijas egentlige navn var Marie Ravna
  • Hun var født i Tana kommune i september 1921, og vokste opp i Bonakas sammen med sine seks søsken
  • Marie dro fra hjemplassen sin til Alta, for deretter å dra videre til Kautokeino

Tjenestejente eller spion?

Marie Ravna kom til Kautokeino rundt 1942, og der ble hun tjenestejenta til Morten Mathisen Hætta som hadde tre små barn, småbruk og handelshus.

Det er særlig én historie som verserer om Deanu-Máijá, spesielt i Kautokeino. Folk spekulerte i hvorfor hun tidlig i april 1943 bare forsvant helt uten forvarsel.

Det ble snakket om at Deanu-Máijá var spion og at hun jobbet for motstandsbevegelsen. At hun fikk informasjon som var nyttig for dem som slåss mot tyskerne.

  • “Den vakreste jenta i tre kommuner” sies det i joiken.

Det synes Henrik Mortensen Hætta (Heaika) stemmer godt overens med minnet han har av tjenestejenta. Heaika var eldste barn i den familien Deanu-Maija tjente hos.

Mortena Heaika, Henrik Mortensen Hætta

FIKK LIVSTEGN FRA TANA-MAIJA: Henrik M. Hætta (83) fikk en godtepose fra Sverige, som et livstegn fra tjenestejenta deres som hadde kommet seg over grensa.

Foto: Wenche Marie Hætta / NRK

– Det var mange gutter som likte henne, minnes Heaika, som var en guttunge på 7 år den gangen.

Han forteller at Marie ofte var sammen med ungdommen i bygda, men at han også hørte snakk om at tjenestejenta også pleide å dra innom skoleinternatet der nazistene hadde sin base i Kautokeino.

– Det er nok derfor det ble snakket om at Deanu-Máijá var spion, sier Heaika.

NRK har også vært i kontakt med Deanu-Máijás slektninger, som sier de har hørt historiene om at slektningen deres kanskje spionerte på de tyske soldatene.

Flukten beskrives i joiken

Så hvorfor flykter da en 21 år gammel tjenestejente over til det nøytrale Sverige? Folkesnakket spekulerer i at hvis Marie virkelig var spion, så kunne det hende at hun var avslørt, og derfor skulle arresteres av nazistene.

  • “Mange fulgte etter, men ingen fikk tak i henne”, sies det i joiken.

Den strofen har Tanabreddens ungdom lagt til i joiken etter at de fikk høre den på 70-tallet. Medlemmene i gruppa hadde hørt historien om Deanu-Máijá, at hun var en spion som rømte fra tyskerne, og slapp velberget over til Sverige, det sier Ingvald Guttorm som er med i gruppa, Tanabreddens Ungdom.

Deatnogátte Nuorat LP

GJORDE JOIKEN KJENT: Tanabreddens ungdom/Deatnogátte nuorat var den første samiske gruppa noensinne som fikk en låt inn på Norsktoppen.

Foto: Wenche Marie Hætta / NRK

Det var denne gruppa som havnet på 4. plass på Norsktoppen med joiken Deanu-Máijá i november 1974, og der lå den til sammen i fire uker før den ble stemt ut.

Vakker pike i hvit pesk

Fluktruta til riksgrensa under andre verdenskrig fra Kautokeino gikk via grenda Galaniitu. Der var det to hus hvor folk på flukt kunne søke tilflukt i, og i det ene huset bodde Sara Tornensis Bongo (85).

Sárgona Sárá, Sara Anne Marie Tornensis Bongo

ØYENVITNE: Sara Tornensis Bongo var bare 8 år da Tana-Maija flyktet fra Kautokeino, men hun minnes den dagen som om det var i går.

Foto: Wenche Marie Hætta / NRK

Sara minnes at hun og de andre barna alltid var så nysgjerrige på hvem som kom til gards, og den dagen Deanu-Máijá kom dit husker hun veldig godt.

– Jeg og min søster løp etter da de kom kjørende med henne, forteller Sara.

Hun minnes Deanu-Máijá som en høyreist og vakker ung dame, som svingte seg rundt på kjøkkenet til bestefaren deres. Sara husker at hun smilte, og virket nesten munter.

– Det må jo ha vært vinter, siden hun hadde på seg en hvit pesk, sier Sara, som da var 8 år.

Galaniitu i Kautokeino kommune

HERFRA RØMTE TANA-MAIJA: Her bodde Sara Tornensis Bongo som barn, og det var utenfor disse husene hun fikk sett Marie Ravna før hun forlot Kautokeino.

Foto: Fotograf ukjent/Norsk Folkemuseum

Sara har aldri sett bilder av den vakre tjenestejenta etter at hun selv ble voksen, og når hun får se et bilde fra 1947 blir hun henrykt:

– Der er jo Deanu-Máijá! Akkurat som jeg husker henne!

Søstrene Ragnhild og Marie Ravna

Her er Tana-Maija, Marie Ravna, på sykebesøk hos sin yngre søster Ragnhild. Ragnhild døde av tuberkulose i 1947 bare 25 år gammel.

Deanu-Máijá, Marie Ravna

Her smiler Marie Ravna til fotografen ved sin søsters sykeseng.

Foto: Priváhta govva
Deanu-Máijá Deanu šaldis

Her er Marie Ravna på besøk i Tana etter krigen i 1951. Marie står bak sammen med sin far Per. Foran er hennes niese Dagny, datter Solveig og nevø Vidar.

Folke Andersson, Marie Ravna isit

Marie Ravna giftet seg med Karl Folke Andersson i 1945.

Máhte Morten ja su bearaš; Máret, eamit Elle, Morten ieš, Sárá, Heaika ja ovddabealde Máhtte.

Dette er familien der Tana-Maija var tjenestejente. Bildet er fra omlag 1950, sju år etter at hun forlot Kautokeino. Fra venstre: Marit, mor Ellen, far Morten, Sara og Heaika. Foran yngstemann Mathis.

Om Marie Ravna i boka om slektene i Tana

Marie Ravna er omtalt som Deanu-Májjá i slektsboka for Tanadalen, skrevet av Aage Solbakk.

Mammas hemmelige liv

«Deanu-Máijá het hun»

  • Marie Ravna er å finne i kartoteket over norske flyktninger i Sverige
  • Hun bosatte seg i Borlänge og giftet seg i 1945
  • Marie ble mor til to barn, Solveig og Bernt

NRK har snakket med datteren til Deanu-Máijá, Solveig, som ikke ønsker at NRK publiserer hennes fulle navn, dermed vil NRK kun bruke fornavnet i artikkelen.

Datteren Solveig minnes en mamma som nektet å snakke om den tiden hun bodde i Norge.

– Jeg spurte henne noen ganger, men fikk til svar at det kom ikke på tale, sier Solveig.

Moren visste nok om joiken Tana-Maija, men hun joiket den aldri, etter det Solveig klarer å huske. Marie var veldig glad i å synge, og var med i det lokale kirkekoret Tuna-Torsångkören i flere år.

Solveig sammen med koret Tuna-Torsångskøren

SANGGLAD DAME: Solveig synger i samme kor som hennes mor også en gang var medlem av. Solveig er foran til venstre, ikledd nordlandsbunad, som hun har arvet fra sin mor.

Foto: Priváhta govva

Tana-Maija døde vinteren 2004, det året hun skulle fylt 83 år.

De siste årene bodde hun på pleiehjem, og Solveig forteller at moren kun snakket samisk den siste tiden. Det er slik med demens, at man går tilbake til det språket man lærte først, viser forskning.

I dag har Solveig slått seg til ro med at hun aldri fikk vite alt det hun lurte på om morens liv, men hun har forstått at krigen satte sine spor, og at moren slet med traumer resten av livet.

– Nei, mamma hadde ikke et lett liv, sier Solveig stille.

Joiken lever videre

Det sies i det samiske samfunnet at så lenge noen joiker deg, så vil minnet om deg føres videre. Da blir det kanskje slik med Tana-Maija, at hun aldri glemmes helt, takket være joiken.

Om Marie Ravna i boka om slektene i Tana

TANASLEKTER: En kort oppsummering av Marie Ravna i slektsboka for Tanadalen, skrevet av Aage Solbakk.

Foto: Wenche Marie Hætta / NRK

Les også: Aages pappa ble dødsdømt og ventet på å bli skutt