30 år etter flukten til Sverige ble hun «kjendis» via Norsktoppen

Det har blitt spilt inn flere versjoner av joiken til Deanu-Máijá (Tana-Maija), Marie fra Tana, men de færreste av oss har tenkt over hvem hun var og hva ordene i joiken egentlig forteller.

Hør joiken på Spotify:

• Tana-Maijas egentlige navn var Marie Ravna
• Hun var født i Tana kommune i september 1921, og vokste opp i Bonakas sammen med sine seks søsken
• Marie dro fra hjemplassen sin til Alta, for deretter å dra videre til Kautokeino

Tjenestejente eller spion?

Marie Ravna kom til Kautokeino rundt 1942, og der ble hun tjenestejenta til Morten Mathisen Hætta som hadde tre små barn, småbruk og handelshus.

Det er særlig én historie som verserer om Deanu-Máijá, spesielt i Kautokeino. Folk spekulerte i hvorfor hun tidlig i april 1943 bare forsvant helt uten forvarsel.

Det ble snakket om at Deanu-Máijá var spion og at hun jobbet for motstandsbevegelsen. At hun fikk informasjon som var nyttig for dem som slåss mot tyskerne.

• “Den vakreste jenta i tre kommuner” sies det i joiken.

Det synes Henrik Mortensen Hætta (Heaika) stemmer godt overens med minnet han har av tjenestejenta. Heaika var eldste barn i den familien Deanu-Maija tjente hos.

– Det var mange gutter som likte henne, minnes Heaika, som var en guttunge på 7 år den gangen.

• Les også: «Skyt først!», sa far
• Les også: De hemmelige agentene Norge helst ville glemme

Han forteller at Marie ofte var sammen med ungdommen i bygda, men at han også hørte snakk om at tjenestejenta også pleide å dra innom skoleinternatet der nazistene hadde sin base i Kautokeino.

– Det er nok derfor det ble snakket om at Deanu-Máijá var spion, sier Heaika.

NRK har også vært i kontakt med Deanu-Máijás slektninger, som sier de har hørt historiene om at slektningen deres kanskje spionerte på de tyske soldatene.

Flukten beskrives i joiken

Så hvorfor flykter da en 21 år gammel tjenestejente over til det nøytrale Sverige? Folkesnakket spekulerer i at hvis Marie virkelig var spion, så kunne det hende at hun var avslørt, og derfor skulle arresteres av nazistene.

• “Mange fulgte etter, men ingen fikk tak i henne”, sies det i joiken.

Den strofen har Tanabreddens ungdom lagt til i joiken etter at de fikk høre den på 70-tallet. Medlemmene i gruppa hadde hørt historien om Deanu-Máijá, at hun var en spion som rømte fra tyskerne, og slapp velberget over til Sverige, det sier Ingvald Guttorm som er med i gruppa, Tanabreddens Ungdom.

Det var denne gruppa som havnet på 4. plass på Norsktoppen med joiken Deanu-Máijá i november 1974, og der lå den til sammen i fire uker før den ble stemt ut.

Vakker pike i hvit pesk

Fluktruta til riksgrensa under andre verdenskrig fra Kautokeino gikk via grenda Galaniitu. Der var det to hus hvor folk på flukt kunne søke tilflukt i, og i det ene huset bodde Sara Tornensis Bongo (85).

Sara minnes at hun og de andre barna alltid var så nysgjerrige på hvem som kom til gards, og den dagen Deanu-Máijá kom dit husker hun veldig godt.

– Jeg og min søster løp etter da de kom kjørende med henne, forteller Sara.

Hun minnes Deanu-Máijá som en høyreist og vakker ung dame, som svingte seg rundt på kjøkkenet til bestefaren deres. Sara husker at hun smilte, og virket nesten munter.

– Det må jo ha vært vinter, siden hun hadde på seg en hvit pesk, sier Sara, som da var 8 år.

Sara har aldri sett bilder av den vakre tjenestejenta etter at hun selv ble voksen, og når hun får se et bilde fra 1947 blir hun henrykt:

– Der er jo Deanu-Máijá! Akkurat som jeg husker henne!

Mammas hemmelige liv

«Deanu-Máijá het hun»

• Marie Ravna er å finne i kartoteket over norske flyktninger i Sverige
• Hun bosatte seg i Borlänge og giftet seg i 1945
• Marie ble mor til to barn, Solveig og Bernt

NRK har snakket med datteren til Deanu-Máijá, Solveig, som ikke ønsker at NRK publiserer hennes fulle navn, dermed vil NRK kun bruke fornavnet i artikkelen.

Datteren Solveig minnes en mamma som nektet å snakke om den tiden hun bodde i Norge.

– Jeg spurte henne noen ganger, men fikk til svar at det kom ikke på tale, sier Solveig.

Moren visste nok om joiken Tana-Maija, men hun joiket den aldri, etter det Solveig klarer å huske. Marie var veldig glad i å synge, og var med i det lokale kirkekoret Tuna-Torsångkören i flere år.

Tana-Maija døde vinteren 2004, det året hun skulle fylt 83 år.

De siste årene bodde hun på pleiehjem, og Solveig forteller at moren kun snakket samisk den siste tiden. Det er slik med demens, at man går tilbake til det språket man lærte først, viser forskning.

I dag har Solveig slått seg til ro med at hun aldri fikk vite alt det hun lurte på om morens liv, men hun har forstått at krigen satte sine spor, og at moren slet med traumer resten av livet.

– Nei, mamma hadde ikke et lett liv, sier Solveig stille.

• Søk etter dine slektninger som flyktet til Sverige: Marie Ravna - flyktning nr 15399

Joiken lever videre

Det sies i det samiske samfunnet at så lenge noen joiker deg, så vil minnet om deg føres videre. Da blir det kanskje slik med Tana-Maija, at hun aldri glemmes helt, takket være joiken.

Les også: Aages pappa ble dødsdømt og ventet på å bli skutt