Hopp til innhold

Historie-podkast kritiseres: – Har stjålet samenes perspektiv

I snart to måneder har debatten rundt podkasten «Samenes historie» engasjert. Dette har resultert i over 20 debattinnlegg og heftige diskusjoner.

utdrag av overskrifter om Samenes historie-debatten.

OVERSKRIFTER: Overskriftene i debatten om «Samenes historie»-podkasten har vært mange. Førsteamanuensis ved UiT, Ande Somby har vært sentral i debatten.

Foto: Skjermdump / Facebook/Nordnorsk debatt

– Hadde den blitt lagd på 1950-tallet hadde den vært kjempebra. Men samene har en helt annen posisjon i samfunnet i dag.

Det sier førsteamanuensis i UiT, Norges arktiske universitet i Tromsø, Ande Somby. Han var i utgangspunktet positiv til «Samenes historie»- podkasten.

Ande Somby, med i TV-serien «Ikke spør om det».

AKTUELL: Første amanuensis Ánde Somby er en ivrig samfunnsdebattant og var før jul aktuell i NRK-serien «Ikke spør om det».

Foto: Anders Leines / NRK

– Jeg var veldig positiv til at det skal komme en podkast om samenes historie, fordi samer har vært usynlige i Norges historie. På denne måten er podkasten bedre enn ingenting.

Likevel har han og flere stilt seg kritiske til hvordan serien introduseres og bruk av ordene «samisk perspektiv».

«Norge har alltid vært et multikulturelt samfunn. Denne serien ser Norgeshistorien fra et samisk perspektiv.»

Introduksjonen til podkastserien «Samenes historie»

Ifølge Somby gis det for lite rom i serien til samiske gjester.

– Kun seks av 18 gjester i podkasten er samiske. Da lurer jeg på om de seks gjestene utgjør et bredt nok samisk perspektiv, undrer Somby.

«Samenes historie» er lagd av Universitetet i Oslo, og er publisert av NRK. Det er den fjerde sesongen i podkastserien «Norgeshistorien». Denne sesongen fortelles Norges historie fra et samisk perspektiv, fra steinalderen til nåtiden.

Guldal digáštallama Ođaspoddas:

Jus dáčča dutkit ja historihkkárat muitalit sámi historjjá, lea go dat de muitaluvvon sámi perspektiivvas?

Jus dáčča dutkit ja historihkkárat muitalit sámi historjjá, lea go dat de muitaluvvon sámi perspektiivvas?

– Stjålet samenes perspektiv

Somby har skrevet flere debattinnlegg og titalls Facebook-innlegg der han innleder med at NRK har stjålet samenes perspektiv.

– Podkasten lener seg i altfor stor grad myndighetenes dokumentasjon og faghistorikernes forskning. Det er klart at samenes historie blir fortalt, men det er ikke fra et samisk ståsted, perspektiv og oppfatning.

Han forklarer:

– Det kan sammenlignes med å lage en podkast om kvinnekampen, og si at man skal fortelle det fra kvinnenes perspektiv. Så viser det seg at flesteparten av gjestene er menn. Klart man kan forske på historien, men da forteller man ikke fra et kvinnes perspektiv.

Mange har vært positive til podkasten og hevet seg inn i debatten om det kun finnes ett samisk perspektiv og hva det vil si å ha et samisk perspektiv.

Lært mye om samer

Produsent for «Samenes historie» og professor i internasjonal historie ved Universitetet i Oslo, Hanne Hagtvedt Vik forteller at de har fått mange tilbakemeldinger om at serien har gitt mange mye ny innsikt om samer.

Hun forstår at introduksjonen til serien kan gi enkelte bestemte forventninger, men at den passer godt med innholdet.

Hanne Hagtvedt Vik, Professor i Internasjonal Historie.

UVITENHET: – Ofte er samene kun nevnt i dramatiske og konfliktfylte hendelser. Dermed ville vi med denne podkasten gi en bredere kunnskap om samenes historie. Sier professor Hanne Hagtvedt Vik.

Foto: UiO

– Norge har alltid vært et multikulturelt samfunn. Dette bør gjenspeiles mye tydeligere i norgeshistorien. Serien forteller om framvekst av samisk etnisitet, hvordan samer ble påvirket av statsmakter, press mot minoritetskulturer og rettighetskamp.

Gjestene i serien har bred og lang kompetanse om temaene de snakker om.

– De som snakker i serien forsker på temaene som tas opp. Mange har gjort det i flere tiår. Forskerne bruker historisk materiale fra samer selv og materiale fra statsmakter. I mange episoder kommer vi tett på hvordan samer levde, kjempet for egne interesser og mot undertrykkelse. Dette bringer fram historiske personer som er helt ukjente i norgeshistorien.

Vik forteller at de hadde et ønske om å ha med flere samiske gjester.

– En tredjedel har samisk bakgrunn, og de gir veldig gode bidrag. Vi ønsket enda flere. Det var noen som ikke kunne delta, eller foreslo andre. Pandemien spilte også inn og ga oss lite fleksibilitet.

Til slutt kommer hun med en oppfordring.

– Jeg vil oppfordre folk til å høre serien og danne seg sin egen oppfatning om podkasten.

Norges grenser ble trukket i etapper. Samiske samfunn ble delt mellom ulike stater. Men deres levemåter skulle beskyttes. Grensen mellom Sverige og Danmark-Norge i 1751 markerer et skille i samisk historie. Denne episoden bygger på boken Samenes historie fra 1751 til 2010, redigert av Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin, utgitt av Cappelen Damm Akademisk.

Norges grenser ble trukket i etapper. Samiske samfunn ble delt mellom ulike stater. Men deres levemåter skulle beskyttes. Grensen mellom Sverige og Danmark-Norge i 1751 markerer et skille i samisk historie. Denne episoden bygger på boken Samenes historie fra 1751 til 2010, redigert av Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin, utgitt av Cappelen Damm Akademisk.

Nådd over 300.000 lyttere

– Det har vært mange ulike meninger om seriens ambisjon om å fortelle Norgeshistorie fra et samisk perspektiv. Serien formidler forskning om samisk historie. Det er altså ikke en serie om samisk virkelighet og historie, fortalt av samer. Det er forskere som formidler sine forskningsresultater. Jeg mener at de ansvarlige ved UiO har levert en veldig god og informativ serie.

Det sier prosjektredaktør for serien i NRK P2, Ole Jan Larsen. Han forteller at «Samenes historie» nå har passert over 300.000 lyttinger. Tross kritikk er det mange som takker for serien.

Ole Jan Larsen, journalist i NRK

– Denne serien er altså basert på at forskere skal formidle norgeshistorien fra et samisk perspektiv. Sier Prosjektredaktør for «Samenes historie» Ole Jan Larsen.

Foto: Ole Kaland / Ole Kaland, NRK

– Debatten tåler vi. Så lurer jeg på om det forteller oss at det er viktig å formidle historier om samisk virkelighet og fortid. Denne serien er jo ikke det eneste programmet om dette eller det siste som vi gjør. Det er også mange kritikere som takker for serien og mener den er viktig for å øke kunnskapsnivået om samisk kultur og historie.

Korte nyheter

  • Hábmeme vuosttaš sámi mediadieđáhusa

    Sámediggi áigu hábmet vuosttaš sámi mediadieđáhusa, ja bovdii sámi mediaásahusaid seminárii mánnodaga 23.05, gullat movt sin mediagovva lea, ja makkár hástalusat sis leat.

    Ávvira váldodoaimmaheaddji Kari Lisbeth Hermansen oaidná dárbbu dákkár seminárii, ja muitala ahte sámi mediain leat ollu hástalusat. Justte dál lea erenoamáš váttis rekrutteret sámi mediabargiid.

    – Ollu surggiin sámis lea hástalus gávdnat fágabargiid geain lea sámegiel máhttu, ja dan seamma mediasuorggis.

    Sametinget skal komme med en samisk mediamelding. Samiske medieaktører og medieforskere er med for å komme med innspill på hvordan de kan styrke den uavhengige samiske pressen.
  • Ble nektet å registrere på samisk

    Foreningen Guovdageainnu historjásearvi, Kautokeino historielag, ble nektet å registrere protokoll på samisk i Brønnøysundregistrene. Det skriver Ságat.

    Etter årsmøtet sendte historielaget inn opplysninger til de offentlige registrene i Brønnøysund. Nylig fikk de til svar at dersom opplysningene ikke ble sendt inn på nytt på bokmål, vil etaten avbryte registreringen. Beskjeden var underskrevet av saksbehandler og fagdirektør.

    – Vi er både overrasket og skuffet over å bli møtt med en slik nedlatende holdning til bruk av samisk språk i offentlig virksomhet i 2022, sier leder i historielaget Nils Johan Heatta til Ságat.

    Han har sendt brev til registrene, med påpekning om at samiske språk etter loven er likestilt med norsk. Det vises til språkloven, sameloven og grunnloven.

    Nils Johan Hætta
    Foto: Ole Kaland / NRK
  • Čearru geassá stáhta dikki ovdii

    Dálbma čearru geassá Ruoŧa stáhta diggái go oaivvildit sis lea okto vuoigatvuohta bivdo- ja guolástusrivttiid hálddašit čearu eatnamiin. Čearu ságadoalli Aslak Allas duođašta, ahte leat geassán stáhta dikki ovdii, muhto ii kommentere dađi eanet ášši. Norrbottena leanastivrras dadjet diehtit Girjása duomu sisdoalu, muhto jotket vuovdimis meahcástanlobiid guvlui nu guhká go ráđđehus eará dieđuid addá. Nu čállá SVT Sápmi.

    Hagle og rype
    Foto: Privat