– Nedverdigende og absurd

Ifølge en lærebok brukt på videregående skole er hele den samiske kulturen avhengig av alge og sopp.

Samekultur symbiose mellom alge og sopp

Biologi-elever på videregående lærer følgende i denne læreboka: 'Vi kan derfor si at hele samekulturen hviler på en symbiose mellom en alge og en sopp'.

Foto: Åsa Kumle / Privat

– Det er så absurd. Jeg synes at man skal holde seg for god til å redusere en hel kultur til noe så banalt. Kultur er jo mer enn en næring, den samiske kulturen vil jo eksistere selv uten reindrift. Det er veldig spesielt at dette står i en lærebok.

Åsa Kumle

Åsa Kumle studerer biologi ved Frisvoll privatgymnas og ble forskrekket da hun leste i pensumboka.

Foto: Privat

Det sier Åsa Kumle (22) fra Tromsø som leser biologi ved Frisvold privatgymnas.

For noen dager siden leste hun om generell biologi i pensumboka Bi 2, der læreboka tar opp lav som et eksempel på symbiose mellom alge og sopp.

Læreboka beskriver videre at for reinen er tilgangen på lav avgjørende for overlevelse, og at rein er det eneste dyret som kan fordøye lav.

Biologi-studenten ble forskrekket da hun kom over følgende setning:

" Vi kan derfor si at hele samekulturen hviler på en symbiose mellom en alge og en sopp".

– En ting er at en lærebok konkluderer med at reindrifta er avhengig av lav, men det å redusere en hel kultur ned til i siste ledd lav og at den kulturen er avhengig av samspillet mellom alge og lav, det er å trekke det for langt, sier Åsa Kumle.

– Er det mulig?

Hun tok et bilde av setningen og sendte det til en venn, som igjen la det ut på Facebook. De siste dagene har bildet gått som en farsott i sosiale medier. Flere reagerer med vantro og spør om hvordan det er mulig at noe slikt står i en lærebok brukt på videregående skoler over hele landet. Åsa Kumle undrer seg også.

– Hvordan har dette kommet på trykk? Og hvorfor har ikke redaktører, konsulenter, skoler og lærere reagert på dette? Synes folk at det er greit å si noe sånt?

Da hun leste setningen første gangen, syntes hun at det var veldig komisk. Men så tenkte hun på hva setningen egentlig sier.

– Hva ville jeg tenkt om noen sa at hele den norske kulturen er et samspill mellom sild og krill? Det er jo ikke representativt for min kultur. Det viser hvor lite kunnskap man har om den samiske kulturen. Det hører ikke hjemme i en lærebok, den vinklinga blir for snever, sier Åsa Kumle.

– Synes du at det er skremmende?

– Man skal jo stole på det som står i læreverket. Jeg synes at det er trist at vi ikke har kommet lenger og om dette er allmennkunnskapene blant folk. Dette er utdannede mennesker, vet de ikke bedre? Hva kan man egentlig da forvente av allmennkunnskaper hos videregående skole?

Åsa Kumle lurer på læreboka forsøker å vise en sammenheng mellom en kultur og økologi, eller om det ligger noe mer bak en slik setning, som for eksempel holdninger om en levende samisk kultur eller kunnskapsløshet.

– Ingen nedverdigelse

Bilde av biologilærebok Bi 2

Biologi-læreboka Bi 2 brukes på videregående skoler over hele landet.

Foto: Åsa Kumle / Privat

Det er Gyldendal forlag som har kvalitetssikret og gitt ut den aktuelle læreboka BI 2, som består av grunnbøker, studiehefter og fagnettsted. Boka ble gitt ut i 2008 og brukes i videregående skoler over hele landet. Forlaget beskriver selv boka som et faglig solid læreverk som er skrevet med tanke på elevenes forkunnskaper.

NRK Sápmi har hele torsdag forsøkt å få noen i ledelsen i forlaget til å stille til intervju om saken, uten å lykkes. Redaktør Ellen Semb for realfagsbøker skriver imidlertid torsdag ettermiddag i en e-post til NRK Sápmi at det aktuelle avsnittet i boken handler om lavens betydning for reinens vinterbeite.

– Vi beklager at teksten er formulert slik at den kan oppfattes som at samisk kultur og samfunnsliv reduseres til en symbiose mellom alger og sopp. Forfatteren viser til lavens betydning for reindriften som er en av grunnpilarene i samekulturen, og dette har ingenting med nedverdigelse av samekulturen å gjøre.

– For å tydeliggjøre at det er den biologiske sammenhengen mellom algen, soppen og reindriften vi viser til, vil vi i neste opplag erstatte ”hele samekulturen” med ”reindriftsnæringen” i den omtalte setningen, skriver redaktør Ellen Semb.

– Kan ikke tåle dette

NRK Sápmi skrev i går om hvordan samer blir beskrevet som et «mongoloid nomadefolk» i norsk riksmålsordbok . Definisjonen inneholder også en fysisk karakteristikk; samer er ifølge nettstedet av lav høyde og med lys, gulbrun hudfarge og mørkt, stridt hår.

Harald Gaski

Harald Gaski.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Og nå dukker dette eksempelet opp i en biologi-lærebok.

Det er feilinformasjon som samer ikke kan tåle, mener Harald Gaski, som er litteraturviter og førsteamanuensis innen samisk kultur og litteratur ved Universitetet i Tromsø.

– Hadde det vært slik at kunnskapsnivået om samer er bra generelt sett i landet, så kunne vi kanskje tålt dette. Men situasjonen er motsatt, det er svært lite informasjon og kunnskap om samiske forhold både blant elever og lærere.

Gaski, som også leder nettverket for samiske fagbokforfattere, sier at læremateriellet om samiske forhold er hovedsaklig skrevet av nordmenn som har fokusert på de negative aspektene i historien. Slik blir samene fremstilt som om de er i konflikt med storsamfunnet, mens elevene ikke lærer noe om samiske verdier slik man skal ifølge læreplanene.

– Sametinget må løfte dette som en politisk sak til Kunnskapsdepartementet.

– Kunnskapsløshet

Visepresident Laila Susanne Vars i Sametinget har registrert at mange i det samiske samfunnet nå diskuterer disse sakene, spesielt saken om biologi-læreboka har vakt debatt.

Laila Susanne Vars

Visepresident Laila Susanne Vars er ikke overrasket over merkelige formuleringer i norske læreboker om samiske forhold.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Hun er ikke overrasket.

– Dessverre er dette bare ett eksempel, det finnes mange lærebøker som inneholder feilaktige opplysninger og rare fremstillinger om det samiske. Det viser at kunnskapløshet om det samiske også eksisterer blant høyt utdannende som produserer lærebøker.

Laila Susanne Vars har et overordnet ansvar for opplæringsspørsmål i Sametinget, og sier at de har muligheten til å både klage og kritisere feilaktige opplysninger eller fremstillinger i eksempelvis norske lærebøker. Hun understreker at det er forlagenes ansvar å påse og sørge for at de formidler sannheten og det riktige bildet i deres bøker.

– Jeg forstår ikke riktig hvordan en slik setning passer inn i en lærebok. Det er snakk om lav som jo er viktig for reindrifta, men hvorfor sier man ikke det da? Det ville vært mer presist. Det avslører også hvor snevert man betrakter det samiske, at det samiske automatisk er knyttet til reindrift.

Hver enkelt skole velger bøker

Fra Utdanningsdirektoratet opplyser man om at det ikke finnes en nasjonal godkjenningsinstans av læremidler brukt i norsk skole, og det finnes heller ingen oversikt over hvilke lærebøker som blir brukt på de forskjellige skolene i Norge.

Det er skolene lokalt som selv velger hvilke lærebøker man ønsker å ta inn i undervisningen, mens Utdanningsdirektoratet utformer læreplanene med kompetansemål i norsk skole.