Hopp til innhold

Her rocker D.D.E. med rein på scenen

Til øredøvende jubel entret dagens store kjendis, nemlig reinen Muzet, scenen på Brennelvnesset. – Det mest eksotiske og spesielle jeg har opplevd, sier vokalisten.

DDE med reinen Muzet på scenen

KJENDIS: Her er selfien nettopp knipset og Muzet er på vei ned fra scenen. På backstage fikk Muzet en vellfortjent pust i bakken og fikk i seg litt for.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

– Jeg hadde garantert bandet at dette er verdens tammeste rein, og den oppførte seg også på scenen, sa Mattis Aslak Eira, faren til Aslak Mattis Eira (4) som er eieren av reinen.

Mens de var på scenen sammen med trønderne, fikk de knipset en selfie med hele bandet.

Det med mange tusen festivalglade personer i bakgrunnen på Midnattsrocken i Lakselv i Finnmark.

Spent på mottakelsen

Med en gang reinen kom opp på scenen så den litt forbauset ut, men etter hvert kunne også det «utrente reinøyet» se at Muzet begynte å kose seg. Bandet hadde forhørt seg med Eira før, og han lovet at dette skulle gå bra.

– Jeg syntes litt synd på reinen på grunn av all lyden på scenen. Vi forhørte oss med reineieren, og han sa at det var helt i orden, sa vokalist Bjarne Brøndbo etter konserten.

Rammene rundt konserten kunne heller ikke vært bedre, skal vi tro hovedpersonen i bandet.

– Vi var ikke helt uforberedt for hva som ventet oss. Vi hadde den beste responsen, kanskje folk ikke var så slitne. Det var helt fantastisk med solen, og da vi gikk på stilnet vinden og vi fikk en fabelaktig opplevelse, sa Brøndbo.

Se flere bilder under opptredenen til D.D.E under:

God stemning på Midnattsrocken
Foto: Anders Boine Verstad / NRK

– Eksotisk

D.D.E. sto også på scenen på Brennelvnesset i 2010. Siden den gang har arrangøren ønsket dem tilbake. Og i år skjedde det endelig.

Når en av de mest kjente sangene deres ble spilt, fikk også Brøndbo en spesiell opplevelse.

– Når vi sang «Vinsjan på kaia» så må jeg innrømme at jeg fikk en klump i halsen. Sangen handler om å vokse opp nede i fjærsteinene, og det var en spesiell opplevelse da vi sang den sangen.

Avslutningsvis berømmer Brøndbo også arrangøren som er med på å sette en helhetlig ramme rundt festivalen.

– Midnattsrocken er noe helt spesielt. Det er noe annet enn å spille på en kultur- eller idrettshall. Det finnes ingenting som er likt midnattsrocken, og artistene vil hit!

Se Freddy Kalas joike og teste sine kunnskaper om samene under:

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK