Hopp til innhold

Her får smoltanlegg slippe ut 69 tonn forurensning

Fylkesmannen i Finnmark gir et planlagt smoltanlegg lov å slippe ut fosfor, nitrogen og såkalt «organisk stoff», kun noen mil unna nasjonale laksefjorder. – Beskjeden mengde, heter det i tillatelsen.

Gandvik i Nesseby

GANDVIK I NESSEBY: Her på sørsiden av Varangerfjorden i Øst-Finnmark, finnes fra før et oppdrettsanlegg. Nå kommer det høyst sannsynlig i tillegg et landbasert smoltanlegg, som nå har fått tillatelse til forurensningsutslipp.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

«Nesseby Smolt AS får tillatelse (...) til utslipp til vann og luft fra smoltanlegg ved Gandvik i Nesseby kommune».

Dette fremkommer av en godkjenning som Fylkesmannen i Finnmark har vedtatt tidligere denne måneden.

Tillatelsen fra fylkesmannen er basert på en fastsatt maksimal tillatt produksjon av 490 tonn smolt per år.

Fylkesmannen: – Beskjeden mengde utslipp

– Totalmengden av nitrogen og fosfor inngår i en samlet utslippsmengde som er beregnet til 68 796 kg, skriver overingeniør Eirk Frøiland hos Fylkesmannen i Finnmark.

– Beskjeden mengde sammenlignet med matfiskanlegget som ligger tre kilometer lenger ut i fjorden, heter det i tillatelsen som NRK har fått innsyn i.

Smoltanlegg i Gandvik i Varangerfjorden.

– Kan medføre uakseptabel forurensing

Fylkesmannen redegjør i tillatelsen for at det er risiko for at utslipp kan medføre «uakseptabel forurensing i nærområdet til utslippspunktet».

– Men vi ser ingen risiko for forringelse av miljøtilstanden i den berørte vannforekomsten som helhet. Effekter av lokal forurensning vil imidlertid være reversibel, og nødvendige tiltak er tilgjengelige, står det i tillatelsen.

– Fylkesmannen vurderer derfor at det er forsvarlig å tillate utslipp som omsøkt, med rensing og oppsamling av slam tilsvarende 70 prosent av den totale avfallsmengden som anlegget genererer.

Smolt

EKSEMPEL PÅ SMOLT: Her fra et smoltanlegg i Sør-Norge.

Foto: Roald Marker / NRK

Forurensing er fiskeavføring og spillfor

– Forurensningen fra anlegget består av avføring fra fisken, pluss eventuelt fiskefôr som ikke har blitt spist.

– Av søknaden fremgår det at produksjonen genererer 229 tonn slam per år, men cirka 70 prosernt skal renses og samles opp. Da gjenstår i underkant av 69 tonn, som slippes ut i sjøen, presiserer Frøiland.

Har vurdert lakserømningsrisiko

I den grad lakserømming kan inntreffe, vil det i så tilfelle skje ved levering av smolt fra landanlegget til båter som skal hente smolt.

Dette ifølge en såkalt risiko- og sikkerhetsanalyse gjort av rådgiverselskapet Sweco, på oppdrag fra Nesseby Smolt (ekstern lenke).

– De nasjonale laksefjordene Kjøfjorden og Bøkfjorden ligger henholdsvis cirka 30 og 40 km lenger ut i Varangerfjorden, heter det i analysen.

Rømningsfaren vurderes til nivå to, på en skala der 1 er lavest og 5 høyest.

Positiv ordfører

Anlegget vil sysselsette mellom 8 og 12 ansatte i driftsfasen.

– Dette er noe vi trenger. Nye arbeidsplasser er glimrende, uttalte nessebyordfører, Knut Store, tidligere i sommer til iFinnmark.no (ekstern lenke).

I 2012 søkte Nesseby Smolt AS om å få opprette anlegget i Gandvik, som nå har fått utslippstillatelse.

Selve byggingen av smoltanlegget vil gå i gang straks alle godkjennelser og tillatelser er på plass. Arbeidet med å få opprettet anlegget har pågått siden 2010.

Korte nyheter

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Britisk museum kjøper inn samisk kunst

    Loga sámegillii.

    Det nasjonale museet for moderne kunst i Storbritannia, Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst.

    Det skriver Artnews.

    Fondet skal bidra til innkjøp av kunst fra urfolkskunstnere og nordområdene.

    – Etter Veneziabiennalen 2022 har interessen for samisk kunst stadig økt, uttaler direktør Karin Hindbo ved Nasjonalmuseet i Oslo til nettstedet.

    Tate Modern har allerede kjøpt inn sitt første samiske verk, «Guržot ja guovssat / Spell on You!» (2020) av kunstner Outi Pieski.

    Med dette blir hun den aller første samiske kunstneren som museet har kjøpt inn i løpet av sin 24 årige virksomhet.

    Pieski stiller for tiden ut sine verk på Tate St. Ives i Cornwall. Utstillingen varer til 6. mai.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli