Hopp til innhold

Her er deler av hemmelig UD-rapport

NRK Sápmi offentliggjør sammendrag av rapporten der UD kritiserer Samisk høgskoles håndtering av språkvitaliseringsprosjekt i Russland.

Samisk høgskoles Kola-prosjekt er gransket av Utenriksdepartementet. (Fotomontasje)

Samisk høgskoles Kola-prosjekt er gransket av Utenriksdepartementet. (Fotomontasje

Foto: Ewa-ari Hedman / NRK

På oppdrag fra Utenriksdepartementet har revisjonsfirmaet KPMG foretatt en spesialrevisjon av tilskuddet som ble gitt til høgskolen for forprosjekt og etablering av samisk kompetansesenter på Kola i nordvest Russland.

Revisjonen foregikk fra mai 2013 til september 2013, og revisjonsfirmaet har intervjuet sentrale involverte personer i forprosjektet, og har også foretatt fakturakontroll av hele prosjektregnskapet.

Prosjektet var tildelt omlag 1,2 millioner kroner, , og i rapporten fra UD blir det slått fast at bruken av omlag 400.000 kroner ikke kunne gjøres rede for. Resultatet ble at høgskolen måtte tilbakebetale 360.000 kroner til UD.

– Må ta ansvar

Toril Johansson

Ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet, Toril Johansson, mener det er viktig at Samisk høgskole tar ansvar og unngår lignende feil ved framtidige prosjekthåndteringer.

Foto: Pressefoto / Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet har nå løpende kontakt med høgskolen i denne saken.

- KD ser alvorlig på forholdene, og det er viktig at Samisk høgskole tar ansvar og retter opp feil , sier ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet, Toril Johansson.

Hun opplyser videre at høgskolen vil foreta en gjennomgang av systemene for prosjekthåndtering, og KD og Samisk høgskole vil ha dialog om den nærmere oppfølgingen av gjennomgangen.

UD har tildligere uttalt at departementet er opptatt av at midler som bevilges av UD brukes på den måten de var tiltenkt og etter forutsetninger som lå til grunn i bevilgningen.

– Det har vært noen uklarheter rundt bruken av noen av disse midlene og de har vi bedt om å bli tilbakebetalt og det har det blitt, sier Kommunikasjonsrådgiver Eskil Grendahl Sivertsen ved Utenriksdepartementet.

Rektor erklært inhabil

Jelena Porsanger

Rektor ved Samisk høgskole, Jelena Porsanger, har ifølge henne måttet avstå fra å kommentere denne saken fordi høgskolens styre mener hun er inhabil.

Foto: preassagovva

NRK Sápmi har gjentatte ganger bedt om en kommentar i saken fra rektor ved Samisk høgskole, som også har vært prosjektleder for det såkalte Kola-prosjektet, Jelena Porsanger, men hun viser til at det er styret som nå har bedt henne tie.

– Ved behandling av KPMG revisjonsrapporten i høgskolestyre i fjor høst, viste jeg som styreleder til at revisjonsrapporten ikke hadde noe å bemerke til min habilitet, men på grunn av min tidligere rolle som leder i styringsgruppen ønsket jeg ikke å være med på saksbehandlingen. Jeg ba pro-rektor lede den videre behandlingen av saken. Styret besluttet i samme møtet at jeg er inhabil, og på denne bakgrunn er jeg forhindret fra å kommentere saken offentlig, sier rektor ved samisk høgskole, Jelena Porsanger.

Beklager overfor UD

Samisk høgskole har innledet intern granskning i forbindelse med dette prosjektet i Russland.

Høgskolens prorektor, Inger Marie Gaup Eira, har så langt ikke ønsket å kommentere saken nærmere før den interne granskingen er ferdig.

Hun har tidligere forklart at Samisk høgskole overfor UD har beklaget uklarhetene i Kola-prosjektet.

Ingen anbudsrunde

I rapporten fra UD er det gjort en vurdering i forhold til tidligere rektor, Steinar Pedersens tilknytning til Samisk Nærings- og Utredningssenter, SEG, som av Samisk høgskole fikk i oppdrag å gjennomføre Kola-prosjektet.

Pedersen har tildigere vært daglig leder av SEG.

Spesialrevisorselskapet slår fast at de ikke har avdekket opplysninger som gir grunnlag for å rette reelle habilitetsinnsigelser i sammenheng med dette prosjektet.

I samme avsnitt understreker firmaet likevel at:

«tildelingen av kontrakten til SEG uten konkurranse kan danne grobunn for mistanke, også på bakgrunn av at Pedersen tidligere har fungert som daglig leder av SEG. Vi finner dog ingen informasjon som gir indikasjon på at Pedersen har vært involvert i søknad eller gjennomføring av prosjektet, men på samme bakgrunn burde SH ha sørget for bedre dokumentasjon rundt beslutningsprosessene i samsvar med god forvaltningsskikk»

– Er ikke 4 1/2 år lang nok karantenetid?

Steinar Pedersen

Tidligere rektor ved Samisk høgskole, Steinar Pedersen.

Foto: EWA-MARI HEDMAN / NRK SAPMI

Tidligere rektor ved Samisk høgskole, Steinar Pedersen, forstår at det er viktig for myndighetene å få klarhet i hvordan bevilgningene er brukt i Kola-prosjektet.

Han er forundret over noe av det som i rapporten omtales om hans tilknytning til SEG.

– Internt gjorde jeg oppmerksom på at jeg tidligere hadde vært ansatt i SEG, for år tilbake, og ikke satt med noen interesser i selskapet. Trolig var en «karantenetid» på 4,5 år grunnen til at man ikke forestilte seg at det ville være i strid med god forvaltningsskikk å ikke opplyse eksplisitt om det, sier Pedersen.

Korrigerer UD-rapporten

I forhold til sammendraget av rapporten som NRK Sápmi offentliggjør, vil Pedersen påpeke at det ikke er korrekt slik det står i rapporten at han også har arbeidet med personen som av SEG fikk oppdraget med å lede Kola-prosjektet.

Sitat fra KPMG Spesialrevisjonsrapport:

«Det understrekes at det samiske fagmiljøet i seg selv er lite. Både Porsanger og Pedersen har tidligere arbeidet med xxx , men det foreligger ikke informasjon om relasjoner utover dette»

Jeg har ikke tidligere jobbet med vedkommende, påpeker Pedersen.

Daglig leder ved Samisk Nærings- og Utredningssenter (SEG), Håvald Hansen, ønsker ikke å kommentere rapporten fra UD.

Brudd på anbudsregelverket

I rapporten fra UD blir det slått fast at Samisk høgskole har brutt forvaltningsloven.

Prosjektet har blant annet ikke fulgt regelverket for offentlige anskaffelser, og det er inngått svært mangelfulle avtaler mellom Samisk høgskole og underleverandøren i prosessen, påpekes det i rapporten.

Høgskolen ble allerede i 2010 kritisert av Riksrevisjonen for at de ikke i tilstrekkelig grad har vært kjent med regelverket for statlig økonomistyring.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK