Hopp til innhold

Dårligst i norden på svømming

Halvparten av 10-åringene i Norge kan ikke svømme. Blant landets kommuner finnes det noen hederlige unntak. Karasjok er en av de.

Svømming
Foto: Thoralf Balto / NRK

Norske myndigheter prioriterer ikke nok tid til opplæring, mener avdelingsleder i Norges Svømmeforbund, Tore DeFaveri.

– Det vi mener er at det ikke prioriteres høyt nok fra myndighetenes sin side, slik vi skulle gjerne ønske at man i skoleverket var oppe i alle fall 40 timer undervisningstid, fra første til fjerde klasse, sier DeFaveri.

– For trangt i bassenget

I forhold til folketallet, er Norge dårligst i å svømme, sammenlignet med
Sverige og Finland.

I Sverige kan ikke 25 prosent av 10-åringene svømme, mens i Finland er det 30 prosent av 10-åringene som ikke er svømmedyktige. I Norge er situasjonen den at halvparten av alle 10-åringene i landet, omlag 50 prosent ikke kan svømme.

Mange skoler i Norge har for små og dårlig vedlikeholdte svømmebasseng, og det er nok noe av forklaringen på denne nedslående statistikken, mener DeFaveri.

– Det blir for lite plass i bassenget for de organisasjonene som driver med svømmeopplæring, og da får det konsekvenser for de barna som gjerne skulle ønsket å lære seg å svømme, sier han.

Oslo, Buskerud og Hordaland er blant de fylkene der færrest 10-åringer kan svømme, ifølge undersøkelse som er gjort på oppdrag av Norges Svømmeforbund og Norges Redningsselskap.

Karasjok svømmere

Unge svømmere trives i bassenget i Karasjok. Dette er en av de kommunene i landet der samtlige 10-åringer lærer seg å svømme i løpet av skoleåret.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Samtlige barn kan svømme

Enkelte kommuner i landet kan skilte med oppløftende tall hva gjelder unges svømmeferdigheter. En av de kommunene er Karasjok i Indre-Finnmark.

– Her har alle elevene i fjerdeklasse lært seg å svømme før skoleåret er omme, slik de også skal ifølge læreplanen, sier svømmelærer Doris Norbye.

Barna lærer livredning og får også prøve hvordan det kjennes å falle i vannet med klærne på.

Det er bygget nytt svømmebasseng i Karasjok for noen år siden. En av de som liker seg i vannet er elev ved Karasjok barne- og ungdomsskole Jan-Aiken Soleng. Han er ennå ikke fjerdeklassing, men synes det er viktig med svømmeundervisning.

– Det er viktig å kunne svømme slik at man ikke drukner hvis man skulle falle i vannet, sier han. .

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK