Hopp til innhold

Hennes søken gav resultater

Informasjonen var ikke akkurat lett tilgjengelig da den samiske journalisten Kirsten Isaksen i 1994 ville vite mer om det første samiske landsmøtet Trondheim 1917.

Kirsten Isaksen - Lehttá Kirste

Kirsten Isaksen - Lehttá Kirste, tidligere journalist ved NRK Sápmi. I 1994 reiste hun til Trondheim for å forberede et radioprogram til Samenes nasjonaldag 6.februar. Turen førte til at Sametinget nå er eier av bildene som ble malt av Astri Aasen under samenes første landsmøte i 1917.

Foto: NRK

Om en måned feires det stort i Trondheim. Da er det 100 års jubileum for det aller første felles møtet som samene holdt, samenes første landsmøte i februar 1917.

NRK Sápmis tidligere journalist reiste til Trondheim i 1994 for å finne ut mer om dette møtet.

Hun dro til Metodistkirken hvor landsmøtet var samlet i 1917. Dessverre var det ingen der som visste noe om dette møtet, og hun ble bedt om å ta kontakt med professor Peder Borgen på universitetet i Trondheim.

Professor Peder Borgen sammen med sin kone Inger Borgen

Professor Peder Borgen sammen med sin kone Inger Borgen. Peder Borgen startet straks etter møtet med Kirsten Isaksen å samle inn stoff om Samenes første landsmøte. Og til 80-års jubileet i 1997 kom han ut med boka 'Samenes første landsmøte 6.- 9.februar 1917 Grunnlaget for samefolkets dag6.februar'.

Foto: Ingunn Aursnes

Kirsten Isaksens brev om turen og resultatet av turen til Trondheim i 1994:

SAMENES FØRSTE LANDSMØTE.

Bakgrunnen for 80-års jubileet, bilder og boken.

Det hele startet i 1994. Jeg var da journalist i NRK Sámi Radio, og var i gang med å forberede en sending til Samefolkets dag det året. Jeg reiste til Trondheim og tok kontakt med Metodistkirken (se boken «Samenes første landsmøte» side 203), fordi det var der samenes første landsmøte ble holdt 6-9. februar 1917.

Nei, der visste dem ingenting om dette møtet. Jeg ble satt i kontakt med professor og ordinert prest i Metodistkirken, Peder Borgen, men heller ikke han hadde hørt om samenes landsmøte.

Metodistkirken i Trondheim

Det første samiske landsmøtet ble holdt i Metodistkirken i Trondheim i 1917.

Foto: Haldis Isachsen

Merkelig, sa han, han hadde jo nettopp skrevet Metodistkirkens 100-års historie, og hadde ikke sett noe om samenes landsmøte. Han ble både overrasket og samtidig veldig interessert i samenes første felles møte. Ga uttrykk for den betydningen møtet må ha hatt for samene, - særlig med tanke på at bakgrunnen for Samefolkets dag, 6. februar, er nettopp dette møtet.

Peder Borgen begynte straks å samle inn historiske materialer fra den tiden , - hva skrev aviser om samenes landsmøte, hvordan samenes situasjon var da, ja det var mange spørsmål. Og som vi vet, så ble resultatet av hans iherdige arbeid boken «Samenes første landsmøte».

Astri Aasens bilder

En dag så fikk jeg telefon fra en glad Peder Borgen. Han hadde funnet bilder, som kunstneren Astri Aasen hadde malt av deltakere på samenes landsmøte.

Han fortalte at mens han gikk igjennom Reindriftskontorets arkiver i Landbruksdepartementet, så fant han blant annet en frarevet side av det svenske kvinnebladet «Idun», der sto det at Astri Aasen hadde malt bilder på samenes landsmøte.

De bildene må da finnes, tenkte han og begynte å lete. Og i Kunstforenings lokaler i Trondheim var bildene, uten at ledelsen var riktig klar over det. Borgen snakket med vaktmesteren og spurte om han hadde sett noen samebilder.

Joda, han hadde nettopp flyttet på en bunke med bilder av samer. Og der var bildene, - bilder som i dag pryder Sametingets vegger i Karasjok.

80 års jubileet

Aud Kemi Rein var nestleder i Sør-Trøndelag og Hedmark sameforening i 1994. Jeg kontaktet henne og fikk også til et uformelt møte mellom henne og Peder Borgen.

Dermed var kontakten etablert, og Borgen besøkte Sameforeningens 6.februar arrangement det året allerede. Ting utviklet seg, Sameforeningen og Metodistkirken oppnevnte en felles komite «1917-Komiteen» som begynte å planlegge 80 års jubileet.

Peder Borgen ble komiteens leder, og Aud Kemi Rein prosjektleder. Resultat ble et storslagent 80-årsfeiring, med samiske representanter både fra Sverige, Norge, Finland og Russland.

Med takknemlighet tenker jeg tilbake til mitt møte med Peder Borgen en vinterdag i 1994, og alt det positive det førte med seg.

For meg var det stort å bli kjent med denne kunnskapsrike personen. Men først og fremst, - all ære til Elsa Laula Renberg og hennes medarbeidere, som på tross av vanskelige tider, klarte de å samle samer fra hele landet til fellesskap hvor samenes situasjon var i fokus.

Lykke til med 100-års jubileet.

Korte nyheter

  • Ovttajienalaš lávdegoddi doarju sámegiel nama Osloi

    Ovttajienalaš eanetlohku Oslo gieldda politihkkáriin dáhttot Oslo gávpogii ja Oslo gildii sámi nama. Nu bođii ovdan gieldda kulturlávdegotti čoahkkimis otne.

    – Oaivegávpot galgá čájehit ahte Norggas maid leat álgoálbmogat, deattuha lávdegotti njunuš Sunniva Holmås Eidsvoll.

    Nu mo lea evttohuvvon juo ovddit gávpotráđi beales de šaddá Oslove almmolaš sámi namma Oslos. Ja dasa lassin áigu gielda ohcat ráđđehusas almmolaš sámi nama maid Oslo gildii.

    Gieldda almmolaš namma golmma sámegillii šattašii de máttasámegillii Osloven tjïelte, julevsámegillii : Oslo suohkan ja davvisámegillii : Oslo suohkan dahje Oslo gielda.

    Oslo gávpotráđđi meannuda loahpalaččat dán ášši ovdalaš juovllaid.

    Guhtta sámesearvvi Oslos leat ráđđádallan Oslo gielddain dán áššis. Sii dat ovttajienalaččat leat ákkastallan dan nammačovdosa ovddas maid Oslo gieldda politihkkárat ge leat dorjon.

    Gieldda beales maid rámidit Oslo sámiid go nu vuđolaččat ja bures leat bargan áššiin.

    Oslove - Oslo skilt på Samisk hus.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • «Oslove» blir Oslos samiske navn

    Det offisielle samiske navnet på Oslo by blir «Oslove».

    Det er klart etter at et enstemmig kultur- og utdanningsutvalg i Oslo bystyre gikk inn for å bruke den nyere sørsamiske navneformen onsdag.

    Navnevalget har skapt stort engasjement i de samiske miljøene. De samiske Oslo-organisasjonene har understreket at det er symbolsk viktig at det er forskjell på det norske og det samiske navnet på byen.

    De har samstemt gått inn for «Oslove» og legger vekt på at dette navnet brukes av mange samiske Oslo-folk i dag.

    Navnet «Oslove» på Oslo by blir endelig vedtatt i Oslo bystyre i desember.

    Det vil være i strid med anbefalingen fra Sametingets stedsnavnstjeneste. De påpeker at byen Oslo ikke har et eget tradisjonelt navn på noen av de samiske språkene.

    Oslo-politikerne vil også søke Kommunaldepartementet om egne samiske navn på «Oslo kommune».

    Kommunenavnet det søkes om er Osloven tjïelte på sørsamisk, Oslo suohkan på lulesamisk og Oslo suohkan eller Oslo gjielda på nordsamisk.

    Oslove - Oslo skilt på Samisk hus.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Jobber for ekspropriasjonsrett

    Grenselandet DA jobber nå for å få konsesjon med ekspropriasjonsrett, slik at Davvi vindkraftverk kan realiseres i Lebesby i Finnmark.

    I går sa grunneier, Finnmarkseiendommen (FeFo), nei til at Davvi vindkraftverk skal bygges på deres eiendom.

    Det kan hindre regjeringas plan om å elektrifisere Melkøya.

    Daglig leder i Grenselandet DA, Svein Skudal Aase, skriver dette til NRK i dag:

    «Det er helt naturlig for oss å ta FeFos standpunkt til etterretning og jobbe for å få konsesjon med ekspropriasjonsrett, som vi tror også kan gi rettighetshaverne like gode betingelser som ved en avtale.»

    Vindmøller
    Foto: Vegard Woll