Hopp til innhold

Helga har god samvittighet overfor sjøsamene

Da Helga Pedersen som fiskeriminister ikke gikk inn for å innføre egen finnmarkslov for fjordene i Finnmark skuffet hun mange. Nå kan hun seile opp som presidentkandidat på Sametinget.

Helga Pedersen, Knut Storberget, Aili Keskitalo

Daværende fiskeriminister Helga Pedersen sammen med daværende justisminister Knut Storberget, og nåværende sametingspresident Aili Keskitalo, som ikke skjulte sin skuffelse over at kystfiskeutvalget ikke ble tatt til følge. (Bildet er fra 2006.)

Foto: Inger Elin Utsi / NRK

– Jeg har veldig god samvittighet for det jeg fikk til for de sjøsamiske områdene som fiskeriminister. Vi har lovfestet retten til å fiske for alle som bor i det området, vi har innført egne kvoter for at den muligheten og rettigheten skal være en realitet.

Det sier stortingsrepresentant Helga Pedersen (Ap) om den gang kystfiskeutvalgets utredning ble behandlet i regjeringen.

Da ble ikke sjøsamiske rettigheter fastslått på samme måte som finnmarkingers rett til land og vann ble med behandlingen av finnmarksloven.

På tirsdag ble det kjent at Pedersen kan bli Arbeiderpartiets fremtidige presidentkandidat på Sametinget.

Tidligere president var uenig men gir støtte

En av dem som var dypt uenig med Helga Pedersen var daværende sametingspresident Egil Olli (Ap):

– Vårt utgangspunkt er at sjøsamene har rettigheter ut fra tradisjonell bruk og urfolksretten, og må få lovfestet disse, sa sametingspresident Olli etter at Pedersen la frem regjeringens innstillingen til kystfiskeutvalgets utredning i 2009.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Egil Olli ved sjøen

Tidligere sametingspresident Egil Olli var ved flere anledninger uenig med sin partifelle Helga Pedersen. (Bildet er fra en tidligere anledning.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Den pensjonerte politikeren ønsker ikke å kommentere da tidens uenighet, annet enn å konstatere at det ikke er uvanlig med uenigheter, selv innad i partiet.

– Helga Pedersen er en god presidentkandidat, og om Arbeiderpartiet vil ha henne som president, så støtter jeg det, sier han til NRK.

Også Vibeke Larsen, som ved forrige sametingsvalg var Aps presidentkandidat ser det som positivt at Pedersen har takket ja til å stille til sametingsvalget.

– Jeg synes det er bra at man har flere sentrale politikere som har meldt seg på. Det betyr at man har greid å heve statusen til sametingsvervene, når man har både Bjørn Inge Mo og Helga Pedersen, som stiller som presidentkandidater for Arbeiderpartiet, sier Larsen.

Vil ikke ta opp Smith-utvalget igjen

I senere tid har flere tatt til ordet for at støvet må tørkes av kystfiskeutvalgets rapport.

Det mener Pedersen vil være uaktuelt selv om hun skulle bli valgt inn på Sametinget.

Vibeke Larsen

Sametingsrepresentant Vibeke Larsen (Ap) er fornøyd med at flere sterke kandidater melder seg.

Foto: NRK

– Smith-utvalget har jo vært behandlet av Sametinget, regjering og Storting, og det er jo en sak som ligger bak oss.

– Men jeg er jo veldig opptatt av at det Stortinget har vedtatt, nemlig at alle i de sjøsamiske områdene skal ha en lovfestet rett til å fiske at det er en realitet i fremtiden, og at man utvikler lov- og regelverket for å sikre at det sjøsamiske fisket kan utvikle seg videre.

Helga Pedersen bekrefter overfor NRK at dersom Arbeiderpartiet nominerer henne som presidentkandidat, vil hun være klar for å ta på seg oppgaven.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK