Åse lea sápmelaš, muhto guhka lei Åse sápmelaš gii ii máhttán juoigat. Justte DÁN háliidin mun rievdadit. Danne hástalin mun Åse bargat juoida, mii goit galggái buoridit Åse oktavuođa juoigamii.
Mii lea hástalus?
Åse galga: – Oahppat juoigat. Ja oahppat áhčis luođi – Juoigat ja báddet luođi Skádja studios – Ráhkadit juoigan video dahje nu gohčoduvvon musihkkavideo
Veahkkin čađahit dan hástalusa lei Åses juoiganoahpaheaddji Biret Risten Sara veahkkin ja Magnus Vuolab ges doaimmahii studio bargguid Skádja studios. Nu ahte veahkeneavvut ledje buorit, nu ahte gal Åse varra birgi bures??
Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.
Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening, Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.
De trakk også frem ønske om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.
De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvordan språkene kan styrkes og revitaliseres.
Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme kunne gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.
Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport
Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.
Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om hvor godt bilde rapporten gir av fornorskningen som samene ble utsatt for.
Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.