Hopp til innhold

Har stengt egen Facebook-konto

Etter uttalelsen på lørdagens Lindmo har skuespiller Sverre Porsanger sett seg nødt til å stenge sin egen Facebook-konto.

Sverre Porsanger

Sverre Porsanger

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– «Dæven for en fjott du er», er bare noe av det folk har skrevet til meg, sier han.

Det var under lørdagens Lindmo at skuespiller Sverre Porsanger som er kjent fra filmen «Ante» sa, – at man risikerer juling om man går med kofte i kyststrøkene i Finnmark en fredagskveld. Han har nå måttet stenge sin egen facebook-konto.

– Visste ikke at det kom til å bli slik

Porsanger sier at han syns ikke detter er noe gøy. Han forteller at han kunne tenke seg at noe vill komme, men hadde ingen aning at det skulle bli slik.

Vil ikke anmelde

Porsanger forteller at selv om han har gjennomgått hets, så har han ikke hatt lyst til å melde dette til politiet.

Leder for antirasistisk senter, Kari Helene Partapuoli, forteller at deres erfaring er at minoriteter veldig sjelden går til politiet når de opplever hets eller fysiske overfall.

– Av de vi snakker med er det fåtallet som ønsker å gå til politiet, sier hun.


Redd for ikke å bli trodd

Kari Helene Partapuoli

Kari Helene Partapuoli

Foto: Brita Åse Norlemann / NRK

Partapuoli forteller at det er forskjellige årsaker til at de ikke går til politiet.

– Noen er redd for ikke å bli trodd, mens andre regner med at saken blir henlagt.

Hun sier, –at det er ikke bare er i Norge det er slik.

I Sverige snakker man om at det er omlag bare 15% av hatkriminalitet saker som blir rapportert inn til politiet. Så polititallene er ikke alltid beskrivende for hvilken diskriminering eller hets som foregår, sier hun.

Veldig varierende

Partapuoli sier at det på landsbasis er veldig varierende på hvor alvorlig de forskjellige politidistriktene tar hatkriminalitet og hvor mye de ansatte kan om dette feltet.

– Det er også veldig varierende om hatkriminalitet blir registret i politiets registreringssystem som hatkriminalitet.

Videre så sier hun at, om hvorvidt det er snakk om mørketall vet vi ikke, fordi vi ikke har noen ordentlig god statistikk på det i Norge, men hun sier det er høyst sannsynlig at man snakker om et mørketall og at det gjelder alle minoriteter i Norge.

Forbedringsmuligheter

Hun forteller at det helt klart ikke hjelper med uttalelsene fra politi i Finnmark, da de bare avviser det som tull og tøys, spesielt når minoriteter kommer med egne historier.

Man bør ha et seriøst og faglig fokus på det fra politiets side. I tillegg så bør nok også vi som organisasjoner bli bedre til å ha vår egen registrering av henvendelser som vi får rundt omkring. Det er faktisk et arbeid som er i gang.

Hun sier også at noe av det som er meste skremmende er at de hører ungdom fortelle at de nesten bare vender seg til å få slengt kommentarer etter seg.


Korte nyheter

  • Reakta-aamhtese orre daatoem åådtje

    Reakta-aamhtese gaskem Jillen Njaarke jïh Øyfjellet Wind, mij edtji suehpeden 23 biejjien aelkedh, ij edtjh læjhkan aelkedh dellie. Øyfjellet Winden advokaath tuhtjieh dah fer vaenie tïjjem utnieh ryöjredidh, jïh dan åvteste krïeveme reakta-aamhtese tjuara mænngan aelkedh. Jillen Njaarken advokaath eah leah latjkes. Digkiereakta edtja minngeben våhkoen orre daatoem gaavnedh.

    Les saken på norsk.
    Loga sámegillii.

    Vindturbiner på Øyfjellet vindpark
    Foto: NRK
  • Bevilger støtte til nordsamisk språkopplæring

    Sametinget bevilger 175 000 kroner i støtte til ABC-COMPANY E- skole AS og 40 000 kroner til Loppa Sameforening for at de skal holde nordsamisk språkkurs til voksne. – I Norge er det mange folk, som ønsker og trenger undervisning i samisk. Mange har et passivt språk og de behøver trygge rammer for å begynne å bruke språket, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen i en pressemelding.

  • Doaibmabijuid goavvejagiid várás

    Dán jagi leamašan garra goavvejahki mii lea čuohcan garrasit bearrašiidda ja boazodoalloservodahkii sihke ruđalaččat ja dearvvašvuođa dáfus. Norgga Sámediggi ja Davvi Dearvvašvuohta leat čoahkkinasttán dainna áigumuššan ahte geahčadit mo sáhttet ásahit bissovaš veahkkefálaldagaid sápmelaččaide. Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto dadjá, ahte Davvi Dearvvašvuođas áddejit dan duođalaš dili mii leamaš, ja leatge dál fárrolaga iskamin gávdnat bistevaš doaibmabijuid ja fálaldagaid dán hárrái.

    Rein spiser fôr fordi de ikke klarer å nå ned til lav og mose. Det er flere lag med is som hindrer dem. Derfor må reineiere fôre dem selv. Det vil de helst ikke.
    Foto: Synnøve Sundby Fallmyr