Hopp til innhold

Har stengt egen Facebook-konto

Etter uttalelsen på lørdagens Lindmo har skuespiller Sverre Porsanger sett seg nødt til å stenge sin egen Facebook-konto.

Sverre Porsanger

Sverre Porsanger

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– «Dæven for en fjott du er», er bare noe av det folk har skrevet til meg, sier han.

Det var under lørdagens Lindmo at skuespiller Sverre Porsanger som er kjent fra filmen «Ante» sa, – at man risikerer juling om man går med kofte i kyststrøkene i Finnmark en fredagskveld. Han har nå måttet stenge sin egen facebook-konto.

– Visste ikke at det kom til å bli slik

Porsanger sier at han syns ikke detter er noe gøy. Han forteller at han kunne tenke seg at noe vill komme, men hadde ingen aning at det skulle bli slik.

Vil ikke anmelde

Porsanger forteller at selv om han har gjennomgått hets, så har han ikke hatt lyst til å melde dette til politiet.

Leder for antirasistisk senter, Kari Helene Partapuoli, forteller at deres erfaring er at minoriteter veldig sjelden går til politiet når de opplever hets eller fysiske overfall.

– Av de vi snakker med er det fåtallet som ønsker å gå til politiet, sier hun.


Redd for ikke å bli trodd

Kari Helene Partapuoli

Kari Helene Partapuoli

Foto: Brita Åse Norlemann / NRK

Partapuoli forteller at det er forskjellige årsaker til at de ikke går til politiet.

– Noen er redd for ikke å bli trodd, mens andre regner med at saken blir henlagt.

Hun sier, –at det er ikke bare er i Norge det er slik.

I Sverige snakker man om at det er omlag bare 15% av hatkriminalitet saker som blir rapportert inn til politiet. Så polititallene er ikke alltid beskrivende for hvilken diskriminering eller hets som foregår, sier hun.

Veldig varierende

Partapuoli sier at det på landsbasis er veldig varierende på hvor alvorlig de forskjellige politidistriktene tar hatkriminalitet og hvor mye de ansatte kan om dette feltet.

– Det er også veldig varierende om hatkriminalitet blir registret i politiets registreringssystem som hatkriminalitet.

Videre så sier hun at, om hvorvidt det er snakk om mørketall vet vi ikke, fordi vi ikke har noen ordentlig god statistikk på det i Norge, men hun sier det er høyst sannsynlig at man snakker om et mørketall og at det gjelder alle minoriteter i Norge.

Forbedringsmuligheter

Hun forteller at det helt klart ikke hjelper med uttalelsene fra politi i Finnmark, da de bare avviser det som tull og tøys, spesielt når minoriteter kommer med egne historier.

Man bør ha et seriøst og faglig fokus på det fra politiets side. I tillegg så bør nok også vi som organisasjoner bli bedre til å ha vår egen registrering av henvendelser som vi får rundt omkring. Det er faktisk et arbeid som er i gang.

Hun sier også at noe av det som er meste skremmende er at de hører ungdom fortelle at de nesten bare vender seg til å få slengt kommentarer etter seg.


Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK