Det var dette som var kimen til trilogien om bygda der det før var noen gårder og småbruk, men som i løpet av få år skulle utvikle seg til å bli et industristed basert på de råvarene man fant i fjellene der.
Og med industriutviklingen fulgte også utvikling av rasisme og hat, fornedrelse og ydmykelse. Og de det gikk verst ut over var samene i fjorden.
Prissatt
Frank A. Jensen har sin fjerde roman på beddingen. På mange måter en fortsettelse av de tre foregående: «Saltbingen», «Lengselens år» og «Snøen er aldri hvit». Sistnevnte kom ut i 2011. For denne romanen fikk han i forrige uke Havmannsprisen for beste nordnorske bok utgitt det året.
Det er litt over 30 år siden han debuterte med romanen «Saltbingen» som han også fikk Vesaas-prisen for.
Og han har fortsatt i samme leia: Skildring av det som skjedde rundt oppbyggingen av en sementfabrikk i ei avsides bygd i Sápmi.
Og Jensen har spesielt bitt seg fast i å skildre hvordan samene ble behandlet. Det har han fått pepper for, men også mye fin omtale, og mye ros.
Hans første roman «Saltbingen» fikk nok flere til å sette kaffen i vranghalsen.
– Jeg tok fore en kultur som var kjent, men som ingen snakket høyt om. En kultur der samene på mange måter fikk kjenne at de var forskjellig, hadde eget språk, gikk i særegne klær, og ikke var noen beste-borgere.
Lokal og global
Tysfjerdingen har hatt det med å skrive, og være opptatt av det som har skjedd rundt ham; om industrialisering, om samenes situasjon – særlig i hjemkommunen.
I tillegg til tre romaner har Frank A. Jensen også rukket å gi ut flere bildebøker og historiske bøker, laget film og jobbet som journalist, blant andre i NRK.
Jensen forklarer at drivkraften til dette er både entusiasme og lysten til å formidle.
– Jeg hadde veldig lyst å bli forfatter allerede i 14-15 års-alderen. Det begynte jo med litt skriving i lokalavisa, litt småting i ukeblad. Etter hvert fikk jeg meg en skrivemaskin. Og så er jeg veldig opptatt av det som har skjedd i Nord-Norge, på mange plasser. Blant andre i Tysfjord og i Kjøpsvik med industrialiseringa der de bygde en svær fabrikk der det bare var noen få bondegårder, noen fiskere og småbrukere.
– Jeg synes det er en historie som er global i den forstand at den har gjenkjennelse over hele verden. I tillegg er det jo det samiske som alltid har opptatt meg.
Historisk korrekt
Frank A. Jensen har brukt Kjøpsvik i Tysfjord som modell for sine romaner, men han understreker at det er romaner han skriver.
– Folk fra Tysfjord har nok kanskje et ekstra utbytte. Det handler jo om en sementfabrikk som bygges i en fjord. Det sier seg selv at jeg har brukt Kjøpsvik som modell. Men jeg har diktet både mennekser og sted. Men det er klart at Hálláluokta og Tjieloabme, det er jo steder i Hellmofjorden. Så det er som en litem miks.
– Det at jeg ikke kaller det Kjøpsvik er jo både av hensyn til meg selv og de jeg kjenner i denne fjorden. Det skulle være helt tydelig at det er en roman. Det er diktning. Men samtidig kan man lese den og lære mye om hvordan utviklinga gikk fram og hva som skjedde. Sånn sett er det historisk korrekt det som står i romanene.
Og Frank A. Jensen legger til at mange av historiene i hans romaner er sanne. Han har bare satt dem i sammenheng i de romanene han har skrevet. Som at historien om saltbingen, som ga navn til hans debutroman, er sann.
Hetset
I Frank A. Jensens debutroman var rasismen helt tydelig. Ikke minst på det industristedet der de etablerte en fabrikk. Man så ned på samene. Og Frank A. Jensen minnes fra sin egen barndom i Kjøpsvik der hans far og bestefar omgikkes med samene, og at det fikk følger for ham også.
– Jeg kom litt i klem på en måte. Det kom samer og overnattet hos oss. Far min kom gående på veien sammen med en same forbi fotballbanen der vi spilte. Det kunne være noen som ropte noe nedsettende, og sånne ting. Så fikk jeg en følelse av at også jeg, på en måte, ble utsatt for den hetsen og den hverdagsrasismen.
– Så jeg skrev da «Saltbingen», og det ble jo ei viktig bok der jeg spisset veldig, der jeg fokuserte på dette. Etter at boka kom ut fikk jeg en følelse av at også jeg ble utsatt for hetsing. Mange i Kjøpsvik syntes det var helt på trynet.
Og Frank A. Jensen innrømmer at i det oppvekstmiljøet var det lett å bli rasist.
– Jeg var også en del av mobbekulturen. Det er det jeg vil kalle for hverdagsrasisme.
Sjokk for mange
Gjennom sine romaner har tysfjerdingen Frank A. Jensen sett på det å belyse samenes situasjon som helt naturlig.
– Jeg synes jo det hadde vært lenge fortiet. Norske myndigheter hadde jo begått store overgrep opp gjennom historien. Og jeg synes dette skulle fram. Jeg tror det kom som et sjokk for mange. De trodde det ikke. Går det an? Har det vært sånn? Ja, det hadde vært sånn.
Fortsetter
Og forfatterskapet til tysfjerdingen er ikke ferdig ennå. Fjerde bok i "serien" om bygda Seljenes er allerede under skriving. Der vil Frank A. Jensen skildre fra sin egen tid.
– Det skal bli veldig artig. Det skal bli interessant å se hva det blir av det. Det er mye meg i bøkene, men likevel er det på ingen måte noen selvbiografi selv om bruker en del ting som har hendt.
Og nå venter journalisten, forfatteren, friluftsentusiasten og galleri-eieren på at bøkene hans skal komme på samisk.
– Det har vært diskutert, og det hadde vært en sann glede.
