NRK Meny
Normal

Har reindrifta et dårlig rykte helt uten grunn?

Den samiske reindriftens dårlige rykte er et av temaene i Globaliseringskonferansen.

Lavvu på Youngstorget under Globaliseringskonferansen 2016.

Den gigantiske lavvuen er på plass på Youngstorget. Den skal huse både møter og konserter under Globaliseringskonferansen 2016.

Foto: Pressebilde / Globaliseringskonferansen

Under bolken gjeterfolk og arealkonflikter blir mytene om samisk reindrift diskutert i fredag formiddag under Globaliseringskonferansen i Oslo.

Samisk reindrift har et dårlig rykte i Norge. Det har lenge blitt hevdet at det er for mange rein i Finnmark, og at dette fører til arealkonflikter og går ut over både lavmattene på vidda, produktiviteten i næringen samt dyrevelferden.

– Lite forankring i virkeligheten

Dette møtet vil avdekke hvordan de vanligste forestillingene om samisk reindrift er myter med lite forankring i virkeligheten, går det frem i konferanseprogrammet.

I motsetning til bildet som skapes av mediene, politikere og statsforvaltningen, er den tradisjonsbaserte reindriften en økologisk bærekraftig aktivitet. Næringen trues imidlertid av feilvurderinger i statens reindriftsforvaltning og av gruvedrift og andre arealinngrep.

Det er derfor grunn til å legge om til en reindriftsforvaltning der utøvernes egne tradisjonsbaserte kunnskap tas på alvor.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Reinflokk på vidda

Det er skapt et negativt bilde av den samiske reindriften i den norske offentligheten. Fredag er dette et av temaene under Globaliseringskonferansen.

Foto: Ewa-Mari Hedman

På møtet vil hovedkonklusjonene fra boken «Samisk reindrift, norske myter» blir presentert av bokens tre redaktører Tor A. Benjaminsen, Mikkel Nils Sara og Inger Marie G. Eira. Maasaien Alois Morindat vil kommentere og bidra med et komparativt perspektiv fra Tanzania.

Gruvedrift i urfolksområder

Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) skal være i et panel om blant annet gruvedrift i urfolksområder på lørdag 29. oktober.

Silje Karine Muotka

Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

Foto: NRK

Det har et samisk fokus om gruveprosjektet til Nussir.

Innledere på møtet er Silje Karine Muotka, Mads Løkeland (Naturvernforbundet), Emiliano Lopez (Patria Grande), Heidi Lundeberg (Fremtiden i våre hender) og Anne Van Schaik (FOE Europa).

Møtet vil fungere som en samtale mellom de forskjellige innlederne, og vil delvis være på engelsk.

Blant annet blir det visning av Siri Hermansens kortdokumentar Terra Nullius, om gruvedrift i Sápmi.

Den samiske grenseløsheten

Søndag formiddag er også det samiske i begivenhetenes sentrum.

Hva er en same? Og hvor kjapt kan du lære deg å være same? Det er det ikke alle som kan svare på, selv ikke alle samer.

Mikkel Berg-Nordlie

Forsker Mikkel Berg-Nordlie.

Foto: Privat

Det er forskeren Mikkel-Berg Nordlie ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning i Universitetet i Tromsø som stiller disse spøsrmålene.

Det samiske folket, Norges urfolk, har gjennom flere hundre år vært gjenstand for debatt, sinne og fornorskning.

Dette har satt spor i samisk musikk, kultur og identitet - og dette vil vi sette fokus på i dette foredraget.

I dag er samene et folk delt på fire stater. Det skaper utfordringer og det skaper muligheter. Hvordan det er å være same i de ulike landene, Sverige, Finland, Norge og Russland, varierer også.

Hva vil det egentlig si å være same, når man lever under ulike forhold? Er det lettere å være same i Norge enn i Sverige? Og hva er nå egentlig en same? Det er spørsmål vi vil prøve å svare på når ungdomsorganisasjonen Noereh inviterer til et møte om Norges grenseløse urbefolkning.

Lovozero - Lujávri

Samene bor i fire land; Norge, Sverige, Finland og Russland. Bildet er fra den samiske bygda Lovozero - Lujávri på Kolahalvøya.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK