Hopp til innhold

Håper på Beaivváš-løsning

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) håper på en snarlig løsning for Beaivváš Sámi Nášunálateáhter og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino.

Linda Hofstad Helleland

LØSNING: Kulturminister Linda Hofstad Helleland håper på en løsning for Beaivváš.

Foto: Kulturrådet

– Det arbeides med løsning for det samiske nasjonalteateret Beaivváš, sa Hofstad Helleland under åpningen av Kulturrådets årskonferanse.

– Én løsning kan være å bygge dette sammen med Samisk videregående skole og reindriftsskolen i Kautokeino. Denne saken håper vi å finne en løsning på snart.

Teateret har lenge ventet på penger til nytt bygg. Det eksisterende bygget er helsefarlig pga. mugg og råte.

Dette kom fram i dag under Kulturrådets årskonferanse, som har fått navnet «samisk vrede». Det er første gang konferansen arrangeres i samarbeid med Sametinget. Direktesendingen fra konferansen kan ses her (ekstern lenke).

Kulturministeren var imidlertid lite konkret på om når penger til et nybygg eventuelt vil bli bevilget.

– Saemien Sijte viktig

Kulturdepartementet mottok i juni et nytt forprosjekt for det sørsamiske museet og kultursenteret Saemien Sijte i Snåsa. Også Saemien Sijte har ventet lenge på penger.

– Saemien Sijte har blitt et veldig viktig og bra prosjekt, som fortsatt er under behandling, sa kulturministeren under talen sin.

Begge disse sakene ligger likevel fortsatt i en «skuff» på regjeringens bord. Regjeringen selv mener mangelen på bevilgninger til de samiske kulturhusene skyldes trange tider økonomisk, og derfor må det foretas harde prioriteringer.

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) sa i sin tale til konferansen at det er svært beklagelig at kulturbevilgningene til samisk kultur gikk ned med ti millioner kroner i år.

Samisk vrede

Hvor kommer vreden fra?

Unge samiske kunstnere bruker kunsten til å uttrykke frustrasjon og synliggjøre egen virkelighet. Konferansen har lånt tittelen til et verk av den samiske kunstneren Carola Grahn, og på den måten satt samisk vrede på dagsorden.

Overskriften peker på hvordan det aksjonistiske preger den samiske kunsten, og hva koblingen mellom kunst og politikk innebærer.

Et merkeår for det samiske

2017 er et merkeår i samisk sammenheng. Det er 100 år siden det første samiske landsmøtet i Trondheim, 40 år siden Alta-aksjonen og 20 år siden Kong Harald beklaget fornorskingspolitikken ført overfor samene.

Mye har skjedd som følge av disse hendelsene. Sametinget ble etablert i 1989, og flere samiske institusjoner er bygget opp. I vår vedtok Stortinget at det skal opprettes en kommisjon for å granske samenes og kvenenes historie.

Korte nyheter

  • Serverer reinkjøtt under europafinalen i kokkekunst

    Loga sámegillii.

    Tidligere Boaššu FoodLab, som nå har skiftet navn til Nomad Indigenous FoodLab, serverer reinkjøtt under europafinalen i kokkekunst, Bocuse d'Or i Lyon, i Trondheim tirsdag og onsdag.

    Reinkjøtt er satt som en obligatorisk råvare under kvalifiseringa.

    – Jeg håper serveringa går bra, og at vi blir synligere enn før. Det er vårt mål, sier kokk Elle Sáve Gaup-Oskal.

    – Og å vise at å bruke hele dyret til matlaging, er svært bærekraftig. Forhåpentligvis gir det verdiløft og oppmerksomhet til Sápmi, sier Gaup-Oskal.

    Gaup-Oskal og Boaššu FoodLab serverte reinkjøtt under kokke-VM i Lyon i fjor.

  • Guossuhit bohccobiergu koahkkadáidaga eurohpafinálas

    Les på norsk.

    Ovddeš Boaššu FoodLab, mii dál lea lonuhan nama Nomad Indigenous FoodLab:i, guossuha bohccobierggu maŋŋebárgga ja gaskavahkku Bocus d’Or álgogilvvuin dahjege eurohpafinálas, Troandimis.

    Bohccobiergu lea geatnegahtton vuođđoávnnas Troandima koahkkagilvvuin.

    Bocus d’Or lea nu gohčoduvvon eahpealmmolaš fránska máilmmimeašttirgilvvu koahkaide. Troandimis leat dál álgogilvvut. Sii, geat doppe besset viidásabbot, besset de máilmmifinálii Lyon:s Fránskkas boahtte jagi.

    – Mun sávan dat manná bures guossuhemiin, ja ahte mii boahtit vel eambbo oidnosii go ovdal. Dat lea min mihttu, dadjá koahkka Elle Sáve Gaup-Oskal.

    – Ja čájehit ahte geavahit visot eallis borramuššan, lea nana guoddevašvuohta. Sávvamis addá árvoloktaneami ja fuomášumi Sápmái, lasiha Gaup-Oskal.

    Gaup-Oskal ja Boaššu FoodLab guossuhedje bohccobierggu Lyon máilmmimeašttirgilvvuin diibmá.

    Elle Save Johansdatter Gaup-Oskal. Hun er kledd i en blå kjole med to støre søljer på - og holder i en kasserolle.
    Foto: Andreas Ausland
  • Alisa sáhttá ráŋggáštuvvot iežas dáidaga dihtii maid čájeha Norggas

    Alisa Gorshenina (29) lea ruoššalaš dáiddár. Su dáidda lea oaidnin láhkai Hamsun-guovddážis Hábmeris. Gorshenina lea kritihkalaš ruošša stivrejupmái ja maid Ukraina soahtedillái, ja dat lea dahkan ahte son lea massán vejolašvuođa dáidagis čájehit ruovtturiikkas. Son lea jo sáhkohallan iežas oaiviliid dihtii Ruoššas.

    Su dáidda lea oassin Hamsun-guovddáža ođđa čájáhusas «Den kontroversielle Hamsun».

    Ollu dáiddárat leat báhtaran Ruoššas eret, muhto Gorshenina ii leat jurddašan guođđit ruovtturiikkas.

    – Lea dehálaš ahte olbmot, dákkáratgo mun, bissut Ruoššas, dadjá dáiddár NRK:i Teams-jearahallama bokte.