Hopp til innhold

Håper 240 000 nordmenn får reise fritt til Russland

Sør-Varangerordfører Rune Rafaelsen synes alle i den nye storregionen Troms og Finnmark burde fått grenseboerbevis. Også biskopen i Murmansk ønsker å fjerne mest mulig av fysiske hindringer mellom Norge og Russland.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (t.v.) og visetransportminister Sergey Aristov åpner nye E105

TETTE BÅND: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (f.v.), ordfører Rune Rafaelsen, regionvegsjef Torbjørn Naimak og visetransportminister i Russland, Sergey Aristov, åpnet den nye veien mellom Norge og Russland fredag.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Ordningen med grenseboerbevis fungerer godt, og det har ikke vært noen negative konsekvenser. Jeg mener det er veldig fornuftig at folk i hele Murmansk fylke og innbyggerne i den nye regionen i Nord-Norge kan få visumfrihet, sier Rafaelsen til NRK.

For fem år siden ble en ordning hvor alle innbyggerne innenfor en radius på 30 kilometer fra den norsk-russiske grensen kunne søke om et grenseboerbevis. Innbyggerne slipper dyre og kompliserte visumprosesser , og de kan reise ubegrenset med grenseboerbeviset.

Omlag 6.400 av Sør-Varangers drøyt 10.000 innbyggere har skaffet seg beviset.

Får ordfører Rafaelsen gjennomslag for idéen kan 240 000 innbyggere i Troms og Finnmark ferdes visumfritt. På russisk side kan omlag 300 000 mennesker gjøre det samme.

– Symbol for mistillit

Fredag ble båndene mellom folk i Sør-Varanger og nabokommunen på russisk side enda tettere da den nye E105 ble offisielt åpnet .

Biskop Olav Øygard i Nord-Hålogaland og hans kollega i Murmansk, metropolit Simon, velsignet både veien og de reisende.

Den russiske biskopen ga klart uttrykk for at fysiske hindringer på grensen burde fjernes.

– Hva er vitsen med grensebommen? Vi hører at den liksom skal beskytte oss, men grensebommen er ikke i stand til å gi oss beskyttelsen som hvert enkelt menneske prøver å oppnå. Dessuten er bommene symbol for mistillit og spenning, og piggtrådene som forlenger bommene, sørger ikke for virkelig sikkerhet og fred i menneskesjelen. Disse hindringene beskytter oss ikke mot det onde, sa metropolitt Simon i talen.

Metropolit Simon (biskopen i Murmansk)

MOT GRENSEBOMMER OG PIGGTRÅD: Metropolit Simon (biskopen i Murmansk) velsignet den nye E105 sammen med biskop Olav Øygard (t.h.). Dette skjedde på Bøkfjordbrua i Sør-Varanger.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Minister: – En god idé

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) la merke til det den russiske biskopen sa om grenser som stopper mennesker, og at dette skaper mistillit til hverandre.

– Det er mange grunner til at vi skal ha kontroll på våre territorier. Samtidig er det en inspirasjon til å se på hvordan vi kan få til bedre samarbeid, stole mer på hverandre og reise mer og møte andre folk som snakker andre språk. Vi har mye felles med hverandre, sier han.

Statsråden har sans for forslaget til ordføreren i Sør-Varanger om grenseboerbevis til folk i Finnmark og Troms.

– Jeg skulle ønske vi kunne reise lettere på tvers av grensene uten visum for alle. Det å gradvis utvide muligheten er en god idé, sier Solvik-Olsen til NRK.

Han understreker samtidig at det er mange som skal ha et ord med i laget når det gjelder visumsaker.

– Ikke minst gjelder det på russisk side.

Samferdselsministeren er likevel positiv til å jobbe for å utvide ordningen med grenseboerbevis og visum for flere.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK