– Norge og Finland enige om villaksens kritiske situasjon

Har du tro på at den finsk-norske avtalen vil gå inn for gode reguleringer?

– Ja jeg er veldig optimisk. Vi er for første gang på et punkt hvor begge landene er enige om situasjonen rundt laksen, og hvor alvorlig den er i forhold til å måtte gjøre noe nå, hvis vi skal ha et rikt laksefiske i fremtiden i vassdraget, forteller lakseforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), Morten Falkegård til NRK.

Åpent møte

Onsdagskveld hadde den norske forhandlingsdelegasjonen et åpent møte i Karasjok for å orientere om hvor langt de er kommet i forhandlingene med Finland. Åpningsinnlegget stod Falkegård for. Han har en tatt en doktorgrad på tanalaksens biologi.

Villaksestammene i Tana er i en veldig alvorlig situasjon ifølge forskere på både norsk og finsk side. Spesielt laksestammene som tilhører de øvre delene er i en prekær situasjon. Både forskere og lokalbefolkning er mer eller mindre enige om at dette skyldes overfiske over lengre tid.

Rådgiver i Direktoratet for naturforvaltning, Kjell Magne Johnsen, presenterte en figur som viser at selv med gode reguleringer vil det ta 20-35 år for de ulike elvene å bli bærekraftige.

Under møtet kom flere med innspill og spørsmål til den norske forhandlingsdelegasjonen. Noen stilte spørsmål ved om det ikke var andre faktorer en overfiske som spilte inn. Men stort sett var det en bred enighet om at tiltak må igangsettes for å gjenoppbygge laksebestanden.

Den norske delegasjonen

Delegasjonen består av representanter fra Miljøverndepartementet (MD), Utenriksdepartementet (UD), Direktoratet for naturforvaltning (DN), Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF), og Sametinget. Lederen for delegasjonen er avdelingsdirektør i MD Steinar Hermansen.

Hermansen ble hindret i å komme på møtet i Karasjok fordi flytoget stoppet, og han dermed ikke rakk flyet. Arne Eggereide fra DN fungerte som delegasjonsleder på møtet. Torsdag holder delegasjonen åpent møte i Tana, da vil Hermansen være på plass igjen.

Tar tid

Hvorfor har dere disse åpne møtene med lokalbefolkningen?

– Nå er vi kommet så langt i forhandlingsprosessen med Finland, at vi nærmer oss tidspunktet for å ha reelle forhandlinger om fiskereguleringer. Før vi gjør det vil vi gjerne ha lokalbefolkningens syn på fiskereguleringer i fremtiden for å ta vare på laksen, forteller fungerende delegasjonsleder Arne Eggereide.

Han sier at lokalbefolkningens innspill er svært viktige i de videre forhandlingene. Eggereide håper også at det vil være en rask fremdrift for å komme frem til nye reguleringer i Tanavassdraget.

– Vi tør ikke å si noe om forventningene, men vi håper på en rask fremdrift.

Tåler tanalaksen å vente mens Norge og Finland diskuterer dens fremtid?

– Selvsagt burde tiltaket komme så raskt som mulig, men her er man i en prosess der to land skal bli enige om hvordan ting skal gå videre, og da tar ting tid.

Tanavassdraget er det eneste laksevassdraget i Finnmark som har en nedadgående kurve i utviklingen de siste årene. De andre elvene har hatt en økning.