NRK Meny
Normal

– Norge og Finland enige om villaksens kritiske situasjon

Norge og Finland er inne i forhandlinger om nye reguleringer for Tanavassdraget. Lakseforskere og den norske delegasjonen er optimistiske.

Tanalaks

Mens alle andre Finnmarks lakseelver har positivutvikling, har Tanavassdraget en nedadgående trend. Forhandlinger om nye reguleringer mellom Norge og Finland kan forandre den negative trenden. Bildet er av laks tatt på garn i Tana.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Har du tro på at den finsk-norske avtalen vil gå inn for gode reguleringer?

– Ja jeg er veldig optimisk. Vi er for første gang på et punkt hvor begge landene er enige om situasjonen rundt laksen, og hvor alvorlig den er i forhold til å måtte gjøre noe nå, hvis vi skal ha et rikt laksefiske i fremtiden i vassdraget, forteller lakseforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), Morten Falkegård til NRK.

Åpent møte


Onsdagskveld hadde den norske forhandlingsdelegasjonen et åpent møte i Karasjok for å orientere om hvor langt de er kommet i forhandlingene med Finland. Åpningsinnlegget stod Falkegård for. Han har en tatt en doktorgrad på tanalaksens biologi.

Morten Falkegård

Morten Falkegård presenterer hvor høyt potensial Tanas ulike laksebestander har, og hvor lavt den er i dag.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Villaksestammene i Tana er i en veldig alvorlig situasjon ifølge forskere på både norsk og finsk side. Spesielt laksestammene som tilhører de øvre delene er i en prekær situasjon. Både forskere og lokalbefolkning er mer eller mindre enige om at dette skyldes overfiske over lengre tid.


Rådgiver i Direktoratet for naturforvaltning, Kjell Magne Johnsen, presenterte en figur som viser at selv med gode reguleringer vil det ta 20-35 år for de ulike elvene å bli bærekraftige.

Under møtet kom flere med innspill og spørsmål til den norske forhandlingsdelegasjonen. Noen stilte spørsmål ved om det ikke var andre faktorer en overfiske som spilte inn. Men stort sett var det en bred enighet om at tiltak må igangsettes for å gjenoppbygge laksebestanden.

Den norske delegasjonen

Delegasjonen består av representanter fra Miljøverndepartementet (MD), Utenriksdepartementet (UD), Direktoratet for naturforvaltning (DN), Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF), og Sametinget. Lederen for delegasjonen er avdelingsdirektør i MD Steinar Hermansen.

Den norske delegasjonen

Den norske forhandlingsdelegasjonen, representert ved Helge Samuelsen (TF), Liss-Ellen Ramstad (Sametinget), Arne Eggereide (DN) og Tor Ørjan Store (TF).

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Hermansen ble hindret i å komme på møtet i Karasjok fordi flytoget stoppet, og han dermed ikke rakk flyet. Arne Eggereide fra DN fungerte som delegasjonsleder på møtet. Torsdag holder delegasjonen åpent møte i Tana, da vil Hermansen være på plass igjen.

Tar tid

Hvorfor har dere disse åpne møtene med lokalbefolkningen?

– Nå er vi kommet så langt i forhandlingsprosessen med Finland, at vi nærmer oss tidspunktet for å ha reelle forhandlinger om fiskereguleringer. Før vi gjør det vil vi gjerne ha lokalbefolkningens syn på fiskereguleringer i fremtiden for å ta vare på laksen, forteller fungerende delegasjonsleder Arne Eggereide.

Han sier at lokalbefolkningens innspill er svært viktige i de videre forhandlingene. Eggereide håper også at det vil være en rask fremdrift for å komme frem til nye reguleringer i Tanavassdraget.

– Vi tør ikke å si noe om forventningene, men vi håper på en rask fremdrift.

Tåler tanalaksen å vente mens Norge og Finland diskuterer dens fremtid?

– Selvsagt burde tiltaket komme så raskt som mulig, men her er man i en prosess der to land skal bli enige om hvordan ting skal gå videre, og da tar ting tid.

Tanavassdraget er det eneste laksevassdraget i Finnmark som har en nedadgående kurve i utviklingen de siste årene. De andre elvene har hatt en økning.

Åpent møte i Karasjok

På det åpne møtet i Karasjok kom de fremmøtte med mange spørsmål og innspill.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK