Hopp til innhold

– Hamarøy er en to-kulturell kommune

Ordføreren vil at kommunen også skal ta i bruk det samiske navnet for Hamarøy.

Hamarøy-ordfører Rolf Steffensen

Hamarøy-ordfører Rolf Steffensen

Foto: Harrieth Aira / NRK

Kommunen som i en årrekke har profilert seg som Hamsun-kommunen, barndomsriket hvor forfatteren Knut Hamsun trådte sine barnesko, ønsker nå også å profilere kommunens samiske tilknytning.

– Det ligger en stadig sterkere bevisshet om at Hamarøy er en to-kulturell kommune. Vi har både en samisk og en norsk befolkning her, og da er det naturlig at også kommunens navn reflekterer det, sier Hamarøy-ordfører Rolf Steffensen.

Hábmera suohkan - Æventyrlandet

– Navneskiftet vil innebære at kommunen får et paralell-navn på samisk i tillegg til det norske navnet. Det vil si at kommunal virksomhet vil bli skiltet på samisk og vi vil få veiskilt også på samisk slik vi ser at andre kommuner gjør, sier Steffensen.

Ordføreren har allerede undersøkt med Sametinget hvordan kommune-navnet kan skrives på samisk, og i løpet av våren skal kommunestyret ta stilling til hvor vidt Hamarøy kommune også skal ta i bruk det samiske navnet på kommunen.

Peder Pedersen synes det er positivt med samisk navn på hjemkommunen sin

Peder Pedersen synes det er positivt med samisk navn på hjemkommunen sin

Foto: Harrieth Aira / NRK

Etter Sametingets anbefaling er det samiske navnet for Hamarøy - Hábmer, og Hamarøy kommune er Hábmera suohkan.

– Svært positivt

Hamarøy-samen Peder Pedersen fra Innhavet synes dette er et bra forslag fra ordføreren.

– Dette er positivt, sier Peder Pedersen.

– Vi har jo nabokommunen Tysfjord som allerede har et samisk navn. Mitt inntrykk er at det politiske miljøet i Hamarøy, kanskje med ordføreren i spissen, alltid har vært positiv til samiske saker, sier Pedersen.

– Har stor symbolsk betydning

Knut Hamsun joarkkaskåvllå/Knut Hamsun videregående skole

Knut Hamsun joarkkaskåvllå/Knut Hamsun videregående skole har praktisert samisk navn på skolen i en årrekke allerede.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Selv om Hamarøy kommune ikke enda har vedtatt det samiske navnet på kommunen, er kommunens innbyggere likevel ikke ukjent med samiske navn på bygninger og institusjoner.

Den videregående skolen i Nord-Salten regionen som har sin hovedskole på Oppeid, har praktisert samisk navn på skolen i en årrekke allerede.

– Det er jo symbolikken som er det viktige her, mer enn den praktiske bruken, sier Sigurd Winther som er rektor ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/Knut Hamsun videregående skole.

– Det samiske navnet på skolen tilkjennegir på en naturlig og ekte måte at vi er en to-kulturell skole, og slik kan samiske elever oppleve at de er velkommen til sin egen skole. Og i tillegg vil norske elever, og ikke minst utenlandske elever som vi har en god del av, se de samiske elevene og den samiske kulturen som en helt naturlig del av skolen, sier Winther.

– Jeg håper og vil tro at det samiske navnet på Hamarøy kommune vil bare enda tydeligere tilkjennegi at vi i Hamarøy er en del av det lulesamiske området, understreker Winther.

– Skaper neppe strid

Mens navneskiftet i Tysfjord, som er nabokommunen til Hamarøy, skapte debatt og diskusjon for noen år siden, tror ikke Hamarøy-ordføreren at det samme vil skje i Hamarøy.

– Jeg vet ikke hvordan kommunestyret vil stille seg til forslaget. Det har jo ikke vært behandlet i kommunestyret, så tiden vil vise det. Men jeg registrerer ikke at det er stor diskusjon om dette, og jeg tror heller ikke at det vil bli det, sier Hamarøy-ordfører Rolf Steffensen.

Han er heller ikke fremmed for at Hamarøy på sikt vil søke om å få bli en del av forvaltningsområdet for samisk språk.

– Jeg synes det er et viktig spørsmål som vi bør ta stilling til. Nå er ikke dette aktuelt i denne saken, men jeg synes det er naturlig at vi også tar stilling til det etter hvert, om ikke akkurat nå, sier Steffensen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK