Kommunen som i en årrekke har profilert seg som Hamsun-kommunen, barndomsriket hvor forfatteren Knut Hamsun trådte sine barnesko, ønsker nå også å profilere kommunens samiske tilknytning.
– Det ligger en stadig sterkere bevisshet om at Hamarøy er en to-kulturell kommune. Vi har både en samisk og en norsk befolkning her, og da er det naturlig at også kommunens navn reflekterer det, sier Hamarøy-ordfører Rolf Steffensen.
Hábmera suohkan - Æventyrlandet
– Navneskiftet vil innebære at kommunen får et paralell-navn på samisk i tillegg til det norske navnet. Det vil si at kommunal virksomhet vil bli skiltet på samisk og vi vil få veiskilt også på samisk slik vi ser at andre kommuner gjør, sier Steffensen.
Ordføreren har allerede undersøkt med Sametinget hvordan kommune-navnet kan skrives på samisk, og i løpet av våren skal kommunestyret ta stilling til hvor vidt Hamarøy kommune også skal ta i bruk det samiske navnet på kommunen.
Etter Sametingets anbefaling er det samiske navnet for Hamarøy - Hábmer, og Hamarøy kommune er Hábmera suohkan.
– Svært positivt
Hamarøy-samen Peder Pedersen fra Innhavet synes dette er et bra forslag fra ordføreren.
– Dette er positivt, sier Peder Pedersen.
– Vi har jo nabokommunen Tysfjord som allerede har et samisk navn. Mitt inntrykk er at det politiske miljøet i Hamarøy, kanskje med ordføreren i spissen, alltid har vært positiv til samiske saker, sier Pedersen.
– Har stor symbolsk betydning
Selv om Hamarøy kommune ikke enda har vedtatt det samiske navnet på kommunen, er kommunens innbyggere likevel ikke ukjent med samiske navn på bygninger og institusjoner.
Den videregående skolen i Nord-Salten regionen som har sin hovedskole på Oppeid, har praktisert samisk navn på skolen i en årrekke allerede.
– Det er jo symbolikken som er det viktige her, mer enn den praktiske bruken, sier Sigurd Winther som er rektor ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/Knut Hamsun videregående skole.
– Det samiske navnet på skolen tilkjennegir på en naturlig og ekte måte at vi er en to-kulturell skole, og slik kan samiske elever oppleve at de er velkommen til sin egen skole. Og i tillegg vil norske elever, og ikke minst utenlandske elever som vi har en god del av, se de samiske elevene og den samiske kulturen som en helt naturlig del av skolen, sier Winther.
– Jeg håper og vil tro at det samiske navnet på Hamarøy kommune vil bare enda tydeligere tilkjennegi at vi i Hamarøy er en del av det lulesamiske området, understreker Winther.
– Skaper neppe strid
Mens navneskiftet i Tysfjord, som er nabokommunen til Hamarøy, skapte debatt og diskusjon for noen år siden, tror ikke Hamarøy-ordføreren at det samme vil skje i Hamarøy.
– Jeg vet ikke hvordan kommunestyret vil stille seg til forslaget. Det har jo ikke vært behandlet i kommunestyret, så tiden vil vise det. Men jeg registrerer ikke at det er stor diskusjon om dette, og jeg tror heller ikke at det vil bli det, sier Hamarøy-ordfører Rolf Steffensen.
Han er heller ikke fremmed for at Hamarøy på sikt vil søke om å få bli en del av forvaltningsområdet for samisk språk.
– Jeg synes det er et viktig spørsmål som vi bør ta stilling til. Nå er ikke dette aktuelt i denne saken, men jeg synes det er naturlig at vi også tar stilling til det etter hvert, om ikke akkurat nå, sier Steffensen.