Hopp til innhold

Servodatberošteaddji: – Halloween ii berre leavvát Sámis

Sámi vierru lea cahkkehit gintaliid lágamužžaid hávddiide, ii ge gárvodit gopmin. Dieđiha váhnen.

Halloween

Halloween ávvuduvvo juohke jagi 31. beaivve golggotmánus.

Foto: Ram Yoga

– Mu mielas lea diet dakkár joavdelas vierru mas mun in ádde mii das lea ulbmil lea, lohká Liv Tone Boine.

Liv Tone Boine

Liv Tone Boine

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Liv Tone Boine

Boine ii leat dušše váhnen, muhto maid Nuorttanastte risttalaš bláđi váldodoaimmaheaddji. Son ii hálit Halloween ávvudeami Sápmái, mas vierrun lea mánáid gárvvuhit gopmiin ja nu sii vázzet viesus vissui ánuheamen njálgaid, jus eai oaččo de áigot skelbmošit.

– Ii leat riekta oahpahit mánáid gopmiin ja iešguđetge ládje gárvvuhit ja vázzit dáluid mielde ja gearjidit. Mánát leat máŋggalágan ja go sin oahpa skelbmošit, de sáhttá dat ovdánit vaikko movt ge, lohká Boine.

Servodatberošteaddji oaivvilda ahte Halloween ii leat dušše stoagus, ja sáhttá leat várálaš.

– Nubbe bealli dies lea ahte mun dieđe oskkildivččen go mun iežan mánáid vázzit dáluid mielde. Go don han it dieđe goasse ge gii dan uvssa leahkku doppe.

Dološ ruohttasat

Wikipedia dieđuid mielde galget Halloweenas leat ruohttasat Mexicoas, Lulli Amerihkás, gos gohčodedje eahkeda «The day of the dead» koloniija áigge 1600-logus. Muhto ovdal dan vel, dolin, galgá vierru čuožžilan Colombia dološ kultuvrras. Olbmot gárvodedje gopmiin ja nu sii ávvudedje iežaset vádjolan fulkkiid risttahas doaluin. Vierru sáhttá leat gitta 3000 jagi boaris, muhto ii okta ge dieđe dan áibbas sihkkarit.

Dološ vierru ovdánii dađistaga Mexicoas gos olbmot gudnijahttegohte jápmán mánáid ja njuorat mánáid. Beaivvi gohčodišgohte «Dia de los Muertos» – The day of the dead – jámežiid beaivi.

Amerihká Halloweena mii lea dovdoseamos ávvudeapmi dálá áigge - Das leat ruohttasat katolalaš risttalaš beaivvis hállemasbeaivvis. Das leat ges ruohttasat keltiska čakča ávvudeamis – Samhain. Dát lea Gaeliska sátni mii mearkkaša seammá go geassi lea loahpageahčen ja áigodat jorggiha dálvvi guvlui.

– Mánát galggaše baicca sámi árbevieru doalahit

Liv Tone Boine muittuha ahte Hállemas lea buot bassi olbmuid beaivi ja sápmelaččat galggaše baicca Hállemas-vieruid oahpahit mánáide.

– Mu mielas lea hui fiinna vierru Hállemas beaivvis muittašit olbmuid geat leat vádjolan ja gudnijahttit sin. Mii fertet oahpahit mánáide dakkár fiinna vieruid ja árvvus atnit sin geat leat leamašan min luhtte, lohká Boine.

Geahča TV-ášši mii lea almmuhuvvon guokte jagi áigi, mas mázelaš Anne Berit Gaup Skum muitala eanet movt son doalaha sámi árbevieru ja vásahusa birra go mánát skelbmošedje suinna.

Hun liker ikke Halloween tradisjonen, for da bruker samer å minnes de døde.

Korte nyheter

  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret enstemmig at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk.

    Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom Kartverket til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Nå er jeg veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    Kommunens nettsider skal oppdateres slik at det samiske navnet også vises i byens logo. I tillegg til skilting av navnet, vil det fortløpende vurderes hvordan Oslove ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

  • Sámi mánáidgirjjálašvuođa seminára Oslos

    Sámedikki girjerájus, juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidit odne rabas seminára.

    Njálmmálaš muitaleapmi ja luohti lea leamaš dehálaš oassi sámi kultuvrras.

    Máinnasteapmi ja luohti lea čohkken olbmuid sihke gulahallama ja guoimmuheami bokte. Lea maiddái leamaš dehálaš oassi sámi mánáid bajásgeassimis. Semináras digaštallet earret eará, movt otná njálmmálaš árbevierru váikkuha sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa.

    Seminárii servet sihke juoigit, sámi girječállit, sámediggeráđđi, Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi ja earát.

    Lea vejolaš čuovvut seminára dás.

    Lisa Monica Aslaksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá Utsi / NRK