Årets fylkestur for kronprinsparet gikk til Nordland og til blant andre den samiske fjellgården og husmannsplassen Kjelvik i Sørfold. Det satte den lokale, samiske befolkningen pris på.
Sissel Horndal kjenner gården og dets historie, og hun har også de tidligere beboerne av denne husmannsplassen i tankene.
– Fra jeg hørte de skulle ha dette arrangementet i Kjelvika, har jeg mange ganger tenkt på de som bodde her. De har slitt og strevet så mye med å rydde denne jorda. Det har jo måttet vært en merkelig følelse hvis de hadde visst at det skulle komme en kronprins og en kronprinsesse til deres heimplass for å sitte i stua deres og drikke kaffe.
Eksklusivt utvalg
Fire søsken bodde her på denne husmannsplassen. De var samer. Den siste av dem døde i 1967. Etter den tid stod husmannsplassen og fjellgården tom inntil restaurering og ivaretakelse av den tok til på 80-tallet. Gården er bevart i sin opprinnelige stand. Det er som å bli rykket 50 år tilbake i tid.
Men det var neppe i tankene til de som bodde her at det en gang skulle komme kongelige til gårds. Men det gjorde det. I går besøkte nemlig kronprinsparet gården der de fikk se plantefarging, og der de ble invitert inn i stua til mat og kaffe. Og kronprinsen satte ord på det de fikk oppleve der.
– Det er utrolig fint å komme hit til denne gamle samiske husmannsplassen. Det er lett å forstå at dette området inngår i et eksklusivt utvalg av nasjonale kulturlandskap. Vi vil gjerne rose alle som har bidratt og bidrar til å vareta dette vakre landskapet og bygningene her.
Styrker det samiske
En ettertenksom Sissel Horndal satte pris på at hennes hjemkommune Sørfold valgte den samiske fjellgården til et av de mange steder kronprinsparet skulle besøke i løpet av sin fylkestur i Nordland. Besøket på gården tror hun styrker den samiske tilstedeværelsen i kommunen.
– Jeg tror dette er med på å fokusere på en del av Sørfold sin samiske historie som kanskje ikke er så synlig i dag.
Kulturtap
Ordfører Lars Evjenth kom inn på nettopp dette i sin tale til kronprinsparet, og beklaget det han kalte for et kulturtap.
– Sørfold hadde i si tid ei stor samisk befolkning. Dersom en ser på oppføringa i samemanntallet nå, så ser man at det ikke er tilfelle i dag. Grunnen til dette er fornorskninga, og derav følgende kulturtap. Svært mange i Nord-Norge har samisk innslag i si slekt. Som en følge av kulturtapet er mye av identiteten borte. Dette kulturtapet er sterkt å beklage.
– I vår identitetsbygging er det viktig å finne fram til ting i vår kultur som ble borte underveis. Da tenker jeg spesielt på det samiske, og da på den kyst- og fjordsamiske kulturarv som dessverre er mye borte.