Hopp til innhold

Hadde nok satt pris på dette

– Det har jo måttet vært en merkelig følelse hvis de hadde visst at det skulle komme en kronprins og en kronprinsesse til deres heimplass for å sitte i stua deres og drikke kaffe.

Kronprinsparet ankommer den samiske husmannsplassen Kjelvik i Sørfold.

Kronprinsparet ankommer den samiske husmannsplassen Kjelvik i Sørfold.

Foto: Sander Andersen / NRK

Årets fylkestur for kronprinsparet gikk til Nordland og til blant andre den samiske fjellgården og husmannsplassen Kjelvik i Sørfold. Det satte den lokale, samiske befolkningen pris på.

Sissel Horndal kjenner gården og dets historie, og hun har også de tidligere beboerne av denne husmannsplassen i tankene.

Sissel Horndal satte pris på dette, og hadde de tidligere beboerne i tankene.

Sissel Horndal satte pris på dette, og hadde de tidligere beboerne i tankene.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Fra jeg hørte de skulle ha dette arrangementet i Kjelvika, har jeg mange ganger tenkt på de som bodde her. De har slitt og strevet så mye med å rydde denne jorda. Det har jo måttet vært en merkelig følelse hvis de hadde visst at det skulle komme en kronprins og en kronprinsesse til deres heimplass for å sitte i stua deres og drikke kaffe.

Eksklusivt utvalg

Fire søsken bodde her på denne husmannsplassen. De var samer. Den siste av dem døde i 1967. Etter den tid stod husmannsplassen og fjellgården tom inntil restaurering og ivaretakelse av den tok til på 80-tallet. Gården er bevart i sin opprinnelige stand. Det er som å bli rykket 50 år tilbake i tid.

Men det var neppe i tankene til de som bodde her at det en gang skulle komme kongelige til gårds. Men det gjorde det. I går besøkte nemlig kronprinsparet gården der de fikk se plantefarging, og der de ble invitert inn i stua til mat og kaffe. Og kronprinsen satte ord på det de fikk oppleve der.

Kronprins Håkon Magnus roste også de mange som har gjort en innsats for å bevare gården

Kronprins Håkon Magnus roste også de mange som har gjort en innsats for å bevare gården

Foto: Sander Andersen / NRK

– Det er utrolig fint å komme hit til denne gamle samiske husmannsplassen. Det er lett å forstå at dette området inngår i et eksklusivt utvalg av nasjonale kulturlandskap. Vi vil gjerne rose alle som har bidratt og bidrar til å vareta dette vakre landskapet og bygningene her.

Styrker det samiske

En ettertenksom Sissel Horndal satte pris på at hennes hjemkommune Sørfold valgte den samiske fjellgården til et av de mange steder kronprinsparet skulle besøke i løpet av sin fylkestur i Nordland. Besøket på gården tror hun styrker den samiske tilstedeværelsen i kommunen.

– Jeg tror dette er med på å fokusere på en del av Sørfold sin samiske historie som kanskje ikke er så synlig i dag.

Kulturtap

Ordfører Lars Evjenth kom inn på nettopp dette i sin tale til kronprinsparet, og beklaget det han kalte for et kulturtap.

Ordfører Lars Evjenth (t.h.) kalte usynliggjøringen av det samiske for et kulturtap.

Ordfører Lars Evjenth (t.h.) kalte usynliggjøringen av det samiske for et kulturtap.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Sørfold hadde i si tid ei stor samisk befolkning. Dersom en ser på oppføringa i samemanntallet nå, så ser man at det ikke er tilfelle i dag. Grunnen til dette er fornorskninga, og derav følgende kulturtap. Svært mange i Nord-Norge har samisk innslag i si slekt. Som en følge av kulturtapet er mye av identiteten borte. Dette kulturtapet er sterkt å beklage.

– I vår identitetsbygging er det viktig å finne fram til ting i vår kultur som ble borte underveis. Da tenker jeg spesielt på det samiske, og da på den kyst- og fjordsamiske kulturarv som dessverre er mye borte.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK