Hopp til innhold

Millioner til liten nytte

Flere titalls millioner kroner kan gå tapt på grunn av utvidelse av nasjonalpark i Finnmark. Bergmesteren frykter et takk og farvel til gullet.

Gullbarr. Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto.

Foto: JUNG YEON-JE / AFP

Bergmester Per Zakken Brekke

Bergmester Per Zakken Brekke.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Utvidelsen av Øvre Anárjohka nasjonalpark og vern av myrområdene i Ráitevárri i Karasjok kan bety slutt på gulldrømmen.

– Det er jo brukt en god del midler i forbindelse med letingen. Disse pengene er brukt fånyttes i overskuelig framtid. Det koster mye å lete, og det er en møysommelig prosess som går over en rekke år, sier bergmester Per Zakken Brekke til NRK.

– Takk og farvel

Fylkesmannen i Finnmark går inn for utvidelse , og det er regjeringen som avgjør saken.

Bergarter som inneholder verdifullt metall, strekker seg inn i store deler av det foreslåtte verneområdet. Både nasjonale og internasjonale selskap og offentlige institusjoner har siden 1950-tallet jaktet på jern, kobber, nikkel, gull og platina/palladium her.

– Området nasjonalparken vil dekke har et stort geologisk potensiale. Hvis dette legges ut som nasjonalpark, så blir det slutt på letingen. Det vil heller lenger være mulighet for gruvevirksomhet dersom man skulle finne drivverdige forekomster, sier bergmesteren.

Han legger ikke skjul på at både utvidelsen av nasjonalparken og planene om vern av Ráitevarri-området, kommer i konflikt med malmletingen.

– Dersom utvidelsen og verneplanene vedtas, kan man da si takk og farvel til eventuelle gullforekomster?

– Ja, svarer bergmesteren.

– Kan lete andre steder

Naturforvalter Jostein Fløgstad hos fylkesmannen i Finnmark sier han forstår innvendingene fra bergverksinteressene.

– De anser områdene i Indre-Finnmark som interessante. Derfor forstår jeg at disse er misfornøyde hvis området blir vernet, sier han.

Fløgstad tror ikke et vern av Øvre Anarjohka nasjonalpark vil føre til stans i gulletingen.

– Det er fortsatt store deler av Finnmark som ennå ikke er vernet. De driver jo også utstrakt letevirksomhet på andre deler av Finnmarksvidda, sier han.

Næringsminister Trond Giske har signalisert at det fortsatt skal satses på leting i nord, og lover 100 millioner til dette.

Det ble funnet gull i elvesanden i Karasjok i 1866. Gullkilden i fast fjell er hittil ikke påvist med sikkerhet.

– Håpet om at undersøkelsene før eller senere fører til funn av en større gullforekomst i fast fjell, er stadig til stede, skriver Direktoratet for mineralforvaltning i høringsuttalelsen om nasjonalparkutvidelsen.

Korte nyheter

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad
  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari girjás poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK
  • Sámediggi doarju Finnmárkku spábbačiekčanbiirre barggu vealaheami ja rasismma vuostá  

    Sámediggi juolluda 400.000 kruvnna doarjjan Finnmárkku spábbačiekčanbiirre prošektii MII-MET-VI.

    Prošeavtta ulbmil lea eastadit vealaheami ja rasismma spábbačiekčama bokte deaivvadanbáikin. Jurdda lea spábbačiekčama bokte hukset lagat oktavuođaid olbmuid ja servodagaid gaskkas Finnmárkkus.

    Doarjja juolluduvvo Sámedikki regionálaovddidanprošeavttaid doarjjaortnegis.

    – Mii iluin doarjut MII-MET-VI. Sámediggi jáhkká ahte prošeakta sáhttá čájehit mo boahtteáiggis sáhttá bargat rasismma ja vealaheami eastademiin. Lea hirbmat buorre ahte aktevra nu go Finnmárkku spábbačiekčanbiire váldá hástalusa duođalažžan ja searvá dehálaš eastadanbargui, dadjá sámediggepresideanta Silje Karine Muotka (NSR).

    Imaštalat go maid MII-MET-VI mearkkaša?
    Dat leat dat vuosttaš sánit prošeavtta čuorvvassániin – davvisámegillii, kvenagillii ja dárogillii:

    Mii leat seamma joavkkus!

    Met olema samassa laakissa!

    Vi er på samme lag!

    I den første cuprunden mellom Alta IF og Kirkenes IF ble MII-MET-VI-prosjektet markert før kampstart.
    Foto: Anders Abrahamsen / Finnmark Fotballkrets