Konsernsjef Tord Cederlund i Arctic Gold, mener de aldri har fått sjansen til å få sett på hvilke konsekvenser en oppstart av gruvedrift kunne fått, uten denne konsekvensutredningen.
– Fra selskapets side ønsker vi kommunestyrerepresentanter som kan gi oss en slik sjansen, og vi ønsker fortsatt en dialog med reindrifta, sier Cederlund på telefon fra Singapore.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Knapp flertall
Sist kommunestyret i Kautokeino hadde søknaden fra Arctic Gold oppe, om å få utført konsekvensutredning i det tidligere gruveområdet i Biedjovággi, gikk en knapp flertall imot søknaden. Ti politikere stemte imot, mens ni ønsket utredningen.
Det var andre gang politikerne i Kautokeino hadde søknaden fra Arctic Gold på listen over kommunestyresaker.
Kommunen med makten
Sammen med Norsk Bergindustri, har Arctic Gold jobbet for å forandre det norske regelverket for mineralprosjekt i Norge, og dermed forsøke å få bedre forutsigbarhet.
– Regjeringen hadde i høst ute på høring, forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven, hvor vi har gått inn for at man ikke bør kunne si nei til konsekvensutredninger, som man har gjort i Kautokeino, sier generalsekretær Elisabeth Gammelsæter i Norsk Bergindustri.
Gammelsæter mener fortsatt at kommunestyret kommer til å sitte med makten i saker om konsekvensutredninger, som saken om Biedjovággi i Kautokeino, men også hun håper nye folk i kommunestyret kan gi det svenske selskapet muligheten til å få laget en konsekvensutredning om gruvedrift i kommunen.
- LES OGSÅ:
– Mange har trukket seg
Norsk Bergindustri er kjent med at mange store investorer har trukket seg fra gruveprosjekt i Finnmark, fordi forutsigbarheten for gruveselskapene er for dårlig og det er lang saksbehandlingstid.
– Vi ønsker at mye skal bli lettere, og regjeringen har mange ganger gått ut og sagt at man ønsker slik industri i nord, men da må de også tilrettelegge for det, sier Elisabeth Gammelsæter.
– Trodde de hadde gitt opp
Kommunestyrerepresentant Ellen J. Sara Eira (Samefolkets parti), trodde det svenske gruveselskapet nå hadde gitt opp Biedjovággi i Kautokeino.
– For meg er det vanlig folkeskikk å følge opp de vedtak som blir gjort, og her har vi to ganger uttalt at vi ikke ønsker noen konsekvensutredninger for gruvedrift, sier Eira.
Ellen J. Sara Eira er en av dem som stemt imot at Arctic Gold skal få gå i gang med en konsekvensutredning.
Påvirke nominasjoner
Ellen J. Sara Eira ønsker å forsette som kommunestyrepolitiker, men nominasjonsprosessene er ikke i gang.
– Det er klart at gruveselskapet med sine uttalelser om at de ønsker nye positive folk i kommunestyret, kan være med på å påvirke nominasjonsprosessene for mange, sier Eira.
Hun mener kommunen har mange større saker som må frontes, men er redd for at Biedjovággi-saken kan komme i fokus.
- LES OGSÅ:
– Har ventet dette
Leder Svein Lund i Naturvernforbundet i Ávjovárri, sier at de har ventet på en slik utspill fra det svenske gruveselskapet, men ønsker ikke å si så mye om dette nå.
– Vi har styremøte på torsdag og vil nok komme med en uttalelse etter det sier Lund.
Svein Lund sier de også skal vurdere om de skal skrive til alle partier i Kautokeino, for å høre om hva de mener om gruvedrift i Biedjovággi, før nominasjonsprosessene til kommunevalget er avsluttet.
- LES OGSÅ:
Ny avtale
Konsernsjef Tord Cederlund i Arctic Gold, tror selskapet skal kunne forhandle frem en ny avtale med Kautokeino kommune,
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ: