Hopp til innhold

Gruveselskap kan påvirke nominasjonene

Det svenske gruveselskapet Arctic Gold håper på et nytt kommunestyre i Kautokeino etter valget i høst, folkevalgte som vil gi selskapet sjansen til å få gjennomført konsekvensutredning for Biedjovággi.

Kommunestyret i Kautokeino

Kommunestyre-representantene i Kautokeino, hvor flertallet har sagt nei til konsekvensutredning for Biedjovággi.

Foto: CR/Johan Mathis Gaup

Konsernsjef Tord Cederlund i Arctic Gold, mener de aldri har fått sjansen til å få sett på hvilke konsekvenser en oppstart av gruvedrift kunne fått, uten denne konsekvensutredningen.

– Fra selskapets side ønsker vi kommunestyrerepresentanter som kan gi oss en slik sjansen, og vi ønsker fortsatt en dialog med reindrifta, sier Cederlund på telefon fra Singapore.

Knapp flertall

Sist kommunestyret i Kautokeino hadde søknaden fra Arctic Gold oppe, om å få utført konsekvensutredning i det tidligere gruveområdet i Biedjovággi, gikk en knapp flertall imot søknaden. Ti politikere stemte imot, mens ni ønsket utredningen.

Det var andre gang politikerne i Kautokeino hadde søknaden fra Arctic Gold på listen over kommunestyresaker.

Borer i Biedjovággi

Prøveboring i Biedjovággi i Kautokeino.

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Kommunen med makten

Sammen med Norsk Bergindustri, har Arctic Gold jobbet for å forandre det norske regelverket for mineralprosjekt i Norge, og dermed forsøke å få bedre forutsigbarhet.

– Regjeringen hadde i høst ute på høring, forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven, hvor vi har gått inn for at man ikke bør kunne si nei til konsekvensutredninger, som man har gjort i Kautokeino, sier generalsekretær Elisabeth Gammelsæter i Norsk Bergindustri.

Gammelsæter mener fortsatt at kommunestyret kommer til å sitte med makten i saker om konsekvensutredninger, som saken om Biedjovággi i Kautokeino, men også hun håper nye folk i kommunestyret kan gi det svenske selskapet muligheten til å få laget en konsekvensutredning om gruvedrift i kommunen.

– Mange har trukket seg

Norsk Bergindustri er kjent med at mange store investorer har trukket seg fra gruveprosjekt i Finnmark, fordi forutsigbarheten for gruveselskapene er for dårlig og det er lang saksbehandlingstid.

– Vi ønsker at mye skal bli lettere, og regjeringen har mange ganger gått ut og sagt at man ønsker slik industri i nord, men da må de også tilrettelegge for det, sier Elisabeth Gammelsæter.

– Trodde de hadde gitt opp

Kommunestyrerepresentant Ellen J. Sara Eira (Samefolkets parti), trodde det svenske gruveselskapet nå hadde gitt opp Biedjovággi i Kautokeino.

Ellen J. Sara Eira

Ellen J. Sara Eira (Samefolkets parti) trodde Arctic Gold hadde gitt opp Kautokeino.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– For meg er det vanlig folkeskikk å følge opp de vedtak som blir gjort, og her har vi to ganger uttalt at vi ikke ønsker noen konsekvensutredninger for gruvedrift, sier Eira.

Ellen J. Sara Eira er en av dem som stemt imot at Arctic Gold skal få gå i gang med en konsekvensutredning.

Påvirke nominasjoner

Ellen J. Sara Eira ønsker å forsette som kommunestyrepolitiker, men nominasjonsprosessene er ikke i gang.

– Det er klart at gruveselskapet med sine uttalelser om at de ønsker nye positive folk i kommunestyret, kan være med på å påvirke nominasjonsprosessene for mange, sier Eira.

Hun mener kommunen har mange større saker som må frontes, men er redd for at Biedjovággi-saken kan komme i fokus.

– Har ventet dette

Leder Svein Lund i Naturvernforbundet i Ávjovárri, sier at de har ventet på en slik utspill fra det svenske gruveselskapet, men ønsker ikke å si så mye om dette nå.

– Vi har styremøte på torsdag og vil nok komme med en uttalelse etter det sier Lund.

Svein Lund sier de også skal vurdere om de skal skrive til alle partier i Kautokeino, for å høre om hva de mener om gruvedrift i Biedjovággi, før nominasjonsprosessene til kommunevalget er avsluttet.

Ny avtale

Konsernsjef Tord Cederlund i Arctic Gold, tror selskapet skal kunne forhandle frem en ny avtale med Kautokeino kommune, slik de også gjorde i 2013.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK