Etablerer skiløype midt i reinens flyttvei

Grunneiere i Nordland tapte rettsaken mot reinbeitedistrikt, men de vil likevel etablere den omstridte skiløypen. – Vi ser alvorlig på dette, sier reineier.

Arild Pettersen Inga

ENESTE FLYTTEVEI: Her viser reineier Arild Pettersen Inga deres eneste flyttvei inn til Hinnøya, hvor grunneiere vil etablere den omstridte skiløypen.

Foto: Mathis Eira / NRK

– Flyttveien går over eiendommen til Oddmund Enoksen. Det er den eneste veien inn i det sentrale beiteområdet, som er mellom Strand og Kvalsaukan, der jeg bor.

Arild Pettersen Inga

LETTET: Reineier Arild Pettersen Inga er glad for lagmannsrettens dom.

Foto: Steve Nilsen / Steve Nilsen

Det sier reineier Arild Pettersen Inga i Kanstadfjord-Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt.

Seks grunneiere har saksøkt distriktet, fordi de mener de ikke har rett å ha rein i deres private eiendommer i Strand og Kringelen på Hinnøya i Sortland kommune i Nordland.

TVISTOMRÅDE: Sortland sentrum er markert i kartet. På Hinnøya er det sirkel rundt stedene Strand og Kringelen, hvor det er uenighet om reindriften har rett til å bruke som beiteområde.

Ifølge Inga er skiløypen en av hovedgrunnene til søksmålet. Dersom den blir etablert, så vil den stenge distriktets eneste flyttvei til øya.

Grunneier i Strand, Oddmund Enoksen, vil etablere skiløypen uavhengig av at de tapte i lagmannsretten. Likevel avviser han at de ønsker å stenge ut rein i området.

– Over hode ikke. Det har eksistert en skiløype langs fjellfoten i nærmere hundre år. Det har aldri vært en problemstilling at den vil hindre en eventuell flytting av rein, sier Enoksen.

– Vil han ta loven i egne hender?

Reineier Arild Pettersen Inga er betenkt over Oddmund Enoksen, som har uttalt til Bladet Vesterålen, at skiløypen blir etablert til tross for dommen.

– Vi ser ganske alvorlig på hans uttalelser til media, for det kan virke som om han vil ta loven i sine egne hender og framprovosere en eller annen aksjon, sier Inga.

Bildebevis - Grunneiere mot reindrifta rettsak i Sortland

BILDEBEVIS: Reinbeitedistriktet brukte dette bildet fra år 1890 som bildebevis i lagmannsretten. Bildet viser Arild Pettersen Ingas familie på Langøya overfor Sortland sentrum.

Foto: Privat

Grunneieren Oddmund Enoksen nekter for at han bryter loven ved å etablere løypen.

– Det handler ikke om noe lovbrudd i det hele tatt. Det er innhentet nødvendig tillatelse fra samtlige grunneiere i området til å kjøre opp et skispor med snøskuter for en skiløype. Vi trenger ikke noe ytterligere tillatelser. Vi trenger ikke en tillatelse fra reinbeitedistrikten på våre egne eiendommer, sier Enoksen.

Distriktet har skissert en alternativ trasé for skiløypen, som går ved boligfeltet.

Men grunneier mener skiløpere skal kunne lage bål og hvile ved fjellfoten. Det er ikke passende å gjøre det samme ved siden av en husvegg.

Skuffet over dommen

Oddmund Enoksen er advokat og han representerte både seg selv og de øvrige grunneiere i søksmålet mot reindriften.

Selv om skiløypen er sentral i uenigheten mellom grunneiere og distriktet, så gikk selve søksmålet ut på rettigheter. Grunneiere mener at distriktet ikke har ervervet beiterett på Hinnøya etter alders tids bruk.

I år 2020 vant grunneiere frem med søksmålet i Vesterålen tingrett, men fredag i forrige uke falt dommen i Hålogaland lagmannsrett, som gikk i favør av reindriften.

Advokat i Nordtrafikk-saken Oddmund Enoksen

SKUFFET: Grunneier og advokat Oddmund Enoksen er skuffet over lagmannsrettens dom.

Foto: Billy Jacobsen / NRK

– Vi er naturlig nok skuffet over den dommen, fordi vi mener tingrettens dom har vurdert spørsmålet på beiterett på en korrekt måte. Vi må foreløpig ta til etterretning at lagmannsretten har gjort en annen vurdering av bevisene i saken, sier advokat Enoksen.

Grunneiere har ennå ikke tatt stilling til om de vil anke saken til Høyesterett. Ifølge lagmannsrettens dom, er de i tillegg pålagt til å betale 885 000 kroner i saksomkostninger.

– Ikke en sak for domstolene

Jussprofessor Øyvind Ravna har skrevet en kronikk om Hålogaland lagmannsrettens dom i saken, som han mener er særdeles viktig for reindriften.

– Den er viktig, fordi den med tydelighet slår fast at misnøye med rein i bynære strøk hverken kan utfordre reindriftens beiterett, eller bør være en sak for domstolene, sier han.

Han mener at dersom tingrettens dom hadde blitt stående, så ville dommen lignet veldig mye på den omstridte Korssjøfjell-dommen fra 1988 i Røros.

Portrettbilde av Øyvind Ravna

VIKTIG DOM: Jussprofessor Øyvind Ravna ved UIT Norges arktiske universitet. Han mener lagmannsrettens dom er viktig for fremtidige reindriftssaker, som behandles av domstoler.

Foto: UiT

Korssjøfjell-saken ble anket helt opp til Høyesterett. Reindriftssamene tapte saken mot grunneiere og mistet dermed bruksretten i deler av distriktets beiteområder.

– Den vakte så store reaksjoner at Landbruksdepartementet erkjente at daværende norsk rett ikke var i stand til å ivareta forpliktelsene overfor reindriften. Noe som førte til at man foreslo en endring av reindriftsloven, sier professor Ravna.

Og i 1996 ble bevisbyrderegel innført i reindriftsloven. Dette innebærer at det er grunneiere som må føre bevis for at det ikke er reinbeiterett på et bestemt område.

I likhet med lagmannsretten mener han at dette i utgangspunktet ikke er en sak for domstolene.

– Den må løses kanskje via arealplanlegging, gjennom forhandlinger, eller rett og slett at partene møtes rundt bordet, hvor de diskuterer seg frem til en løsning, sier han.

En strid om beiterettigheter i et lite område skaper konflikt. Nå er det lagmannsretten som skal ta stilling i saken.

Dette Ođđasat-reportasjen ble laget før lagmannsrettens behandling av saken. Reporter: Mathis Eira

Korte nyheter

  • Freder kvensk fjøs i Porsanger

    Fjøset i Repokoski, som blir fredet av Riksantikvaren, er et unikt kvensk kulturminne som forteller om kvenenes liv i Lakselvdalen og Finnmark på 1800-tallet, ifølge NTB. Det fredete fjøset viser hvordan kvenene bygde, bodde og livnærte seg i området.

  • Dokumentar om psykiske problemer

    Petter Aaberg og Sverre Kvamme har laget dokumentarfilmen «Nattebarn» om unge mennesker med psykiske problemer etter at Petter selv har gjennomgått et selvmordsforsøk. – Går forbausende langt inn i intimsfæren, skriver Filmpolitiet. Terningkast 4.

    Den norske dokumentarfilmen «Nattebarn».
    Foto: Indie Film AS