Hopp til innhold

Fikk 14 mill. kroner i pressestøtte – tok ut millionlønn og gikk konkurs

2020 ble et toppår for to av Sápmis største mediegründere fra Karasjok. I kjølvannet av suksessen deres taper Medietilsynet og Skatteetaten til sammen 7,5 millioner kroner.

Jan Skoglund Paltto

DAGLIG LEDER OG EIER: Jan Skoglund Paltto hadde et godt år i 2020. Han tok ut nesten 2,5 millioner kr i lønn.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Ekteparet Kirsi (48) og Jan Skoglund Paltto (61) hadde «all time high» i 2020: 18,6 millioner kroner i driftsinntekter.

Det meste av pengene til gründernes to selskap – iSámipress AS og ABC-Company E-skuvla AS – kom fra Medietilsynet og Sametinget.

Året var så godt at Jan Skoglund Paltto som daglig leder i iSámipress AS tok ut en million kroner i lønn, og som styreleder i ABC-Company E-skuvla fikk han 1.467.000 kroner i lønn.

Kirsi Palttos lønn som daglig leder i ABC-Company E-skuvla, var 1.049.200 kroner.

Samlet tok gründerne fra Karasjok ut 3,5 millioner kroner i lønn i toppåret.

Jan Paltto Skoglund og Kirsi Paltto.

Kirsi og Jan Skoglund Paltto har i over 20 år produsert sårt tiltrengte læremidler til samiske skolebarn.

ABCcompany Eskuvla

Selskapet deres, ABC-Company E-skuvla AS, mottar tilskudd fra Sametinget til å lage blant annet digitale læremidler.

Selskapet oppgir at det har tre årsverk i 2020 og seks årsverk i 2021.

Sámi ođasmagasiidna

ABC-Company E-skuvla AS opprettet datterselskapet iSámipress AS.

Datterselskapet ga ut nyhetsmagasinet Sámi mágasiidna.

I 2020 var det seks ansatte i magasinet.

For 2021 er det ingen driftsinntekter i iSámipress AS. Regnskapet ble aldri ferdigstilt.

Konkurs og milliontap for Medietilsynet

Men 2022 har blitt et tøffere år.

I juli i år ble iSámipress AS slått konkurs.

Bakgrunnen for at selskapet havnet i skifteretten var et krav om lønn fra to ansatte. Det samlede lønnskravet fra de to ansatte var 703.000 kroner.

Gisle Loso

BOSTYRER: Advokat Gisle Loso.

Foto: Liv Inger Somby, NRK

Nå skal bostyrer, advokat Gisle Loso, se nærmere på transaksjonene mellom mor- og datterselskapet.

– Det er vanlig praksis for bostyrer å følge pengestrømmen, sa Loso til NRK i høst.

Bostyreren er ikke ferdig med gjennomgangen. Han har frist til mars 2023 med å komme med den endelige innberetningen om konkursboet.

Både offentlige og private virksomheter taper penger, framkommer det i den foreløpige boinnberetningen.

iSámipress AS fordringsliste

Kreditor

Anmeldt beløp kr

Medietilsynet

6.521.296

Skatteetaten

934.853

Posten Norge AS

117.336

Fagtrykk ide AS

116.544

Equity Credit Management AS

63.931

Lindbak AS

51.199

Norsk Telegrambyrå AS

34.775

Purehelp no AS

9.744

24Sevenoffice Norway AS

9.236

RP Eiendom AS

6.675

Ekspander/minimer faktaboks

I årene før rekordåret hadde Jan Skoglund Paltto jobbet aktivt for å få pressestøtte fra Medietilsynet.

Historien til iSámipress AS

Målet for Jan Skoglund Paltto var å gi ut et samiskspråklig magasin. Sommeren 2022 ble selskapet slått konkurs.

ABC-Company E-skuvla startet iSámipress AS i 2017. Men det var ikke lett å få tilgang til pressestøtten for samiske medier.

Først fikk selskapet nei fordi Medietilsynet ikke godtok gratisabonnementer i grunnlaget for beregningen av pressestøtten.

Les også Gaveabonnement kan sikre Jan sitt selskap 9 millioner i pressestøtte

Jan Skoglund Paltto

Medieklagenemnda var ikke enig med Medietilsynet, og omgjorde vedtaket slik at iSámipress AS fikk pressestøtte.

Like før jul 2020 kom pengene inn på kontoen, og millionene fikk «bein å løpe på».

Pressestøtten kommer.

Jan Skoglund Paltto

– Du kan godt kalle det årets julegave etter å ha jobbet for dette i fire år. Nesten 12 millioner kroner. Det er fantastisk!

Sier Jan Skoglund Paltto til iFinnmark.no (krever innlogging).

Før 2020 er omme foretar daglig leder i iSámipress AS, Jan Skoglund Paltto, en del grep.

Gjelda til morselskapet ABC-Company på 1,8 mill. kr blir nedbetalt.

Samlet gjeld i iSámipress AS reduseres fra 6 til 3,6 mill. kr.

Jan Skoglund Paltto

I ABC-Company E-skuvla AS er Jan Skoglund Paltto styreleder.

31. desember 2020 var bankinnskuddet oppe i 9,5 mill. kr. Året før var det 161.000 kr.

Samtidig øker gjelda med 5,9 mill. kr.

Et lån i DNB på 1,8 mill. kr nedbetales i 2020.

Krever tilbakebetalt 6,5 mill. kroner

iSámipress AS fikk totalt 14 millioner kroner i pressestøtte for årene 2019, 2020 og 2021.

Etter hvert kom Medietilsynet fram til at selskapet hadde fått pressestøtte på feil grunnlag.

Da bestemte tilsynet at iSámipress måtte betale tilbake 6,5 millioner kroner. Men disse pengene kom aldri.

I 2020, samme året som pressestøtten kom, fyltes også morselskapets bankkonto med 9,3 millioner kroner. NRK har spurt Jan Skoglund Paltto om årsaken til dette, men han ønsker ikke å svare.

10 millioners tapet

Etter konkursen i iSámipress AS har mediegründerne fra Karasjok bare morselskapet ABC-Company å forholde seg til.

Da regnskapet for 2021 ble offentliggjort i oktober i år, kom det fram at ABC-Companys revisor slo alarm.

«Vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift.»

Hovedforklaringen finnes i noe som ikke er vanlig for små samiske selskap.

«Selskapet har i 2021 et konstatert valutatap på kroner 10.050.000 i finansinvesteringer», står det i regnskapet.

NRK har spurt daglig leder Jan Skoglund Paltto om hvorfor selskapet fikk et valutatap.

Vi kommenterer ingenting.

Slik svarer han på SMS. 61-åringen vil heller ikke stille til intervju om selskapene han eier og har drevet.

Valutatap er et ukjent begrep for mange, og derfor har NRK bedt en økonomiprofessor på et generelt grunnlag forklare hva det er.

NRK forklarer

Hvorfor blir det valutatap?

Hvorfor blir det valutatap?

Økonomiprofessor Steinar Vagstad:

Hvorfor blir det valutatap?

Utenlandsinvestering

– En utenlandsinvestering starter med at man kjøper utenlandsk valuta. Hvis den norske kronen etterpå svekker seg mot valutaen du har investert i, så får du et valutatap.

Hvorfor blir det valutatap?

Mindre verdt krone

– Når du skal veksle pengene tilbake til norske kroner, er du avhengig at kursen på kronen ikke har svekket seg mot valutaen fra det tidspunktet du gjorde investeringen. Er kronen mindre verdt får du mindre penger tilbake.

Hvorfor blir det valutatap?

Kan være hva som helst

– Investeringen kan være hva som helst, alt fra eiendom til aksjer. Man kan også ta et lån i fremmed valuta.

– Men hva hvis jeg investerer i kryptovaluta, kan man da også få et valutatap?

– Ja, svarer professor Steinar Vagstad, ved økonomisk institutt ved Universitet i Bergen.

Det er valutatapet som kan skape trøbbel for ABC-Company E-skuvla, og som kan «sluke» selskapets egenkapital på 610.000 kroner.

Her er det såkalte regnskapstekniske detaljer som er avgjørende for selskapet.

Spørsmålet er om tapet skal kostnadsføres i sin helhet. To punkter er sentrale:

  • Hvis hele valutatapet på 10 millioner kroner kostnadsføres, vil selskapet få negativ egenkapital på 2,2 millioner kroner. En så stor negativ egenkapital kan bety at selskapet ikke kan drive videre.
  • ABC-Company har valgt en løsning som gjør at den negative egenkapitalen blir 34.847 kroner. Denne løsningen gjør at selskapet ikke mister hele sin innskutte egenkapital.

Men denne løsningen er ikke revisoren enig i.

Det er opp til Skatteetaten å vurdere om de godtar selskapets måte å kostnadsføre tapet på, eller om de er enige med revisoren.

ABC-Company er selv oppmerksom på risikoen. I regnskapets noter skriver det:

«Dersom skatteetaten kommer til en annen tapsføring, vil dette medføre at hele egenkapitalen er tapt.»

NRK har vært i kontakt med Skatteetaten, men de kan ikke kommentere enkeltsaker.

ABC-Company mener selv de skal klare seg om hele valutatapet i 2021 kostnadsføres. I regnskapets noter heter det:

Jan Skoglund Paltto

«Ledelsen i selskapet mener likevel at regnskapet fremlegges under forutsetning av fortsatt drift.»

«Det foreligger produksjonsavtaler som vil tilføre selskapet likviditet og som vil gi inntekter for selskapet og at positiv egenkapital fra 2022.»

Neppe Sametingets penger

Pengene som er blitt brukt til finansinvesteringen og som har påført ABC-Company valutatapet i 2021, kommer neppe fra Sametinget.

– Vi utbetaler ikke pengestøtte før vi mottar et prosjektregnskap hvor vi ser at pengene brukes til formålet, sier seksjonssjef for grunnopplæring, Brita Oskal Eira.

Brita Oskal Eira

SAMETINGET: Seksjonssjef Brita Oskal Eira.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Sametinget legger seg ikke opp i investeringer som selskapet foretar seg.

– Vi ser kun på likviditet før vi utbetaler støtte, sier Oskal Eira.

ABC-Company har pågående ti forskjellige læremiddelprosjekter som finansieres av Sametinget.

I 2021 fikk selskapet 7,3 millioner kroner i offentlig støtte til produksjon av samiske læremidler.

– Vi er ikke bekymret. Sist vi sjekket, så var selskapets likviditet i orden. Men vi kommer til å kontakte selskapet for å høre mer om dette tapet, sier Brita Oskal Eira.

NRK har gitt Jan Skoglund Paltto anledning til å lese hele artikkelen før publisering. Han er tidligere blitt spurt om å stille til intervju, men har avslått.

Her er hans skriftlige svar:

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK