Hopp til innhold

Grindveving er en selvlært og altoppslukende hobby

Med en unik sans og interesse for duodje har han gjort grindveving til sin store hobby. Og mønstrene finner han i bøker, i museer og på bilder. Håpet er nå å lære seg å sy kofte.

– Dette er en lulesamisk avve, men den pitesamiske er da den fineste, konstaterer Bjørn Ove Berntsen

SE VIDEO: – Dette er en lulesamisk avve, men den pitesamiske er da den fineste, konstaterer Bjørn Ove Berntsen.

I mange år har han holdt på med dette. Likevel går han ikke lei. Tvert imot.

Bjørn Ove Berntsen fra Beiarn i Nordland kan vise til metervis med avve (koftebelte) i mange varianter fra mange ulike samiske områder, i tillegg til mange ulike typer band.

Bjørn Ove Berntsen har sitt daglige virke i bedriften Beiar vekst, men det er grenveving som opptar ham på fritida.

Bandveving med belte fra Malå i Sverige

– Hvert område har sitt spesielle mønster. Og jeg prøver meg på mange forskjellige, sier Bjørn Ove Berntsen, som her er i gang med et band med tilhørighet i Malå i Sverige.

Foto: Sander Andersen / NRK

Selvlært

For Bjørn Ove har ikke gått på noe slags kurs for å lære seg den kunsten. All kunnskapen har han fått ved hjelp av å se på bilder, bla i bøker og besøke museer. Ved hjelp av bildene tegner han opp mønsteret, og teller hvor mange tråder det skal være. Og vevekunsten, den har han i fingrene.

– Jeg måler først opp hvor mange tråder det skal være. For du må aldri begynne på sidene. Du skal begynne på midten, og tre like mye på hver side. Pass nå for all del på at rett farge er på rett plass, forklarer Bjørn Ove mens han demonstrerer kunstene sine.

Avve (koftebelter) fra ulike områder

Bjørn Ove Berntsen imponerer med egenvevde avve (koftebelter) fra mange ulike områder.

Foto: Sander Andersen / NRK

Samiske er nært og viktig

Duodje og samisk kunst og kunsthåndverk er Bjørn Oves store interesse. Særlig er det grindveving (sjnjissjkot) som er hans store lidenskap.

For Bjørn Ove er det viktig å vise fram vevekunsten, og rette oppmerksomheten mot det samiske.

– Duodje er veldig viktig for meg. For jeg vil gjerne videreføre det. Og samisken har vært veldig viktig for meg, også når jeg er ute og reiser. Jeg vil gjerne vise og fortelle at jeg har pitesamisk bakgrunn, og kan snakke litt – både nordsamisk og pitesamisk.

Les: Lager samiskinspirert håndverk med laser

Håper på kofte

Interessen for duodje fikk Bjørn Ove Berntsen da han for noen år siden sydde vesker med samiske motiver. Så kom han i kontakt med andre samer, fant mye interessant på nett, og besøkte museer.

Bjørn Ove Berntsen prøver seg også med å gravere i glass.

Bjørn Ove Berntsen prøver seg også med å gravere i glass. Og samiske motiver er jo en selvfølge.

Foto: Sander Andersen / NRK

Nå håper Bjørn Ove at han en dag får seg samekofte, eller får hjelp til å sy en kofte.

– Jeg har også stor interesse for kofter. De lulesamiske koftene er jo fine, men de pitesamiske koftene er jo de som ligger i hjertet mitt.

– Og jeg kan si så mye at jeg ønsker opplæring i å sy sliehppá (barmklede) og kofte, også for å vise hvor fin den pitesamiske kofta egentlig er. Uansett vil jeg ikke gi opp håpet om å få meg en kofte.

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.

    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahci láhka njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    – Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.