Hopp til innhold

Grensehandelen påvirker vareutvalget

Grensehandelen har hatt stor betydning for salget i de lokale dagligvarekjedene i Karasjok. Dagligvarebutikkene opplever mindre omsetning som fører til et mindre utvalg av varer

Rema 1000 Karasjok

Rema 1000 i Karasjok opplever dårligere vareutvalg som følge av grensehandelen.

Foto: Anders Kalstad / NRK

– Det påvirker både salget og utvalget. Jo mindre omsetning du har jo mindre utvalg av varer blir det, forteller daglig leder i REMA 1000 Ben Lindbäck til NRK.

Grensehandelen utgjør en sum på mellom 25 og 30 millioner kroner anslår Lindbäck.

Avgifts merkede varer skaper prisforskjeller

Ben Lindback

Ben Lindbäck.

Foto: Oscar Biti Næss / NRK

De norske avgiftene skaper store prisforskjeller og kan være en av grunnene flere velger å handle på andre siden av grensen.

– Røyk- og alkoholavgiften i Norge er mye høyere og det er jo det som gjør at prisforskjellen blir det den blir, sier Lindbäck

Lindbäck mener at prisene kommer til å jevne seg ut nå som den norske kronen er så svak i forhold til Euroen.

Han oppfordrer derfor den lokale befolkningen til å handle lokalt for å bevare det som er.

Smaker bedre

Jo Espen Thomassen

Jo Espen Thomassen

Foto: Oscar Biti Næss / NRK

Karasjok-mannen Jo Espen Thomassen er en av dem som jevnlig tar turen fra Karasjok til den finske nabobygda, Karigasniemi, for å gjøre få matvarehandelen unnagjort.

Han tar turen fordi han mener det er billigere å handle der, men kvaliteten på varene sammenlignet med norske varer er den samme.

– Jeg synes hvert fall at det er bedre smak av melken her ifra, men ellers er det ikke stor forskjell. Ellers er det bare prisnivået som foreløpig har vært billigere, sier Thomassen

90 prosent er fra Norge

Seppo Harkonen

Seppo Harkonen.

Foto: Oscar Biti Næss / NRK

Daglig leder i K-market Härkönen, Seppo Härkönen forteller at 90 prosent av kundene som kommer for å handle, er fra Norge.

–Nordmenn fra over hele Finnmark kommer hit for å handle. I dag hadde vi kunder fra Honningsvåg og Hammerfest, men vi har også opplevd en stor økning fra Alta.

Härkönen tror ikke han hadde hatt forretningsgrunnlag hadde det ikke vært for de norske kundene

–Da ville ikke butikken levd lenge, dessuten har vi ingen andre kunder fra andre plasser i Finland

Utvalg og billigere varer er avgjørende

Härkönen mener at billigere varer og drivstoff er det som trekker til seg kundene.

–Jeg tror det er fordi vi har et bedre utvalg av kjøtt. Vi har jo også mye billigere varer, tobakk, røyk og alkohol.

Handler mest i Finland

Nils Erik Oskal

Nils Erik Oskal.

Foto: Oscar Biti Næss / NRK

Nils Erik Oskal fra Kautokeino sier at billigere mat og bedre utvalg er grunnen til at han handler over grensen.

–Jeg handler i Finland to ganger i uken. Jeg handler bare i Norge om jeg går tom for mat eller trenger noe i farta. Det er mye billigere her.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.