NRK Meny
Normal

Fornorskningen: Ja eller nei til en sannhetskommisjon?

Her er et knippe sentrale parters standpunkt om en eventuell kommisjonsopprettelse.

Samekvinnen Sara Paulsen Fjellheim får målt sitt hode

FORNORSKNING I PRAKSIS?: Dette fotografiet fra 1922 er blitt ikonisk når Norges tidligere fornorskningspolitikk er tema. Sara Paulsen Fjellheim får sin hodeskalle målt av Jon Alfred Mjøen i forbindelse med raseforskning på samer. Helt til venstre er fotografiinnehaver Ester Fjellheims mor, Paula Fjellheim (født i 1910). Nummer to fra venstre er Lisa Løkken (født 1912). Lengst til høyre, Morten Mortenson (ukjent fødselsår). Sørsamene på bildet tilhører Riast-Hylling reinbeitedistrikt i Sør-Trøndelag.

Foto: Gjengitt med tillatelse fra fotografiinnehaver Ester Fjellheim / Byrå: Windern Biologiske Labratorium

Stortinget skal i sommer bestemme hvorvidt det skal opprettes en statlig kommisjon som skal granske fornorskningen mot samene og kvenene i Norge.

Dette etter forslag fra SV.

Nylig holdt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité en åpen høring hvor 29 ulike parter kom med innspill, de aller fleste samiske organisasjoner.

Denne uken avgjør Sametinget hvorvidt de vil kreve kommisjonen opprettet. NRKs undersøkelser viser at det blir et overveldende flertall.

Her er et utvalg av dem som hittil har tatt standpunkt om hvorvidt fornorskningen bør granskes av sannhetskommisjon, som den gjerne blir omtalt som.

Disse er skeptiske

  • Stortingsgruppene tilhørende regjeringspartiene Høyre og Frp har ennå ikke flagget sine standpunkt offisielt.

Basert på sentrale partimedlemmers uttalelser hittil, er det nærliggende å anta at partiene vil stemme imot.

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H)

TVILENDE: Høyres kommunal- og moderniseringsminister, Jan Tore Sanner.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Blant annet har statsråd Jan Tore Sanner (H) uttrykt tvil på hvorvidt han vil opprette kommisjonen.

– Vi bør ikke låse oss til bestemte løsninger for hvordan vi skal få mer kunnskap, har Sanner uttalt.

Sanners partikollega på Stortinget, Michael Tetzschner (H), mener det ikke framkom opplysninger under Stortingets høring som tilsier at man skal ta i bruk granskingsinstituttet.

Jan Henrik Fredriksen (Frp) har varslet at han vil oppfordre sine Frp-kolleger til å stemme imot, blant annet fordi han mener at en sannhetskommisjon er overflødig.

– Ingen tvil om at samene og kvenene er urettferdig behandlet, men dette vet vi jo fra før, har Fredriksen sagt.

Finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg om senking av handlingsregelen

TILBAKEHOLDNE: Siv Jensen (Frp) og Erna Solberg (H) har selv ennå ikke uttalt offentlig hva de går inn for. Deres partikolleger i rikspolitikken har imidlertid uttrykt skepsis mot en sannhetskommisjon.

Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
Ole Henrik Magga

NEI TIL KOMMISJON: Ole Henrik Magga fra Kautokeino ble det norske Sametingets aller første president, høsten 1989. Han representerte Norske Samers Riksforbund (NSR).

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK
Ellen Inga O. Hætta

NEI TIL KOMMISJON: Ellen Inga O. Hætta har vært statssekretær for Høyre og Høyre-ordfører i hjemkommunen Kautokeino. Hun er også tidligere rektor ved Samisk reindrifts- og videregående skole.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Fornorskningen og dens skader er allerede grundig dokumentert. Samene har fått vern i Grunnloven. Kongen og kirken har beklaget. Det er nok for meg. Det bør være nok for oss, uttalte Magga først til avisa Nordlys (ekstern lenke – bak betalingsmur).

  • Ellen Inga O. Hætta har uttalt at en kommisjon vil være feil bruk av ressurser. Hun mener det samiske folk bør være kommet over fornorskningen.

– I en slik kommisjon vil det gå med store ressurser, også samiske ressurser, og ikke minst; mye tid. Disse kreftene kan man disponere på annen måte, har Hætta uttalt.

  • Norsk-finsk forbunds leder uttalte under Stortingets høring at tiden er inne for å se fremover.

– Forslaget bygger på en offerrolle vi ikke ønsker å ta, sa forbundsleder Nils Petter Pedersen.

Ifølge forbundets egne nettsider mener han at SV-forslaget ikke gir grunnlag for en sannhetskommisjon.

«En urett rettes ikke opp ved å etablere en ny urett», skriver forbundslederen der (ekstern lenke).

Disse er ja-folk

Lars Filip Paulsen

JA TIL KOMMISJON: Lars Filip Paulsen er samtingsrådsmedlem for Høyre.

Foto: Siv Eli Vuolab / Sámediggi
  • Høyres tre representanter på Sametinget er på kollisjonskurs med sine partikolleger på Stortinget.

– Jeg synes vi skal ha en sannhetskommisjon, sier Lars Filip Paulsen (H).

Høyres parlamentariske leder på Sametinget, Ellen Kristina Saba, varsler at partiets sametingsrepresentanter vil sende brev til Høyres stortingsgruppe med anmodning om å stemme for en sannhetskommisjon.

  • Venstre og Miljøpartiet de Grønne var de to første stortingspartiene som gikk ut med sine standpunkt.

– Fornorskningspolitikken er en skamplett i norsk historie. Derfor handler det om å få en ordentlig gransking for å få frem det historiske grunnlaget, både for rasismen og nasjonalismen som ligger bak, har Olav Elvestuen (V) uttalt.

Rasmus Hansson (MDG) mener at et sannhetskommisjonsarbeid er en naturlig måte å få frem hva som har hendt gjennom tiden.

– Dette vil forbedre situasjonen både for nordmenn, kvener og samer, sier Hansson.

Rasmus Hansson (Mdg) og Trine Skei Grande (V).

JA TIL KOMMISJON: Miljøpartiet de Grønnes eneste stortingsrepresentant Rasmus Hansson, og Venstres partileder og stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vil begge trykke på ja-knappen i stortingssalen.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Abid Raja og Hans Fredrik Grøvan

JA TIL KOMMISJON: Stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan fra KrF.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix
Sametingspresident Vibeke Larsen i kofte i møtesal

JA TIL KOMMISJON: Sametingspresident Vibeke Larsen (Šiella).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK
Hilja Huru med kvenflagget

JA TIL KOMMISJON: Leder i Norske Kveners Forbund, Hilja Huru, med det kvenske flagget.

Foto: Pressebilde / Norske Kveners Forbund
Laila Susanne Vars (tv) og Inga Karlsen.

JA TIL KOMMISJON: Leder i Sametingets eldreråd, Inga Karlsen, fra Tysfjord i Nordland.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK
Dávvet Bruun Solbakk

JA TIL KOMMISJON: Leder for den landsdekkende samiske ungdomsorganisasjonen Noereh, oslobosatte Dávvet Bruun-Solbakk, opprinnelig fra Tana.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK
Inger Eline Eriksen

JA TIL KOMMISJON: Sametingsrådsmedlem Inger Eline Eriksen (Árja).

Foto: Pressebilde / Árja
Beaska Niillas

JA TIL KOMMISJON: Leder i Norske Samers Riksforbund, Beaska Niillas.

Foto: Åse Pulk/NRK
Sara Ellen Anne Eira

JA TIL KOMMISJON: Leder i Samisk Kirkeråd, Sara Ellen Anne Eira.

Foto: Tanja Linnea Eriksen Norbye / NRK

– Det er ut fra argumentene som er presentert blant annet fra en rekke samiske organisasjoner, inkludert Sametinget, sier Hans Fredrik Grøvan (KrF).

Blant annet sier Per Olaf Lundteigen (Sp) at hans parti ønsker «mer aktivt arbeid for å forsone».

  • Sametingspresident Vibeke Larsen har uttalt at staten har brukt masse ressurser på å fornorske samene, men smuler til å rette opp skadene som politikken påførte.

– Denne sannheten myndighetene tåle å få vite om man virkelig mener å ivareta samisk språk, kultur og samfunnsliv, har Larsen sagt.

Huru har også kritisert «den sterke motviljen» hos myndighetene mot tiltak for kvenene.

  • Lederen for Sametingets eldreråd, Inga Karlsen, stod for et av de mest brutale vitnesbyrdene fra Stortingets åpne høring om fornorskningen.

– Jeg visste ikke at jeg var mindreverdig før noen turister spyttet meg i ansiktet og sa «fysj, lappunge», fortalte hun under høringen.

– Det var mindreverdig å snakke samisk i de norsktalendes nærvær. Samisk i den tiden ble oppfattet helt latterlig av storsamfunnet, fortalte eldrerådslederen også i høringsinnlegget. Innlegget er publisert i sin helhet på Mentalhelse.no (ekstern lenke).

  • Noereh-leder Dávvet Bruun-Solbakk gjorde inntrykk på Stortingets kontrollkomiteleder Martin Kolberg (Ap), da de møttes i forbindelse med den åpne høringen.

– Vi unge opplever at vi blir latterliggjort når vi kler på oss i kofte når vi bare vil feire vår egen kultur og identitet, fortalte Bruun-Solbakk til Kolberg og andre fremmøtte.

– Behovet for en sannhetskommisjon har sjeldent vært tydeligere i Norge, har Noereh uttalt på Facebook (ekstern lenke – pålogging på Facebook ikke påkrevd).

  • Leder i Samerådets avdeling for menneskerettigheter, Eirik Larsen, mente Norge burde se til Sverige og Finland hvor man for tiden jobber med å opprette lignende sannhetskommisjoner.

– Det er et klart flertall i Sametinget for en kommisjon og mange samiske organisasjoner ønsker en kommisjon. Det bør Stortinget lytte til, har Larsen uttalt.

  • Sametingsrådsmedlem Inger Eline Eriksen mener det er langt fra alle konsekvenser som er avdekket etter fornorskningspolitikken.

– Derfor ber vi om at Stortinget går i gang med å opprette en egen sannhets- og forsoningskommisjon, sa Eriksen i sitt høringsinnlegg.

  • Norske Samers Riksforbunds leder, Beaska Niillas, er – stikk i strid med NSRs første sametingspresident Ole Henrik Magga – for en sannhetskommisjon.

– Det er viktig å ta rede på hva som har skjedd gjennom historien. Men en kommisjon i seg selv er ikke nok. Vi må også finne ut hvordan man i dag kan rette opp i det som fornorskningen har forårsaket, har Beaska Niillas sagt for en tid tilbake.

  • Fra Samisk kirkeråds side mener man at kirken selv bør i bli gransket.

– Veien til forsoning går gjennom sannhet, oppgjør og gjenopprettende handlinger. Kirkemøtet har erkjent at kirken deltok i fornorskningen av samene, men også forpliktet seg til å bidra til at uretten ikke fortsetter, sa kirkerådsleder Sara Ellen Anne Eira under Stortingets høring.

Nøytral – men gir råd

Petter Wille

TAR IKKE STANDPUNKT: Petter Wille er direktør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NNIM).

Foto: Stortingets nett-tv-tjeneste

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter har konkludert med at staten ikke nødvendigvis har menneskerettslige forpliktelser til å etablere en sannhetskommisjon.

– Det er opp til staten selv. Vi ser imidlertid gode grunner for at det skaffes mer kunnskap om fornorskingspolitikkens konsekvenser, sa direktør Petter Wille under stortingshøringen.

– Men dersom man velger å oppnevne en kommisjon, bør den gis et mandat med et klart menneskerettslig fokus, uttalte han også i sitt høringsinnlegg som er publisert på NNIMs nettsider (ekstern lenke).

Stort engasjement