Hopp til innhold

Gøril (26) stod opp for Kristin som sier at hun ble kalt «dum og bitch»

– Det er min plikt som medmenneske, sier 26-åringen som gikk imellom, da hun så en politiker bli hetset. Arrangørene har derimot et annet syn på hendelsen.

Gøril kleveland stillsbilde

STOD OPP: Gøril (26) følte det som sin plikt å avbryte da hun så noen bli hetset.

Foto: Privat / NRK

Forrige tirsdag sa sametingspolitiker Kristin Sara at hun ble skjelt ut av kvenskfinsk leder, på et møte om lokalhistorie og kultur.

– Jeg blir faktisk truet, utsatt for en aggressiv adferd. De skjeller meg ut og beskylder meg for rasisme, kaller meg dum og bitch i et offentlig møte. Det er skremmende, sa Sara da.

En annen som ble sjokkert over det hun hørte på møtet, er Gøril Bergan Kleveland.

Hun er av natur en nysgjerrig person, og hadde møtt opp for å lære mer om kvensk historie og kultur i området.

En av talerne for kvelden var lederen for Kvensk Finsk Riksforbund i Trøndelag, Vegard W. Tengelsen.

– Han sammenlignet kvener og samer, og la skylden på samene for at kvenene ikke får lik støtte. Og hvor urettferdig behandlet de følte seg, forteller Gøril.

Han kom hele tiden med nedlatende kommentarer, som siktet til de samene som var der, forteller Kleveland.

Les også Tufsingdalen: Krever over en halv million kroner fra reineiere

En stor flokk tamrein beiter på jorder i Tufsingdalen i Os.

Stemningen eskalerer

Gøril beskriver Tengelsen som provoserende og fikk inntrykk av at han stadig skulle få til en diskusjon i salen.

Men det var først etter møtet at det eskalerte.

– Jeg hørte at hun (Kristin Sara, journ. merk) ble kalt dum og bitch, og så fikk hun et slag i skulderen.

Da gikk Gøril inn og avbrøt hendelsen.

Flere personer står samlet på en parkeringsplass ved siden av biler, vendt med ryggene til kamera.

SAMLET: Flere hadde samlet seg for å snakke om det som skjedde på møtet.

Foto: Hanne Kristine Svinsås Magga / Privat

– Det er min plikt som medmenneske å gå inn i situasjonen, når jeg ser at noen blir hetset.

Gøril forteller at hun ble satt ut av situasjonen, og sjokkert over hvordan Sara som møtedeltaker ble behandlet.

Det er helt greit å reise rundt og prate om historie og kultur, men det er uakseptabelt å oppføre seg på denne måten.

Jeg følte på ingen måte at Tengelsen var der på vegne av kvenene. Han pratet veldig lite om kvensk historie. Jeg fikk inntrykk av at han bare ville spre samehets.

Gøril kleveland stillsbilde

Gøril er vanligvis på gården hvor familien driver med gressproduksjon og hesteoppdrett.

Foto: Privat / NRK

Kleveland berømmer de samene som var til stede, for at ingen hisset seg opp, men holdt seg rolige i situasjonen.

Svarer på anklagene

Kristin Sara sa i forrige uke at hun ønsker å anmelde hendelsen til politiet, for å belyse hatefulle ytringer og skremmende adferd.

Tengelsen har fått presentert Gørils beskrivelser av hendelsen på møtet og av han, men ønsker ikke å kommentere saken.

Styreleder i Kvensk Finsk Riksforbund, Bjørnar Seppola, er på ferie, men svarer via en e-post til NRK om anmeldelsen:

Sett utenfra virker det som om Sara ønsker seg et samfunn hvor hun kan melde til politiet de som har andre meninger enn henne om historien, og kanskje også om andre spørsmål. Jeg håper dette ikke er tilfelle. Det ville i tilfelle være bekymringsfullt og svekkende for tilliten til Sametinget, siden Sara er en folkevalgt representant i Sametinget.

Et annet syn på hendelsen

Seppola var ikke selv til stede i Tufsingdalen, men skriver om forbundets versjon av hendelsene denne kvelden. De mener at Sara og de hun kom sammen med, hadde reist langveis fra for å provosere.

Bjørnar Seppola

Bjørnar Seppola, styreleder i Kvensk Finsk Riksforbund.

Foto: Privat

Straks Tengelsen er ferdig med sitt foredrag, spretter de opp og skjeller ut foredragsholder for løgn og historieforfalskning, for rasisme og samehat, uten at det blir pekt på noe konkret punkt i hans foredrag.

Han mener en slik opptreden er ødeleggende for samarbeidet mellom folk, som samer og kvener.

Skal man kunne leve sammen i fred og fordragelighet med sine naboer, må man lære seg til å akseptere og tolerere at naboen noen ganger har meninger som avviker fra ens egne, skriver Seppola.

NRKs kilder som var på møtet, hevder at møtelederne prøvde å omskrive den samiske historien til en kvensk historie.

Seppola mener dette ikke er tilfelle. De konsentrerer seg om historie knyttet til kvener.

At det i noen tilfeller kan være vanskelig å fastslå hva som er samisk og hva som er kvenskfinsk, får vi bare leve med og ta etter hvert som slikt dukker opp.

Seppola sier at de gjerne samarbeider med samiske organisasjoner. De har blant annet markert samenes nasjonaldag med et eget arrangement i Lyngen i Nord-Troms.

Les også Så samiske barn bli slått og lugget – advarer mot senskader av fornorskningen

Johanne Ellingsen

Viktig symbolhandling

Elisabeth Stubberud er førsteamanuensis på NTNU, på institutt for tverrfaglige kulturstudier. Hun har forsket blant annet på identitet og diskriminering knyttet til minoriteter, som samer og kvener.

Hun mener det er viktig at sånne som Gøril står opp for andre.

Elisabeth Stubberud

Elisabeth Stubberud.

Foto: Marte Lindi / NRK

– Dette er helt uakseptable virkemidler i et møte eller en debatt. Det er flott at hun har markert så tydelig avstand. Det er en viktig symbolhandling.

Stubberud, som selv er kven og same, sier hun blir opprørt av hendelsen slik den er beskrevet av Sara og Kleveland.

– For meg er det nokså uproblematisk i hverdagen å stå med en fot i hver leir. Når man setter samer og kvener opp mot hverandre blir det umulig å jobbe på tvers av organisasjoner, men det blir også umulig å være meg.

Å holde den rette ansvarlig

Stubberud er også aktiv i samiske og kvenske organisasjoner, og forteller at de aller fleste samarbeider godt i dag og støtter hverandres aktiviteter. Selv om historiske hendelser, som fornorskning, ikke har lagt opp til det.

Les også Få i Norge vet at også kvenene ble fornorsket

Klasseundervisning samisk internatskole

Man vet at noen steder har det vært best å være samisk, andre steder kvensk. Mange har vonde opplevelser på grunn fornorskning, som har virket inn på forholdet mellom samer og kvener på ulike steder.

Løsningen er ikke å ta hverandre, å gå etter andre etniske minoriteter, men holde staten ansvarlig for den politikken som har blitt ført, sier Stubberud.

Hei!

Hva tenker du etter å ha lest saken? Er det andre saker jeg bør se på?

Ta gjerne kontakt med meg over en epost.

Korte nyheter

  • Kristin (25) kaller seg for «oppdrettssame»

    I sju år har Kristin Tvare stått i Sametingets valgmanntall. Som gjest i podkasten «Gozuid alde» forteller hun åpent at hun er litt usikker på om kan stå der.

    Da hun skrev seg inn som 18-åring krysset hun av «ja» på disse to kriteriene;

    1. Jeg føler meg som same
    2. Jeg har forelder som står/har stått i valgmanntallet

    Kristin gikk i samisk barnehage og var elev ved sameskolen i Tana, og der var hun en naturlig del av det samiske samfunnet. Alle vennene hennes snakket samisk, men hjemme snakket familien norsk.

    Hennes foreldre flyttet sørfra til Tana kommune da Kristin var liten, og selv har hun gransket i slekta si etter samiske aner. De har hun hittil ikke funnet.

    – Jeg lurer på om min nå avdøde far fant noe som jeg ikke har funnet, siden han kunne melde seg inn i samisk valgmanntall, sier Kristin.

    Hun er veldig klar på at hun ikke har løyet da hun meldte seg inn i valgmanntallet. Hun har svart ærlig, sier hun selv. Den samiske identiteten er sterk i henne.

    Kristin liker ikke at media skriver «samene mener at....».

    – Sápmi er så mangfoldig at man ikke kan snakke på vegne av et helt folk, mener hun.

    Plenumsleder i Sametinget, Tom Sottinen, har ansvar for valgmanntallet.

    På spørsmål om en som er skrevet inn i valgmanntallet kan strykes av dem, svarer han at han ikke kjenner til at folk har blitt strøket fra valgmanntallet.

    – Jeg kan ikke kommentere enkelttilfeller, men i følge Samelovens §2-6, så kan barn av dem som står eller har stått i valgmanntallet kreve seg innført i valgamanntallet, i tillegg til at man oppfatter seg sjøl som same, sier Sottinen.

    Dette er kriteriene som Sametinget følger.

    Plenumslederen oppfordrer folk å kontakte Sametinget hvis de er usikker på om de har gitt riktige opplysninger eller ikke. Den samme oppfordringen gjelder de som vurderer å melde seg inn.

    Kristin Tvare på sin side oppfordrer folk til å være ærlige når de melder seg inn i samisk valgmanntall.

    – Man bør være ærlig, og samtidig tenke over hva som føles riktig for en sjøl, sier Kristin.

  • Forsker på kvener og norskfinner

    Unge kveners og norskfinners psykiske helse skal forskes på.

    Det er forskere ved UiT som nå er i gang med datainnsamling til nytt forskningsprosjekt.

    Det forteller postdoktor, Soile Hämäläinen, forsker i prosjektet.

    Målet med prosjektet er å lage tiltak som hever kompetansen blant de som jobber i skole- og helsevesen, slik at de kan møte unge kvener og norskfinner på en bedre måte.

  • Frikjenner internatene

    Denne uka er det høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport på Stortinget.

    77 år gamle Jarl Hellesvik mener at skoleinternatene etter krigen har fått for stor del av skylda for fornorskningen av samer og kvener.

    Hellesvik, som selv har bodd på internat store deler av oppveksten, mener det burde vært forsket mer på hvorfor barn langs kysten mistet sitt samiske morsmål, mens samiske barn på innlandet beholdt sitt språk.