Hopp til innhold

Godtar ikke dobbel fiskekortpris

Personer bosatt i Nord-Troms mener de blir diskriminert av Finnmarkseiendommen (FeFo) – grunnet ulik fiskekortpris.

Fluefiske

Laksefiske i Repparfjordelva i Finnmark. Bildet er tatt i annen anledning.

Foto: Allan Klo/NRK / NRK

FEFO-logo

FeFos logo.

– Vi må holde oss innenfor bestemmelsene, lyder svaret fra FeFo.

Personer bosatt utenfor Finnmark må betale dobbelt så mye som finnmarkinger, for å fiske i enkelte av Finnmarks lakseelver.

– FeFo har fastsatt fiskekortprisene, og det er ikke snakk om å endre disse satsene, sier leder i FeFos utmarksutvalg, Einar Asbjørnsen.

Mener Finnmarkselver er «statens elver»

Laksefisker Martin Lyngdal fra Lyngseidet, er lite tilfreds med differensiert fiskekortpris. Han mener det er på høy tid at fiskekortprisene endres, i ikke-finnmarkingers favør.

– Jeg synes det er rart at vi som kommer i fra Norge og fisker i statens sine elver, skal måtte betale en helt annen fiskekortpris enn det finnmarkinger gjør, sier Lyngdal.

Martin Lyngdal viser blant annet til et oppslag i avisa Framtid i Nord sin papirutgave (ekstern lenke).

Her fremkommer det at ikke-finnmarkinger betaler 3.500,- i uken, for å fiske i noen av Finnmarks lakseelver.

Finnmarkingene selv, betaler i disse tilfellene halvparten.

– Urimelig forskjellsbehandling

Rolf Johansen

Rolf Johansen (NSR) har tidligere uttalt seg sterkt kritisk mot elgjaktordningen på Finnmarkseiendommens grunn.

Foto: NSR

NSRs Rolf Johansen har tidligere – i harde ordelag – kritisert Finnmarkseiendommens elgjaktsystem. Han er enig med Martin Lyngdal hva gjelder fiskekort.

Rolf Johansen sier at Nord-Tromsinger har historiske rettigheter til å utnytte utmarka innenfor Finnmarks fylkesgrenser.

– Det er en urimelig forskjellsbehandling sett i forhold til de tradisjonene som har eksistert i området mellom Nord-Troms og Finnmark. Man har jo utnyttet utmarksressursene i felleskap – på begge sider av dagens fylkesgrense, sier Johansen.

– Ikke anledning til forskjellsbehandling

Einar Asbjørnsen

– FeFo har ikke hjemmel til å forskjellsbehandle folk utenfor Finnmark, sier leder i FeFos utmarksutvalg, Einar Asbjørnsen.

Foto: FeFo

Leder i FeFos utmarksutvalg, Einar Asbjørnsen, sier at FeFo har fastsatt prisene – uten planer om å endre disse.

– Finnmarksloven skiller på personer som bor i enkelte kommuner i Finnmark, og personer som bor i Finnmark – og for personer som bor utenfor Finnmark. Og det er slik loven er – at et sted går grensa. I tilfellet her så går grensa mellom Troms og Finnmark, og da vil det være folk som bor utenfor grensa som vil føle seg forskjellsbehandlet.

– Men blant annet Sametingsrepresentant Rolf Johansen fra Lyngen, sier at folk fra Nord-Troms tradisjonelt har høstet i Finnmark, på lik linje som finnmarkinger.

– Det kan godt hende. Vi forholder oss til Finnmarksloven som skiller mellom personer som bor i Finnmark, og personer som ikke bor i Finnmark.

– Hvis vi skulle laget særordninger for enkelte – geografisk, da ville vi fått flere spørsmål knyttet til det. Så vi forholder oss til de grensene som Finnmarksloven har satt i dag, sier utmarksutvalgsleder Einar Asbjørnsen i FeFo.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK