– Det har vært veldig dårlig informasjon om det her. I de øvrige nordiske landene har festivalen blitt holdt i hovedstedene. Her i Finland er den lagt til Inari, som har bare noen få tusen innbyggere. Så det er veldig få i Sør-Finland som vet om dette arrangementet, påpeker Kaj Rönnberg i «UPPIK Vänskapsföreningen Finland-Grönland».
Rönnberg bor i Helsingfors og han var en av de få som denne helga hadde funnet frem til det samiske kultursenteret Sajos i Enare.
Lørdag var det bare seks stykker på filmvisningen, og i løpet av hele helga ble det bare solgt noen få hundre billetter.
- Les også:
– Enare er ikke feil sted
Den reisende filmfestivalen «Greenland Eyes» gikk av stabelen i Enare i Nord-Finland 20. til 24. november. Festivalen brakte grønlandske farger, lyder og kjennetegn til Enare i Finland.
Det ble vist kortfilmer, animasjoner, dokumentarer, musikkvideoer, historiske portretter og unike langfilmer laget av både grønlandske og utenlandske filmskapere.
– Jeg er ikke enig i at Enare er feil sted. Jeg synes det er viktig at kunst ikke bare kommer til hovedstedene og de kulturelle sentrene. Jeg kommer selv fra Grønland og historisk sett er det lite samtidskunst som er kommet dit. Der diskuteres det nå om kunsten bare skal vises i hovedstaden og ikke komme ut til de mindre stedene. Etter min mening fortjener de mindre stedene også å få oppleve kunst, sier festivalleder Ivalo Frank.
Dette er den andre «Greenland Eyes» i rekken. I den første festivalen kunne publikum i Berlin i Tyskland nyte grønlandsk film.
I år begynte turneen på Grønland. Deretter har den reist til Danmark, Færøyene, Island og Sverige.
Etter å har turnert i Finland vil det bli Norges tur 18. desember.
– Vi arrangerer gjerne denne festivalen i Enare igjen, men da må vi bli flinkere på informasjonsbiten. Vi må alliere oss med lokale mennesker her for å kunne informere om festivalen både lokalt, regionalt og nasjonalt, sier Ivalo Frank.
Ivalo ville til Ivalo
Sirkka-Liisa Sigurdsson-Wickström har reist fra Vasa til Enare for å være med på festivalen. Hun mener at grønlandsk film har mye å gi resten av verden.
– Det er aldeles unikt med sin stemning og poesi og med å skildre situasjonen som pågår i samfunnet, men også med det skjedd i gamle dager. Det er en dybde i dem, sier Sigurdsson-Wickström.
Ivalo Frank sier på spøk at det for henne personlig var viktig å arrangere festivalen nettopp i Enare.
– Allerede da jeg var liten hørte jeg om at det fantes en plass i Sameland som heter Ivalo. Derfor har jeg alltid hatt lyst til å reise til og se denne plassen. Det fikk jeg nå. Vi landet nemlig på flyplassen i Ivalo, som ligger fem mil fra Enare sentrum. Det var litt av en opplevelse, opplyser Ivalo Frank.