Hopp til innhold

Glissent på grønlandsk filmfestival

Representanter for Vennskapsforeningen Finland-Grønland mener det var galt å legge en viktig filmfestival til et sted ute i skogen i nord.

Greenland Eyes, Enare i Finland

På lørdag var det bare seks personer i salen under «Greenland Eyes». Arrangøren innser at de bommet på markedsføringen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Kaj Rönnberg og Sirkka-Liisa Sigurdsson-Wickström

Kaj Rönnberg og Sirkka-Liisa Sigurdsson-Wickström i «UPPIK Vänskapsföreningen Finland-Grönland».

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det har vært veldig dårlig informasjon om det her. I de øvrige nordiske landene har festivalen blitt holdt i hovedstedene. Her i Finland er den lagt til Inari, som har bare noen få tusen innbyggere. Så det er veldig få i Sør-Finland som vet om dette arrangementet, påpeker Kaj Rönnberg i «UPPIK Vänskapsföreningen Finland-Grönland».

Rönnberg bor i Helsingfors og han var en av de få som denne helga hadde funnet frem til det samiske kultursenteret Sajos i Enare.

Lørdag var det bare seks stykker på filmvisningen, og i løpet av hele helga ble det bare solgt noen få hundre billetter.

– Enare er ikke feil sted

Den reisende filmfestivalen «Greenland Eyes» gikk av stabelen i Enare i Nord-Finland 20. til 24. november. Festivalen brakte grønlandske farger, lyder og kjennetegn til Enare i Finland.

Det ble vist kortfilmer, animasjoner, dokumentarer, musikkvideoer, historiske portretter og unike langfilmer laget av både grønlandske og utenlandske filmskapere.

Ivalo Frank

Festivalleder Ivalo Frank.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg er ikke enig i at Enare er feil sted. Jeg synes det er viktig at kunst ikke bare kommer til hovedstedene og de kulturelle sentrene. Jeg kommer selv fra Grønland og historisk sett er det lite samtidskunst som er kommet dit. Der diskuteres det nå om kunsten bare skal vises i hovedstaden og ikke komme ut til de mindre stedene. Etter min mening fortjener de mindre stedene også å få oppleve kunst, sier festivalleder Ivalo Frank.

Dette er den andre «Greenland Eyes» i rekken. I den første festivalen kunne publikum i Berlin i Tyskland nyte grønlandsk film.

I år begynte turneen på Grønland. Deretter har den reist til Danmark, Færøyene, Island og Sverige.

Etter å har turnert i Finland vil det bli Norges tur 18. desember.

– Vi arrangerer gjerne denne festivalen i Enare igjen, men da må vi bli flinkere på informasjonsbiten. Vi må alliere oss med lokale mennesker her for å kunne informere om festivalen både lokalt, regionalt og nasjonalt, sier Ivalo Frank.

Ivalo ville til Ivalo

Sirkka-Liisa Sigurdsson-Wickström har reist fra Vasa til Enare for å være med på festivalen. Hun mener at grønlandsk film har mye å gi resten av verden.

– Det er aldeles unikt med sin stemning og poesi og med å skildre situasjonen som pågår i samfunnet, men også med det skjedd i gamle dager. Det er en dybde i dem, sier Sigurdsson-Wickström.

Ivalo Frank sier på spøk at det for henne personlig var viktig å arrangere festivalen nettopp i Enare.

– Allerede da jeg var liten hørte jeg om at det fantes en plass i Sameland som heter Ivalo. Derfor har jeg alltid hatt lyst til å reise til og se denne plassen. Det fikk jeg nå. Vi landet nemlig på flyplassen i Ivalo, som ligger fem mil fra Enare sentrum. Det var litt av en opplevelse, opplyser Ivalo Frank.


Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK