NRK Meny
Normal

Gleder seg til å lese sørsamisk i avis

Sørsame og lærer Anita Dunfjeld Aagård i Snåsa er glad for at lokalavisen Snåsningen allerede til sommeren vil skrive på sørsamisk dersom de får mer pressestøtte.

Tospråklig i Snåsa
Foto: Knut Reitan

GULDAL: Lullisámit illudit báikkálaš aviissa plánaid dihte

Dunfjeld Aagård sier at det er viktig at sørsamisk blir et dagsaktuelt språk, slik at ungdom ser nytten av å lære språket.

– Positivt for språket

– For min egen del så er det jo at man får lese litt samisk i en avis som man allikevel leser hver uke. Alt som kommer på sørsamisk er positivt for språket og for følelsen at det er et dagsaktuelt språk, sier Dunfjeld Aagård.

Landslaget for Lokalaviser, LLA, skriver i en høringsuttalelse om tilskudd til samiske aviser at pressestøtten må økes kraftig for at både den norskspråklige og samiskspråklige sameavisen kan komme ut daglig.

LLA mener også at det er viktig at støtteordninga for lulesamisk og sørsamisk blir lagt til rette slik at det blir økonomisk mulig å benytte disse språkene som del av innholdet i de aktuelle lokalaviser.

Trenger mer pressestøtte

Fra og med 2008 er Snåsa blitt en tospråklig kommune og lokalavisa Snåsningen har i forbindelse med dette startet planlegging av stoff på sørsamisk i avisa.

Men dersom lokalavisa Snåsningen skal kunne gi avistilbud på sørsamisk må rammevilkårene gjennom den nye forskriften gjøre dette økonomisk mulig.

– Vi er nødt til å kjøpe tjenestene, og det koster en del, sier redaktør for lokalavisa Snåsningen, Lothar Viem.

Håper på saker også fra andre hold

Dunfjeld Aagård tror sørsamiske tekster kan få en betydning også for sørsamer utenfor Snåsa kommune.

– Jeg håper at i tillegg til at det skrives om aktuelle ting i Snåsa på sørsamisk, så kan det også trekkes inn aktuelle samiske saker fra andre hold som skrives på sørsamisk.

Hun håper også at tekstene på sørsamisk ikke er trykkes også på norsk.

– Hvis tekstene sto på bare sørsamisk, sånn at man ikke kunne lese dem på norsk, så ville det gi en følelse av at det er et poeng, for ofte spør elevene mine hva vitsen er med språket vårt.