Hopp til innhold

Gleder seg over skrekkjoik

«Sámiid Ædnan» har en rolle i den kommende amerikanske storfilmen «The Thing».

Mattis Hætta og Sverre Kjeldsberg

Mattis Hætta og Sverre Kjelsberg sendte frysninger nedover ryggen i 1980. Nå gjør de det igjen.

Foto: NRK

Enkel tone, to små ord

Mattis Hætta fra Máze i Kautokeino kommune introduserte Norge og Europa for joik i Melodi Grand Prix i 1980, da han fremførte «Sámiid Ædnan» sammen med Sverre Kjelsberg fra Tromsø.

230 millioner

Mattis Hætta

Mattis Hætta (51).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Nå skal verdens filmelskere også få ørene opp for samenes folkemusikk. Men i motsetning til sist «Samid Ædnan» hadde et større internasjonalt publikum, er det kun for å fremkalle skrekk og gru.

I den amerikanske storfilmen «The Thing», som har en antatt prislapp på over 230 millioner norske kroner, er den folkekjære melodien del av lydsporet.

– Det er en ære at de bruker en gammel joik, sier Mattis Hætta.

Utenomjordisk

«The Thing» er en skrekkgrøsser om forskere som angripes av utenomjordiske parasitter. Åtte norske skuespillere står på rollelisten og skal fylle lerretet. Den samiske karakteren kommer fra høyttalerne.

Det er sjelden samisk folkemusikkk brukes i kinofilm annet enn når det samiske selv er et tema, som i Nils Gaups «Veiviseren» eller «Kautokeino-opprøret».

Sámiid Ædnan, samisk jord

Mattis Hætta mener «Sámid Ædnan» går igjen og igjen i mange sammenhenger, også i revyer når man ikke vil framstille samene i et fordelaktig lys.

Hollywood-bruken av joiken stiller han seg utelukkende positiv til, selv om han ikke har vært i kontakt med filmskaperne.

Må kanskje reise

– Det er bra at folk får øynene opp for samene og at vi finnes, sier Mattis Hætta, som i dag jobber som journalist i NRK Sámi Radio. Han opplever å bli kontaktet av journalister fra fjern og nær som lager forhåndsomtaler av filmen.

– Bærer det til Los Angeles og premiere?

– Vi får se. Det kan bli slik, sier Mattis Hætta.

«The Thing» beregnes å nå kinoene i 2011.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK