Hopp til innhold

– Det kjennes i hjertet

Tidligere mobbeoffer er glad for at sametingspresidenten i sin nyttårstale fokuserte på mobbingen i samiske samfunn.

Ann Mary Vuolab

Karasjok-kvinnen Ann Mary Vuolab synes det er viktig å snakke om mobbeproblematikken.

Foto: Mattis S. Wilhelmsen / NRK

– Det er et viktig tema og jeg er glad for at sametingspresidenten våger å snakke om det. Det er riktig av ham å gjøre det, sier Karasjok-kvinnen Ann Mary Vuolab.

Mobbing i samiske samfunn

I løpet av de siste årene er det avdekket flere alvorlige mobbesaker i samiske kommuner. Sametingspresident Egil Ollis egen hjemkommune, Karasjok, har vært i søkelyset ved flere anledninger.

I sin nyttårstale oppfordret sametingspresident Egil Olli (Ap) sine medmennesker å gå til kamp mot mobbingen.

– Våre barn og unge lider på grunn av mobbing, både på skolen og i fritiden. Det bekymrer meg sterkt. Derfor vil Sametinget be om at det i barnehager, skoler og hjem skapes holdninger og verdier som bidrar til en trygg oppvekst i et flerkulturelt samfunn. Vi skal være mot andre slik vi forventer at andre er mot oss, sa Egil Olli.

Sametingspresident Egil Olli

- Mobbingen bekymrer meg, sa sametingspresident Egil Olli (Ap) i sin nyttårstale.

Foto: Lasse Nils Østmo / NRK

– Viktig å snakke om det

Karasjok-kvinnen Ann Mary Vuolab mener at det er viktig at offentlige personer i det samiske samfunnet våger å snakke om mobbing.

– Jeg håper folk tar til seg det han har sagt. Jeg håper det blir endringer i det samiske samfunnet, sier hun.


Vuolab sto frem i samiske medier i fjor for å fortelle om sønnen sin som har opplevd grov mobbing på skolen over lengre tid.

– Det er skremmende å se at ingenting har endret seg siden jeg gikk på skolen, sa hun til NRK Sámi Radio da.

Les mer: – Sparket og slått av fire medelever

Vuolab har selv erfart grov mobbing ved den samme skolen som i dag sliter med et stort mobbeproblem.

– Mobbing kan ødelegge en hel familie. Det har vi opplevd, sier Ann Mary Vuolab.

Voksnes ansvar

Barneombud Reidar Hjermann har besøkt Karasjok to ganger siden i fjor vår da det ble avholdt et stort folkemøte som tok opp mobbingen.

– Det er snakk om et generasjonsproblem. Voksne må slutte å baksnakke hverandre i hjemmene. Dette fører til at ungene tar med seg fordommer til skolegården. Fra gammelt av har det vært mye baksnakking og sladring i samiske samfunn, sa barneombud Reidar Hjermann under sitt første besøk i Karasjok i vår.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK