Hopp til innhold

Gjesten skal ha nektet å betale for maten fordi Phaiwan (16) ikke er norsk

Da den unge vikaren fikk spørsmål fra kunden om hun var norsk, følte hun på et ubehag. – Jeg ble dårlig og lei meg, sier Phaiwan Moongoen.

Phaiwan Moongoen

RESPEKT: Phaiwan Moongoen (16) ønsker en gjensidig respekt mellom servitører og restaurantgjester.

Foto: Elena Junie Paulsen / NRK

En gjest på restauranten ved Hamarøy hotell på Innhavet i Nordland skal ha nektet å betale til Phaiwan Moongoen fordi hun ikke var norsk.

– Jeg satt på kontoret og gråt, forteller sommervikaren om sin egen reaksjon.

– Stygge kommentarer

Hamarøy hotell har ansatte fra elleve forskjellige land og fire kontinenter.

Hotellets daglige leder Simona-Camelia Aasjord forteller at flere ansatte i sommer har opplevd en rekke ubehagelige episoder i form av stygge kommentarer.

– Det er ondskapsfulle kommentarer med tanke på deres opphav. Enten det gjelder hudfarge eller etnisitet, sier hun.

Eier/daglig leder Simona Aasjord ved Hamarøy Hotell

LIKE VERDT: Hotellets daglige leder Simona-Camelia Aasjord sier at mobbing og rasisme ikke skal skje, fordi alle er like mye verdt.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Aasjord sier at det toppet seg for dem da en kunde nektet å betale for seg til den unge vikaren, fordi hun ikke var norsk.

– Jeg ble lei meg og var sint etterpå, skikkelig sint på den personen, og kanskje sint for ikke å være til stede og forsvare henne der og da, så derfor tenkte jeg at vi må ut i offentligheten og informere flest mulig, sier Aasjord.

Gjennom et Facebook-innlegg på hotellets side skrev hun at gjester med slik oppførsel vil bli utestengt i fremtida.

– De har ingenting å gjøre her med slike holdninger, sier Aasjord.

Innlegget har skapt et enormt engasjement, med mange kommentarer og deling på nett. Hotellet har også fått sjokoladegaver og vennlige ord fra gjester på besøk.

Les også Unge ferievikarar blei skjelt ut – hotelleigar ber vaksne skjerpe seg

Eigar av Hotel Geist Rune Vestheim Skeide

Ble dårlig og lei seg

Phaiwan er opprinnelig fra Thailand. Etter at moren giftet seg med en norsk mann, flyttet hun til Innhavet i Nordland.

Hun har jobbet som vikar på hotellet i snart et år. Dette er første gang hun opplever dårlige holdninger fra kunder.

Phaiwan forteller at en mannlig kunde ba om å få spise maten før han betalte. Hun sier at hun forklarte at eneste måten å få bestillingen inn til kjøkkenet, er ved å betale, og at han til slutt betalte med en sur mine.

Da spørsmålet om hun var norsk kom opp, kjente hun på et ubehag.

– Etterpå sa han «er du norsk». Jeg bare «woæh», hvorfor sa han det til meg. Dette er ikke bra.

Hun fortsatte å smile til tross for at hun følte seg dårlig, men klarte ikke å holde seg så lenge.

– Jeg satt på kontoret og gråt etter det, forteller Phaiwan.

– Helst betale til en norsk

En voksen ansatt som kom inn til Phaiwan og så henne lei seg, skal deretter ha gått til mannen og spurt ham hvorfor han ikke ville betale.

– Han ville helst betale til en som er etnisk norsk, sier Aasjord om hvorfor han skal ha motsatt seg å betale.

NRK kjenner ikke identiteten til mannen som skal ha uttalt seg, men hotellet har gått ut på sine Facebook-sider og tatt et oppgjør om både denne og flere andre hendelser.

Ifølge hotellets ansatte, var vedkommende en etnisk norsk, voksen mann, som var turist på stedet.

ANSATTE: Noen av de ansatte ved Hamarøy hotell.

ANSATTE: Ifølge Aasjord er de unge ansatte spesielt utsatte for dårlig oppførsel fra kunder.

Foto: Elena Junie Paulsen / NRK

– Alvorlig rasisme

Hatem Ben Mansour er fungerende daglig leder for Antirasistisk Senter. Han er tydelig på hva 16-åringen forteller at hun har opplevd.

Hatem Ben Mansour

ANTIRASISTISK SENTER: Fungerende leder i Antirasistisk senter Hatem Ben Mansour mener at opplevelsen den unge vikaren forteller om, er alvorlig rasisme.

Foto: Artur do Carmo / NRK

– Det er alvorlig rasisme.

Han tror dette kan gi konsekvenser for de enkeltpersonene som opplever dette, og at de unge kan være ekstra utsatt.

– Sesongarbeidet som er i hotell- og restaurantbransjen er ofte en av de første jobbene man har. Det kan jo være ganske ødeleggende for arbeidslivet fremover om man opplever hets og rasisme såpass tidlig. Det kan ha innvirkning på hvilke yrkesvalg folk tar, rett og slett.

– Ikke tilfeldig

Mansour sier de ofte får henvendelser om rasisme fra folk som jobber på hotell og restauranter. Han tror ikke det er tilfeldig at hotellet opplever en økning i dårlige holdninger i sommersesongen.

– Som turister er man utenfor sitt vante sted og man oppfører seg slik folk kan gjøre i kommentarfeltene. Man føler seg mer fri, rett og slett fordi man ikke blir gjenkjent.

Mansour roser ledelsen ved Hamarøy hotell fordi de er så tydelige og ikke aksepterer slik oppførsel.

Antirasistisk senter mener at man skal anmelde slike rasistiske ytringer.

Hotellet sier til NRK at de ikke ønsker å anmelde denne hendelsen, men sier at de vil gjøre det ved fremtidige hendelser hvis de kjenner til identiteten.

Moren til Phaiwan, Sulee Olsen, var ikke klar over at man kan anmelde slike saker. Hun sier at de ikke vil gjøre det akkurat nå, siden de har veldig mye annet å tenkte på.

Phaiwan og mamma Sulee Olsen.

TAKKNEMLIGE: Phaiwan (t.h.) og mamma Sulee Olsen er takknemlige over all støtte etter at saken ble gjort kjent på Facebook.

Foto: Elena Junie Paulsen / NRK

– Akkurat nå tenker vi ikke på det. Men det er dårlig gjort av mannen. Vi ble trist, veldig trist, sier Olsen.

– Må si fra

Dette var først en vanskelig opplevelse for Phaiwan.

– Først gjorde det meg trist. Det har kommet flere spørsmål om hvorfor de sa det til meg. Jeg har egentlig bare prøvd å gjøre en så god jobb som jeg kan.

Hun har kjent på god støtte i etterkant, og har kommet styrket ut av hendelsen. Hun har et klart råd til andre unge som opplever å bli dårlig behandlet på jobb.

– Det har gjort meg sterkere etterpå. Hvis vi tenker at noe ikke er bra, så må vi si fra.

Buoris! Hei!

Har du tanker om saken du har lest, eller tips til noe jeg bør se nærmere på? Gjerne skriv til meg!

Tips meg gjerne om andre saker, også.

Korte nyheter

  • Stuorradiggi jienastii boanddaid dienasáššis

    – Bohtosa birra sáhtán dadjat ahte dál livčče ášši ovdáneamen buoret guvlui, lohká Norgga boanddaidsearvvi jođiheaddji Bjørn Gimming NRK:ii.

    Stuorradiggi mearridii ahte boanddaid jahkásaš bargodiibmolohku galgá leat 1750 diimmu. Ovdal lei diet lohku 1845. Boanddaid gáibádus lei ahte dien logu galget njeaidit 1700 diibmui.

    Earret eará leat boanddat ákkastallan dan láhkai ahte ii leat rehálaš gáibidit ahte boanddat galget bargat eanet go earát, ovdalgo ožžot seamma bálkká.

    Boanddat ja eanadoalloministtar Geir Pollestad ledje maid dáhtton Stuorradikki eanetlogu sihkkarastit ahte boanddat moatti jagi geažes ožžot buoret bálkká, nu ahte boanddat eai galgga dinet unnit go earát.

    Ráđđehusbellodagat ja opposišuvdnabellodagat Norggas leat moadde beaivvi juo digaštallan boanddaid dietnasa. Seammás leat boanddat miehtá Norgga boahtán Osloi miellačájehemiide.

    Bønder
    Foto: Stine Bækkelien / NRK
  • London-musiedja sáme dájdav oasstá

    Les på norsk.

    Nasjåvnålasj musiedja ådåájggásasj dájddaj Storbritannian, Tate Modern London, la sáme ja inuihtta dájdav oasstegoahtám.

    Dav almot Artnews næhttabielenis.

    Dálla ájggu fåndav ásadit mij niellja jage ájgegávdan galggá nuorttaguovlo dájddaoasstemijt ruhtadit.

    – Veneziabiennalen jage 2022 maŋŋela la berustibme lassánam sáme dájddaj, javllá direkterra Nasjåvnålasj musiedja Oslon Karin Hindbo næhttabælláj.

    Tate Modern almot vuostasj sáme dájdav mav li oasstám, la Outi Pieskia dájdda «Guržot ja guovssat/Spell on You!» (2020). Sån la dán tjadá vuostasj dájddár gæssta musiedja l dájdav oasstám.

    Pieski dálla vuosádallá ietjas dájddagijt Tate St. Ivesan Cornwallan. Pieskia dájdda vuoseduvvá Tate St. Ives musiejan moarmesmáno 6. bæjvváj.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli
  • NRK gáldut: Sivertsen Næss nammaduvvo guolástusministtarin

    NRK dieđuid mielde nammaduvvo jáhkkimis Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji, Marianne Sivertsen Næss, ođđa guolástusministtarin. Dasto lea NRK ožžon dihtosii ahte dálá guolástusministtar, romsalaš Cecilie Myrseth, gis nammaduvvo ealáhusministtarin.

    Moadde beaivvi dassá beakkehii ahte stáhtaministtar Jonas Gahr Støre dáhtošii dálá ealáhusministara, Jan Christian Vestre, ges dearvvašvuođaministtarin.

    Ráđđehusas gártet molsašumit go bargiidbellodaga Ingvild Kjerkol gieskat bákkus fertii geassádit stáhtaráđđin.

    Nu son gárttai go guorahallan lea čájehan ahte su masterčálus Nord universitehtas, sulastahttá menddo olu čállosiid maid earát ovdal leat čállán ja almmuhan.