Gjennom urfolkssamarbeid skal verdifull kunnskap overleve

Ved å utveksle erfaringer kan de hjelpe hverandre.

– Det er mange paralleller mellom samisk kultur og samisk lære og historier til Anishinaabe, der jeg bor. Det er mange likheter i våre kulturer.

Direktør for språk og kultur, Wayne Valliere (Minogiizhig).

Valliere var en av urfolkrepresentantene fra Anishinaabe-folket som nylig reiste til Snåsa.

Han har i mange år kjempet for å ta tilbake, ta vare på og føre videre deres tradisjonelle kunnskap.

Han og de andre var der som en del av et samarbeidsprosjekt mellom Nord Universitet og University of Wisconsin-Madison.

Målet er å føre sammen urfolk så de kan sammenligne historier, dele erfaringer og kunnskap med hverandre.

Gjennom å lære fra hverandre kan kulturene styrkes.

Valliere tok med seg to tradisjonelle håndverk til Snåsa, som i mange generasjoner har hatt en viktig betydning for Anishinaabe-folket.

Elevene ved Åarjelsaemiej skuvle fikk lære seg å lage «Dreamcatchers», eller drømmefangere.

Historien om drømmefangerne

For lenge siden var det en mystisk gammel dame som var veldig mektig. Hun tok seg av barn av alle aldre.

Etter hvert begynte stammen å vokse, og folk begynte å migrere til steder så langt unna, at hun ikke lengre kunne beskytte alle barna.

Åndene kom til henne med en drøm og fortalte at hun måtte lage disse drømmefangerne, og lære det videre til kvinnene.

Drømmefangerne beskytter barna mot onde ånder.

Drømmefangeren henges opp i vinduet og filtrerer drømmene, og lar bare de gode drømmene passere gjennom. De onde drømmene fanges i nettet, og blir brent opp av solen.

De er også beskyttelse mot onde ånder som kan skade barn med sykdom.

– Elevene syntes det var artig. De har hatt en god forberedelse før vi dro hit, ved å snakke om drømmefangeren og se det i forhold til det samiske.

Pensjonistlærer ved Åarjelsaemiej skuvle, Anne Lise Dunfjeld.

Senere fikk flere lære seg å lage «Fish-decoy», som er en liten fisk lagd av tre.

Med en tråd kan man bevege på den i vannet så den ser ut som en levende fisk. Denne lokker til seg de store fiskene, som de fanger med spyd.

Å bruke en «fish-decoy» er veldig effektivt.

Her står Valliere med en fisk han har fanget med spyd, ved hjelp av en av trefiskene.

– Jeg tror at urfolk over hele verden har et behov for å møtes. Vi har ganske mye like utfordringer.

Direktør ved Saemien Sijte, Birgitta Fossum.

Likhetene er knyttet til kulturell identitet og det å ta tilbake kulturen.


Vi har også en del felles utfordringer med myndigheter som kanskje ikke vil det samme som oss. Og som innkrenker på urfolks rettigheter, sier Fossum.

– Mye av det vi forteller fra samisk kultur, det kjenner de igjen fra sin egen tradisjon også.

Direktør Birgitta Fossum

Fra USA kom Wayne Valliere, lærlingene Spencer Smith og Michael Cisneros og professor Thomas Dubois.

Her står de sammen med ansatte ved Saemien Sijte, med et felles mål om ta vare på og føre videre sine kulturer.

– Under koloniseringen ble alle verdiene som urfolk hadde definert som ubrukelig. Veien til å endre den holdningen er å bringe dem tilbake.

Thomas Dubois, professor ved University of Wisconsin-Madison i USA.