Hopp til innhold

Gir sine siste poeng som internasjonal hoppdommer

Han dømmer i dag sitt siste internasjonale hopprenn i Klingenthal, Tyskland. – Den dagen måtte komme når jeg også må slutte, sier han.

Anton Dahl

Anton Dahl som dommer i Geithus.

Foto: Privat

– Jeg dømmer «på overtid», fordi jeg sluttet som dommer i World Cup da jeg fylte 60 år, for når man fyller 60, så må man slutte, sier Anton Dahl.

Anton Dahl har vært hoppdommer siden begynnelsen av 1970, og han har vært internasjonal hoppdommer siden 1992. Han sier at spesielt å være i Klingenthal i dag.

– I fjor på denne tiden, fikk jeg en morsom telefon. Selveste Walter Hofer, som er sjef for skihopping og kombinert, ringte til meg og ba meg om å være dommer under Eurosport Sommer Grandprix hoppfinale i Klingenthal, som er i dag. Så det var veldig morsomt og spesielt at jeg får lov å være dommer her, sier han på telefon fra Tyskland.

Kommer til å savne stemningen

Anton Dahl forteller at kommer til å savne stemningen og alle menneskene, når han nå ikke skal dømme flere internasjonale renn.

– I går kveld hadde vi en liten middag, hvor det ble nevnt hvor mange år jeg har vært dommer. Og jeg må si at jeg kommer til savne stemningen som er under internasjonale hopprenn. Jeg kjenner de fleste innen hopp, og akkurat nå kommer jeg fra den norske og tyske hoppboden, hvor jeg kjenner de fleste hopperne. Så vi er som en stor familie, sier han.

Anton Dahl forteller at han ikke blir uten jobb, selv om han nå slutter som internasjonal hoppdommer.

– Selv om jeg nå slutter som dommer, så har jeg veldig mye å gjøre. Jeg går på ski om vinteren, og jeg bruker å dømme foran tv-en når det er hopprenn. Jeg måler også lengde når det er hopprenn i Vikersund og Holmenkollen, til det er jeg ikke gammel for. Så jeg har mer en nok å gjøre, jeg er ikke redd for at jeg blir uten jobb, sier han.

Anton Dahl forteller at han fortsatt kan være dommer under nasjonale renn.

– Jeg kan fortsatt være dommer under nasjonale renn, der kan jeg være hoppdommer til jeg er så gammel at jeg ikke husker noe eller til jeg ikke klarer å gå opp trappene mer, flirer han.

Dømt mange internasjonale renn

Anton Dahl kan ikke trekke frem enkelte renn når han skal beskrive det største han har opplevd som dommer, men han sier noe av det største er å være dommer under den Tysk/Østerrike hoppuken.

– Noe av det største som man kan oppleve som dommer, er å være dommer under den Tyske/Østerrikske hoppuka, og jeg har vært dommer under den uken. Jeg har også vært dommer mange ganger i Holmenkollen og Lahti, under VM i skiflyging har jeg også vært dommer. Så jeg har opplevd mye, og jeg har vært så heldig at jeg har hatt en hobby der jeg har kunnet reise mye, og også tjent litt penger, sier han.

Til slutt forteller Anton Dahl at han skal ikke slutte som dommer, selv om han ikke dømmer internasjonale renn mer.

– Jeg skal fortsette å være dommer, jeg slutter ikke å være hoppdommer selv om jeg ikke kan være med internasjonalt. Walter Hofer sa i går til meg at han kanskje tar kontakt igjen med meg angående en litt annerledes jobb enn å være dommer, og det er jeg veldig klar for. Og jeg har invitert han til Kautokeino, for man må jo kontakten med dem som jobber innen internasjonal hoppsport, sier Anton Dahl til slutt.

Korte nyheter

  • Nettstedet samehets.no er åpnet

    Sametinget åpnet i dag nettstedet samehets.no som skal være til hjelp for dem som opplever samehets.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto fortalte at undersøkelser viser at hver fjerde kommentar på sosiale medier om samer er hetsende.

    Politidirektoratet har vært med på utviklingen av veilederen, og avdelingsdirektør Bjørn Vandvik sier at det er få anmeldelser til politiet som handler om samehets.

    – Vi opplever at det veldig mange som ikke melder fra av ulike grunner, og det er målet vårt med veilederen, sier Vandvik.

    Veilederen er på sør-, lule- og nordsamisk og på norsk, og der finner man informasjon om hvem man kan kontakte med spørsmål om samehets og rasisme.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Neahttabáikkis sáhttá válljet dan giela mii alcces heive; lulli-, julev- dahje davvisámegiela, dahje dárogiela.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum