Hopp til innhold

Krever gransking av tapstall

Reindriftsnæringens søknad om rovdyrerstatning er nok et svindelforsøk mot staten, mener Norges Miljøvernforbund.

Reinkadaver

Illustrasjonsfoto.

Foto: Erik Ropstad

Reinsdyrnæringen gir rovdyra skylden for reindøden på Finnmarksvidda som egentlig skyldes ødelagte reinbeiter. Norges Miljøvernforbund tror ikke på tallene.

Leder i forbundet Kurt Oddekalv, krever nå en gransking av de oppgitte tapstallene.

Dette kom fram under en radiodebatt der han drøftet temaet sammen med lederen i Norske Reindriftsamers Landsforbund, Nils Henrik Sara.

Norges Miljøvernforbund (NMF) er ikke overrasket over at reindriftsnæringen nok en gang har gitt rovdyrene skylden for at nærmere 50 000 reinsdyr har gått tapt på Finnmarksvidda.

NMF erkjenner at rovdyr tar reinsdyr, men ikke det antallet som reindriftsnæringen påstår. Næringen skylder på rovdyrene for å forsøke å skjule en langt alvorligere sak, nemlig ødelagte reinbeiter og sultedød.

– Omfattende dyreplageri

Reindriftsnæringen har i mange år slitt med for stort reintall og for dårlige beiter. Reindriftsnæringen har til nå nektet å innse at den eneste løsningen på problemet er å redusere reintallet, men næringens grådighet har ført til at ingen ønsker å bidra til å redusere reintallet, skriver NMF på sine nettsider.

Dette har ført til et omfattende dyreplageri på vidda med avmagrede reindyr og en sikker sultedød for et stort antall reinsdyr hvert år.

NMF kan ikke se noe grunnlag for å diskutere tap av rein til rovdyr på Finnmarksvidda før reintallet er kraftig redusert.

NMF ser på årets søknad om rovdyrerstatning fra reindriftsnæringen som nok et svindelforsøk mot staten der reindriftsnæringen ønsker å få dekt sine tap som følge av ødelagte reinbeiter gjennom rovdyrerstatningen.

NRL tar det helt med ro

NBRa jođiheaddji Nils Henrik Sara

NRL leder Nils henrik Sara.

Foto: NRK Sámi Radio / NRK

Leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), Nils Henrik Sara tar Oddekalvs påstander om svindel med stor ro. Han regner med at tallene blir dokumentert i nær framtid.

– Det pågår nå en forskning i regi av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), og foreløbige resultater viser at det finnes langt flere rovdyr enn det forskerne tidligere har antatt, sier Sara.

Sara avviser også koplingen mellom dårlige beiter og rovdyrtap.

– Det stemmer at vi sliter med dårlige beiter på grunna av for høyt reintalli Finnmark, men der er noe det jobbes med, sier NRL-lederen.

– De kan granske så mye de vil, for vi har vårt på det tørre, sier Sara til NRK Sápmi.

Det Sara derimot frykter, er at slike påstander som Norges Miljøvernfornbund jevnlig slenger ut, fører til at folk blir enda mer skeptiske til næringa.

Korte nyheter

  • Henlegger anmeldelse av reinbeitedistrikt

    I august anmeldte Høyre i Hammerfest reindriften for det partiet mener er manglende tilsyn av reinsdyr i Hammerfest.

    Nå har politiet henlagt anmeldelsen mot reindriften i Hammerfest.

    – Bakgrunnen for henleggelsen er politiet ikke har hjemmel til å kunne straffeforfølge brudd på reindriftsloven §28, før eventuelt reindriftsstyret eller statsforvalteren har gitt reindriftsutøverne pålegg om å drive tilsyn i henhold til reindriftsloven, sier påtaleleder i politiet, Morten Daae.

    I politiets gjennomgang av saken ble det slått fast at Hammerfest by ikke er et reinbeiteområde.

    – Men dersom reindriftsutøver ikke følger opp og har nødvendig tilsyn i henhold til reindriftsloven, så er det en rekke ting som må formelt prøves før det politiet har hjemmel til å gi eventuelle bøter.

    Daae forteller videre at reindriftsstyret og eller Statsforvalteren kan gi pålegg og dersom disse påleggene ikke følges opp, kan de gi tvangsmulkt, først etter dette er prøvd ut kan eventuelt politiet straffe en reindriftsutøver som ikke har rettet seg etter reindriftsloven.

    – I dette tilfellet er ikke disse tingene prøvet og på bakgrunn av dette har politiet henlagt saken.

    Reinsdyr i Hammerfest sentrum
    Foto: Sunniva Hadland Bøthun / NRK
  • Valgmanntallet i sør har økt med 991 personer

    Fra 2021 til 2023 har Sametingets valgmanntall økt med 2.943 personer.

    Sametingets valgmanntall er teller 23.488 personer.

    Det melder Sametinget i en pressemelding.

    – Jeg er fornøyd med at valgmanntallet øker. Dette viser at folk er engasjert og ønsker å delta i sametingsvalget, sier plenumsleder Tom Sottinen (Bb/Ap) i pressemeldingen.

    Det velges 39 representanter til Sametinget.

    Samtlige 39 mandater til Sametinget skal fordeles på valgkretsene. Antall manntallsførte i valgkretsen per 30. juni 2023 bestemmer mandatfordelingen ved neste sametingsvalg i 2025.

    Ávjovárri valgkrets har i valgperioden 2021–2025 syv mandater, men mister neste valgperiode ett mandat til Sør-Norge valgkrets, som denne valgperioden har seks mandater.

    Ávjovárri valgkrets består av kommunene Karasjok, Kautokeino og Porsanger. 30. juni 2023 var det registrert 3.904 personer i valgmanntallet i kretsen, som er en økning på 135 personer siden 2021.

    Valgperioden 2025–2029 har Ávjovárri valgkrets seks mandater og Sør-Norge valgkrets har syv mandater.

    Sør-Norge valgkrets er per 30. juni 2023 den største valgkretsen med 5268 personer i valgmanntallet.

    Valgmanntallet i Sør-Norge har økt med 991 personer siden 2021.

    Sør-Norge valgkrets består av en del kommuner i Møre og Romsdal og Innlandet fylker, samt fylkene Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark, Viken og Oslo.

    Tom Sottinen
    Foto: Johan Ánte Utsi / NRK
  • Ávjovárri massá mandáhta Lulli-Norgii

    Sámedikki válgajienastuslohku lassána ja dál leat 23 488 olbmo jienastuslogus. Ođđa logut čájehit ahte mandáhtajuohku rievdá boahtte válgaáigodagas, Ávjovári válgabiire massá mandáhta Lulli-Norgga válgabiirii.

    Dát bohtet ovdan preassadieđáhusas Sámedikkis.

    Áigodagas 2021-2023 lea Sámedikki válgajienastuslohku lassánan 2943 olbmuin, ja geassemánu 30. beaivvi 2023 ledje jienastuslogus 23 488 olbmo.

    – Lean duhtavaš go jienastuslohku lassána. Dát čájeha ahte olbmuin lea beroštupmi ja dáhttu searvat sámediggeválgii, dadjá dievasčoahkkinjođiheaddji Tom Sottinen (Bb).

    Sámediggái válljejuvvojit 39 áirasa. Buot Sámedikki 39 áirasa galget juogaduvvot válgabiirriide. Galle olbmo leat válgabiirres jienastuslogus geassemánu 30. beaivvi 2023 mearrida áirrasjuogu boahtte sámediggeválggas 2025:s.

    Ávjovári válgabiirres leat válgaáigodagas 2021-2025 čieža mandáhta, muhto massá boahtte válgaáigodagas ovtta mandáhta Lulli-Norgga válgabiirii, mas leat guhtta mandáhta dán válgaáigodagas. Ávjovári válgabiirres leat Kárášjoga, Guovdageainnu ja Porsáŋggu gielddat. Geassemánu 30. beaivvi 2023 ledje válgabiirres 3904 olbmo čálihan iežaset jienastuslohkui, mii lea 135 olbmo lassáneapmi jagi 2021 rájes.

    Válgaáigodagas 2025-2029 lea Ávjovári válgabiirres guhtta mandáhta ja Lulli-Norgga válgabiirres čieža mandáhta.

    Lulli-Norgga válgabiire geassemánu 30. beaivvi 2023 loguid mielde stuorámus válgabiire, go das leat 5268 olbmo jienastuslogus. Lulli-Norgga jienastuslohku lea lassánan 991 olbmuin 2021 rájes.

    Lulli-Norgga válgabiirres leat muhtun gielddat Møre ja Romsdal ja Innlandet fylkkain, ja dasto Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold ja Telemark, Viken ja Oslo fylkkat.

    Karasjok og Sametinget bilde tatt fra lufta.
    Foto: Benjamin Fredriksen